Mange år med ventetid for å bygge solkraft: – Mer eller mindre «helvete»

Mange år med ventetid for å bygge solkraft: – Mer eller mindre «helvete»

Norge skriker etter kraft. Men gründere som vil bygge mindre solkraftanlegg blir møtt med byråkratisk motstand.

FORTVILET: Ove Helgesen (57) fortviler over å ikke få tillatelse til å bygge et solkraftanlegg over Vikersund etter mange år med prosjektering.

Vi rapporterer fra Vikersund og Hønefoss

Publisert 01.03.2023, kl. 15.07

419.5 ppm1,5-gradersmålet+1.05 °CLes mer  om klima

– Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier Ove Helgesen (57) bak PC-skjermen mens han ser på et brev fra Modum kommune.

Den daglige lederen i Hydropower AS har nettopp fått utsatt planene om en solcellepark i et gammelt hogstfelt og en åker utenfor Vikersund. Igjen.

– Det er helt sjukt, helt absurd, sier den energiske mannen mens han drar hendene over det lange grå håret. Det er nesten så han letter fra stolen av frustrasjon.

Ove viser blant annet til Energikommisjonens rapport, som ber om en 33-dobling av solkraft i Norge innen 2030.

(Fra venstre) Torvald, Ove og Lars studerer et brev fra Modum kommune på jordet der de vil bygge solcelleanlegg utenfor Vikersund.

Samtidig opplever Ove at planene om å bygge solcelleanlegget, med en kapasitet på 2,25 megawatt, blir motvirket på flere nivåer. Av administrasjonen i kommunen, og av Statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Det har vært mer eller mindre «helvete» fra dag 1, sier Ove mens han rister på hodet.

Alt er grundig tilrettelagt, forklarer Oves høyre hånd, Lars Røken (35), som tar seg av søknadsprosessen.

– Vi har vært gjennom alt, sier Lars.

– Det er ikke noe luftslott vi driver med, sier Ove.

• Hydropower har en avtale med tomtens eier, bonde Torvald Hovde Saastad, om å få leie arealene solcelleanlegget skal monteres på i 25 år.

• Alt utstyret, til en verdi på 10 millioner kroner, er kjøpt inn. Det ligger i snøen oppe på jordet.

• Solparken skal brukes som beiteområde for sauer i en kombinasjonsløsning. Sauene er allerede avlet opp.

• Strømmen fra anlegget i en ladestasjon til elbiler, og til å produsere hydrogen.

Kommunen: – Kan ikke bygge på dyrka og dyrkbar jord

Kommunen og statsforvalteren viser derimot til at arealet Ove, Lars og Torvald har lyst til å bygge på er produktiv jord og dyrka jord. For å få lov til å omdisponere arealet må de få dispensasjon. Det er her det butter.

«Den faglige vurderinga til kommunen er fortsatt at dyrka og dyrkbar jord skal forbeholdes matproduksjon. Den dyrkbare jord er «reserven vår», og må heller ikke bygges ned» skriver landbrukskontoret i Modum kommune i sin foreløpige vurdering 17. februar.

Spesifikt dreier det seg om jordlovens §9, der det heter at «Dyrka jord må ikke brukast til formål som ikke tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at ho ikke vert egne til jordbruksproduksjon i framtida….»

Ove ser på en SMS fra Torvald på kontoret i Mjøndalen, som også er Nedre Eikers eldste hus, et trehus bygget i 1645.

Det er det siste i en rekke negative tilbakemeldinger, utsettelser og avslag. Prosjektet har de holdt på med i snart to år, og det kan hende det aldri blir noe av. Til tross for at Norge skriker etter mer grønn kraft.

Men Ove er likevel optimistisk.

– Det er nok sånn han er skrudd sammen, sier Lars mens Ove løper frem og tilbake i det gamle trehuset som er deres kontor, og leter etter dokumenter.

Og Hydropower er ikke alene.

Anlegget i Vikersund konkurrerer med flere andre om å bli Norges første, og dermed største, bakkemonterte solcelleanlegg.

Allikevel er den planlagte parken liten, med et areal på kun 11 dekarer. Til sammenlikning er det planer om et anlegg i Seval skog utenfor Gjøvik, med et areal på 1200 dekarer.

Noen kilometer unna, i en annen del av Tyrifjorden, er det noen andre solgründere som møter veggen.

Fossen Utvikling vil lage Norges mest miljøvennlige boligutbygging på Tanberghøgda over Hønefoss.

Frederik, Bjørn og Tom fra Fossen utvikling står over ravinedalen der de vil bygge solcelleanlegg.

I Hønefoss er det Fossen Utvikling som vil bygge et bakkemontert solcelleanlegg på 0,5 MW.

Planen er at boligene i utbyggingen skal være selvforsynt med solkraft og batteri.

– Vi er et av de første prosjektene som ligger an til å faktisk nå målene i Parisavtalen, sier Frederik Skarstein (55), daglig leder i Fossen.

Frederik Skarstein, daglig leder i Fossen Utvikling, ser utover Tanberghøgda.

Han synes prosessen har vært krevende.

– Det er som å se på en malt vegg tørke, sukker han.

Problemet for Fossen er at de vil bygge solcelleanlegget i en leireravinedal, som er et beskyttet naturområde.

Ravinedal på Tanberghøgda der Fossen Utvikling vil bygge solcelleanlegg.

«Med utgangspunkt i at leireraviner er en landskapsform som er vurdert som truet (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2018, og er naturområder hvor det foregår naturlige prosesser med erosjon og endring av terreng og landskap over tid, vil vi fraråde å ta i bruk slike områder til utbygging», skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken i en høringsuttalelse om saken.

– Men prosjektet vil berøre kun 1,5 prosent av ravinedalene i området. Dessuten er det en veldig liten inngripen å montere disse panelene. De festes med jordskruer, som kan løftes ut når anleggets levetid er over, forklarer Bjørn Skoglund (62), som er prosjektleder for energiparken.

Prosjektleder for energi i Fossen Utvikling i Hønefoss, Bjørn Skoglund (62).

Allikevel mener Statsforvalteren i Oslo og Viken og Viken fylkeskommune at anlegget ikke kan bygges. De mener at reguleringsplanen for området i så fall må endres.

– Jeg tror det hele handler om uvitenhet, sier Tom Pedersen (57), prosjektleder for utemiljø. Han viser til at hverken Statsforvalteren eller fylkeskommunen har besøkt tomten.

Sjefsforsker for solkraft ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Erik Marstein, er godt kjent med utfordringene solkraftgründerne møter.

Erik Marstein ved IFE sier EU kan ha en god løsning i å lage forhåndsgodkjente kategorier for arealer der solcelleanlegg kan bygges.

– Landeier kan være positiv, kommunen kan være positiv, og så sier Statsforvalteren allikevel at det ikke er greit. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er en frustrerende prosess, sier Marstein.

Han sier det er spesielt vanskelig å bygge bakkemonterte anlegg.

– Da trenger man areal, og der det er lettest og billigst å bygge ut er det ofte størst konfliktpotensial. Flate arealer nær infrastruktur er som regel landbruksareal, skog eller friluftsområder.

Marstein håper disse tidlige prosjektene vil legge føringer for fremtidige utbygginger:

– Det er vondt og vanskelig å være tidlig ute. Vi i bransjen er redde for å gå på en smell som vindkraft har gjort. Du trenger ikke mange saker der noen hensyn blir brutt før det blir en brå stopp i alle utbygginger. Samtidig er det veldig lett å finne konfliktfrie løsninger som solkraft på tak.

Frederik Skarstein har invitert klima- og miljøminister Espen Barth Eide til å besøke det prosjekterte anlegget på Tanberghøgda.

Utstyret til solcelleanlegget på Tanberghøgda er kjøpt inn. Solceller verdt 4 millioner kroner ligger på lager og støver ned.

– Jeg har veldig tro på dette prosjektet, sier Frederik.

Utstyr til solcelleanlegg ligger på lager i Hønefoss.

– Vi er jo miljøvernere. Hvis vi får til dette prosjektet, så kan vi vise at det er mulig å løse Norges kraftmangel på en grønn måte, forklarer Frederik mens han viser frem tomten.

Både han og Ove i Vikersund etterlyser klarere direktiver fra regjeringen til kommunene, statsforvalteren, og fylkeskommunen.

Også Modum kommune er enig i det.

– Vi har et sterkt håp om at det snart kommer mer nøyaktige rikspolitiske retningslinjer på dette, særlig fra Landbruksdirektoratet, skriver teknisk sjef i Modum, Harald Silseth til NRK.

– De burde lage en egen ordning for å hjelpe de som vil bygge ut solcelleanlegg. Eller i det minste instruere kommunene, statsforvalteren og fylkeskommunen om at dette er noe vi må prioritere, sier Frederik.

– Vi vil gjerne at klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sender et klart direktiv til kommunene, sier Ove, oppspilt.

– Nå har han vært i Canada og skrytt mye av den nye naturavtalen. Så kommer han hjem, og gjør ingenting for å sette det i verk. Dette er jo en løsning som er skånsom for naturen og klimaet, understreker han.

Både Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet viser til Kommunal og distriktsdepartementet i denne saken. Her er svaret fra statssekretær Kjersti Bjørnstad i sin helhet:

Som hovedregel må et tiltak alltid være i samsvar med arealplan. Dette er viktig for at kommunen bedre skal kunne styre arealbruken, og for å sikre at arealdisponeringsspørsmål blir behandlet gjennom grundige planprosesser.

Departementet arbeider kontinuerlig med å forbedre og effektivisere planprosesser og byggesaksbehandling, samt forenkle regelverket i plan- og bygningsloven. I 2017 ble det blant annet innført enklere regler for endring av reguleringsplan.

Det finnes veiledning til disse reglene i departementets lovkommentar til plan- og bygningsloven og i reguleringsplanveilederen. Der finnes også veiledning om dispensasjonsbestemmelsen.

LES MER: