Har du noen gang sett denne seddelen?

Har du noen gang sett denne seddelen?

Det finnes 7,5 millioner tusenlapper i omløp, men NHO mener vi bør gjøre som Danmark og skrote vår mest verdifulle seddel. Årsaken er at den stort sett brukes av kriminelle.

De fleste vi møtte på universitetsområdet i Stavanger, hadde ikke holdt en tusenlapp før.

– Tja. Er det kanskje den seddelen med en torsk på? Nei, det er vel femhundrelappen?

Vi er på universitetsområdet i Stavanger og har akkurat spurt Per Henning Uppstad om han vet hvordan tusenlappen ser ut.

– Den har jeg faktisk aldri sett før, sier Uppstad når han får en tusenlapp i hånden.

Motivet på tusenlappen er en bølge på åpent hav. Blant lovlydige nordmenn er etterspørselen i en bølgedal.

Han er ikke den eneste som sliter med spørsmålet.

– Hvordan den ser ut? Ehh, lilla?

Nina Nielsen blir også overrasket når hun får se et eksemplar av den mest verdifulle seddelen.

Når vi ser på hvilke scenarioer som vil påvirke folks betalingsmuligheter, så er ikke kontanter løsningen på disse

– Oj. Jeg trodde det var bilde av en person på seddelen, sier hun.

Danskene droppet tusenlappen i juni, men det er ingen planer om å gjøre noe tilsvarende i Norge.

Den nåværende tusenlappen ble gyldig 14. november 2019, og ifølge Norges Banks årsrapport er det rundt 7,5 millioner tusenlapper i omløp.

Tusenlappen blir stadig mindre tilgjengelig for vanlige folk. Så hvor er egentlig de norske sedlene verdt 7,5 milliarder kroner?

– Vi mener tusenlappen bør skrotes fordi den primært brukes av kriminelle og ikke vanlige forbrukere, sier administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel.

Administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel.

Han syns det er bekymringsfullt at Norge har så mye kontanter i omløp når de aller fleste bruker digitale betalingsløsninger.

Ifølge Einan smugles tusenlappene over landegrensen og blir hvitvasket.

Det bekrefter Økokrim-sjef Pål Lønseth, som mener tusenlappen bør pensjoneres.

I arbeidet med denne saken ønsket vi å ta bilde av en tusenkroneseddel. Dette kan sikkert gjøres enklere, men slik var prosessen:

– Vi vet at en stor andel av kontantbeholdningen i Norge i dag benyttes i den kriminelle økonomien, slår Økokrim-sjef Pål Lønseth fast.

Sedler kan ikke spores og er anonyme. Ifølge Lønseth gjør det sedlene 1000 og 500 særlig attraktive når kriminelle skal hvitvaske penger.

I mars 2004 beslagla tollerne ved Ørje 1,4 millioner kroner. De vakuumpakkede seddelbunkene var gjemt i en pakke med bleier.

– Ved oppbevaring eller transport trengs det også færre sedler enn dersom de kriminelle bruker 500- eller 200-lapper, sier han.

Ifølge Økokrim ble det i perioden 2018–2022 registrert mer enn 40 milliarder kroner inn til Norge, mens det ble registrert snaut 4,3 milliarder kroner ut av landet.

Store mengder kontanter fraktes ulovlig ut av Norge og de andre nordiske landene, viser flere rapporter.

Et eksempel brukt av økokrim: Dersom det går ut 10 milliarder kroner ut fra Norge på ett år, tilsvarer det 27.400 tusenlapper hver dag. En seddel veier ca. ett gram, og dette tilsvarer 27,4 kilo hver dag. Evt. ca. 55 kilo 500-lapper.

Det vil ofte være enklere å hvitvaske penger i land der kontanter vekker mindre oppmerksomhet enn i Norge.

Mye kontanter blir vekslet i Midtøsten. Noen land er attraktive fordi personer og virksomheter ikke trenger å oppgi informasjon om pengenes opprinnelse og heller ikke vil bli stilt strafferettslig ansvarlig for penger som stammer fra kriminalitet.

Profesjonelle hvitvaskere tilbyr tjenester mot at de får en mindre prosentandel av beløpet som skal hvitvaskes. De frakter enten kontanter ut av landet eller benytter kurerer.

I trusselvurderingen for 2025 er også politiet tydelige på hvor kontantene er,

Politiet peker også på at kontanter brukes svært lite i de nordiske landene sammenlignet med resten av verden.

«Like fullt er kontantbeholdningen i de nordiske landene omfattende, og det er i hovedsak de høye valørene som er etterspurt», står det i trusselvurderingen.

Økokrim-sjef Pål Lønseth mener tusenlappen bør fjernes.

Beredskap er en viktig årsak til at det finnes kontanter i samfunnet. Dette er knyttet til sårbarhet rundt digitale betalingstjenester.

En annen årsak er såkalt finansiell inkludering.

Lønseth ser behovet for noe kontanter, men mener dette kan ivaretas uten tusenlapper.

Sedlene i omløp har en samlet verdi på 34,3 milliarder kroner. Slik er seddelfordelingen:

Totalt 111,7 millioner sedler.

– Vi har vanskelig for å se at det i dag skal være et legalt behov å ha en kontantbeholdning som er like stor som for 30 år siden, sier han, men presiserer at samme mende kontanter er mindre verdt nå enn før.

Lønseth peker på at stadig flere betalinger skjer digitalt, og statistikken viser at det stemmer.

Har du noen gang holdt en tusenlapp? Ja Nei Vet ikke Ja, men bare den gamle tusenlappen Vis resultat

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Det er Norges Bank som bestemmer hvilke sedler vi skal ha. Norges Bank vil ikke kommentere Økokrim og NHO sine uttalelser om at tusenlappene i hovedsak benyttes av kriminelle.

Kommunikasjonsrådgiver Helene Megaardopplyser at det ble gjort en grundig vurdering da dagens sedler ble introdusert i 2017–2019. Konklusjonene var at 1000-kroneseddelen skulle være med.

– Kontanter har fremdeles en viktig rolle i betalingssystemet, og er særlig viktig av beredskapshensyn og for å bidra til finansiell inkludering, skriver hun.

Både Økokrim og Vegard Einan i NHO mener samfunnet trenger kontanter, men de kjøper ikke argumentet om at tusenlapper er viktig for beredskap.

– Tusenlappen er veldig lite praktisk å bruke enten det er i krise eller for å kjøpe vaffel på et turnstevne, sier Einan.

Les også: Norske kontanter blir funnet på vekslingskontor i Syria

Eivind Gjemdal er administrerende direktør i Bits. Han mener kontanter ikke har en viktig rolle i beredskap og viser til en grundig gjennomgang av DSB sine krisescenarioer.

– Når vi ser på hvilke scenarioer som vil påvirke folks betalingsmuligheter, så er ikke kontanter løsningen på disse. Dersom for eksempel butikkene ikke har tilgang på strøm, vil ikke dørene åpnes eller et kassaapparat fungere, sier Gjemdal.

Vi mener tusenlappen bør skrotes fordi den primært brukes av kriminelle og ikke vanlige forbrukere.

Han mener banknæringen gjennom BankAxept allerede har gode systemer. Dermed skal innbyggerne kunne kjøpe nødvendige varer i opptil syv dager selv om strømmen og internett er borte.

– Vi må ha noe kontanter i samfunnet, men jeg mener vi bør ha mindre kontanter enn i dag og at tusenlappen bør avskaffes, sier han.

I likhet med Økokrim og NHO, mener Gjemdal at kriminaliteten også er et viktig argument for å begrave tusenlappen.

– Vi bruker enormt mye penger og ressurser på å hindre hvitvasking, og ett bidrag i kampen mot kriminalitet er å ta ut den høyeste seddelverdien, sier han.

Det smugles hvert år milliarder av norske kroner ut av landet. De mest populære sedlene er 1000 og 500. Her fra et narkotikabeslag i Øst politidistrikt.

30. november 2023 annonserte den danske sentralbanken at tusenlappens tid var forbi, og 31. mai i år var fristen for å bruke seddelen eller sette den inn på konto.

Hovedårsaken til avgjørelsen var at det ikke var etterspørsel etter seddelen.

– Av 21 millioner sedler i omløp, fikk vi tilbake 20 millioner. Vi har trykket opp litt mer femhundrekronesedler, men den totale verdien av sedler i omløp er nå 18 milliarder kroner lavere enn da vi hadde tusenlappen, sier Niels Kaas, hovedkasserer og sjef for kontantforsyningen i Danmarks nasjonalbank.

Norges Bank svarer at deres vurdering om å beholde tusenlappen tar utgangspunkt i norske forhold.

Den danske sentralbanken mener beredskapen fortsatt er ivaretatt, og i vårt naboland oppfordres innbyggerne til å ha 250 kroner per person i kontanter.

For øvrig viser den danske sentralbanken også til at de nevnte offline-funksjonene på betalingsterminaler er viktigere enn kontanter i en beredskapssituasjon.

Norges Bank har råd for egenberedskap, men den inneholder ingen konkret anbefaling om mengde kontanter.

Tilbake på universitetsområdet i Stavanger er det ingen vi snakker med som eier en tusenlapp.

De fleste har ingen eller veldig lite kontanter hjemme, og de har heller ikke tenkt at det er nødvendig som beredskap.

Likevel syns flere det sitter langt inne å skrote tusenlappen.

– Jeg syns egentlig det skal være opp til folk om de vil bruke tusenlappen, sier Ådne Solbjørg-Torgersen.

Ådne Solbjørg-Torgersen mener tusenlappen bør få leve videre.

LES MER:            ©NRK.NO