Tok syv år før hun fikk diagnosen: – Må fortsette å snakke og kreve endring

Tok syv år før hun fikk diagnosen: – Må fortsette å snakke og kreve endring

Det var ikke så mange som snakket om kvinnehelse for syv år siden. Martine hadde aldri hørt om endometriose da hun fikk det påvist.

Kvinnehelse har vært et hett tema den siste uken. Mange ble rasende da en skjønnhetsklinikk blandet kvinnehelse med estetikk.

Men debatten har ført til økt fokus rundt kvinnehelse, og de faktiske problemene kvinner står overfor.

– Det er bra at dette førte til en større debatt om kvinnehelse, det trengs fremdeles siden det ikke skjer noe. Vi må fortsette å snakke og vi må kreve endring, sier Martine Røsten Aune (26).

Hun er blant dem som har kjempet en lang og smertefull kamp for å få en diagnose.

Det tok Martine Røsten Aune syv år å finne ut av hva de ekstreme smertene i underlivet skyldtes.

– Flere ganger ble jeg fraktet til legevakt i ambulanse, og jeg var inn og ut av sykehus, sier Martine Røsten Aune.

Den psykiske påkjenningen ble etter hvert like sterk som smertene. Røsten Aune følte ikke hun ble hørt av det offentlige helsevesenet.

– Det er ganske vanskelig. Det å oppleve å ikke bli hørt, om noe som er så sårbart og som tar så mye av livet og livskvaliteten din.

– Det kom til et punkt der jeg hadde så ekstreme smerter i en så lang periode at jeg ble suicidal. Jeg ble lagt inn på akuttpsykiatrisk.

Røsten Aune var 15 år gammel da smertene kom for alvor. Da var det ikke så mange som snakket om kvinnehelse.

Etter flere år som kasteball i det offentlige helsevesenet, valgte hun å prøve det private. Da gikk hun til en privat gynekolog som endelig fant ut av det.

Den første operasjonen fikk hun i 2018, og da fikk hun påvist den kroniske sykdommen endometriose.

– Da jeg fikk diagnosen så hadde jeg aldri hørt om endometriose og kjente ingen som hadde lignende plager. Jeg hadde heller aldri lest om noen som hadde opplevd noe av det samme

– Det oppleves som skummelt og veldig ensomt.

Derfor valgte hun å stå fram og fortelle om hennes opplevelser. Slik at andre kan slippe å føle seg så alene.

Endometrioseforeningen har nylig gått ut og minnet regjeringen på et løfte de gjorde i fjor, som foreningen mener de har brutt.

Da lovet helseminister Ingvild Kjerkol blant annet at de skulle få ned tiden det tar å få påvist endometriose.

– Jeg skjønner at Endometrioseforeningen er utålmodig. Samtidig er vi opptatt av at arbeidet gjøres grundig, for å sikre at tiltakene som kommer har effekt og fungerer, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

Kjerkol forteller videre at det er gjennomført kliniske studier og etablert en ny forskningsenhet. I tillegg har Helsedirektoratet levert en rapport med forslag til tiltak, som er til behandling.

– Det ser ut til å være enighet om mange av de foreslåtte tiltakene, samtidig er det nødvendig å se nærmere på noen av forslagene, for eksempel måten en eventuell sentralisering av tilbudet for de mest avanserte tilfellene av endometriose kan gjennomføres, sier Kjerkol.

Endometrioseforeningen er ikke særlig imponert over regjeringens innsats, eller helseministerens svar.

– De fremste fagpersonene på dette feltet har lagt fram tiltak som kan hjelpe denne pasientgruppen. Nå må dette arbeidet settes i gang, sier styreleder Elisabeth Raasholm Larby.

Martine Røsten Aune har nå levd med smerter i 11 år. Det må hun trolig også fortsette å leve med.

– Hvordan har du det nå?

– Ganske bra, egentlig. Livet er ikke helt sånn som jeg hadde trodd det skulle bli. Det er jo en kronisk sykdom, og det er mye hormonbehandlinger.

Røsten Aune må bruke både p-spiral og p-piller for å hindre blødninger. Hvis hun har blødninger blir hun veldig dårlig.

– Det er mye hormoner som gir en del bivirkninger, og det må jeg betale for selv fordi jeg ikke får det på blå resept, selv om det er den mest vanlige symptombehandlingen for endometriose.

– Jeg har stort sett smerter hver dag, men i mye mindre grad og det er håndterbart. Men jeg har helt klart en annen livskvalitet nå.

Hennes oppfordring til kvinner som tror de har endometriose, er å oppsøke hjelp og å fortsette å tro på sin egen opplevelse.

Samtidig som det mangler forskning på flere lidelser innen kvinnehelse, er det mange som synes det er vanskelig å snakke om.

– Det er veldig vanskelig for veldig mange. Underlivet er et område som man ikke forholder seg til på samme måte som et kne eller en skulder. Spesielt unge kvinner synes det er vanskelig, sier Ingeborg Hoff Brækken.

Hun er fysioterapeut og spesialist innen kvinnehelse. Hun er leder i faggruppen for kvinnehelse i Norges fysioterapeutforbund.

– Mange blir veldig lettet når de kommer til noen som forstår hva de plages med og kjenner at de blir tatt på alvor.

Men det kan være vanskelig å oppsøke hjelp og ikke minst å finne riktig hjelp, forklarer hun. Ikke alltid er helsepersonell oppdatert på ny kunnskap.

– Jo mer oppdatert helsepersonell er, jo lettere blir det for pasienter å søke hjelp. Dessverre er det en lang vei å gå, sier Brækken.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning er blant mange som etterlyser mer oppmerksomhet rundt kvinnehelse.

– Det mangler fortsatt mye kunnskap og vilje til å satse på forskning, sier professor og leder ved senteret Siri Vangen.

Forskningssenteret har hatt besøk av helseministeren, og gitt henne klar beskjed om at kvinnehelse trenger mer oppmerksomhet.

Det er helseministeren enig i:

– Vi trenger mer åpenhet og kunnskap om kvinners helse for å sikre bedre utredning, behandling og oppfølging i helsetjenesten, sier helseminister Ingvild Kjerkol til VG.

– I regjeringsplattformen har vi varslet at det skal utarbeides en ny strategi om kvinners helse. Et viktig underlag til denne strategien er en utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, sier helseministeren.

Denne utredningen gjøres av Kvinnehelseutvalget og skal være klar våren 2023.

LES MER: