Ny rapport: Ni av ti data­sentre har utenlandske eiere – gir begrenset lokal verdiskaping

Ny rapport: Ni av ti data­sentre har utenlandske eiere – gir begrenset lokal verdiskaping

Datasentre forsyner seg grovt av norsk strømkapasitet, men legger igjen lite verdier lokalt, viser en fersk rapport fra Teknologirådet. Nå frykter tradisjonell industri for fremtiden og krever rask innstramming av regelverket.

FØLGER OPP: – Vi legger til rette for den teknologien som staten har bedt kommunene om, sier ordfører i Skien om etablering av datasentre i kommunen, blant annet Google-senteret på Gromstul.

En ny rapport fra Teknologirådet viser at ni av ti datasentre i Norge er utenlandskeide. De krever store mengder strøm, men gir få varige arbeidsplasser og lav lokal verdiskaping.

Rådslederen sier at utenlandsk eierskap fører til at profitten skattlegges og forsvinner ut av landet, samtidig som det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for norske data.

Rådet peker på at dagens regelverk ikke skiller mellom hvem som får bygge. Samfunnskritiske data stiller likt i strømkøen som kommersielle underholdningstjenester.

Tradisjonell industri frykter å tape kampen om kraften, og både partiet Rødt og Herøya Industriforening krever nå strengere statlig regulering.

Statsråd Torgeir Micaelsen (Ap) sier at de ønsker en kontrollert vekst og bedre regulering av næringen, og understreker at datasentre i Norge skal bidra til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser.

Løftene er store når nye datasentre bankes gjennom i norske kommunestyrer.

Over hele landet gis det tilgang til store arealer og knapp kraft i håp om å få varige arbeids­plasser og grønn industri i retur.

Skien er blant kommunene som satser stort, med Google-utbygging på Gromstul og selskapet Nscales planer om et KI-datasenter på nabotomten.

– Det betyr arbeidsplasser og ny industri som er med på å bygge fremtiden. Dette er store og viktige investeringer i Skien og for landet, sier ordfører Marius Roheim Aarvold (H).

Men det digitale eventyret har en bakside, viser en fersk rapport fra Teknologirådet som NRK har fått tilgang til.

Teknologirådet rådgir regjeringen i teknologispørsmål.

På Gromstul i Skien er Google godt i gang med utbygging av et gigantisk datasenter.

Datasentrene skaper flere tusen arbeids­plasser i selve byggefasen, men rapporten bekrefter det mange har fryktet:

Selve driften av datasentrene gir svært få ansatte, og verdiskapingen er betydelig lavere enn i tradisjonell industri.

Tilknyttet datasenterkapasitet oppgis å ha økt fra 135 MW i 2019 til 964 MW i 2026. I tillegg er 4220 MW reservert frem mot 2035.

Rapportutkastet oppgir at datasentre utgjør om lag 47 prosent av reservert nettkapasitet og mer enn halvparten av Statnetts kapasitetskø.

Rapportens beregning er at 90,6 prosent av norsk datasenterkapasitet er utenlandsk eid.

Byggefasen gir mange oppdrag. Driften er i stor grad automatisert og gir relativt få faste arbeidsplasser per MW, særlig ved store anlegg.

Bygg, strøm, kjøling og fiber er grunnlaget. Den største kommersielle verdien ligger ofte i maskinvaren, programvaren, KI-modellene og de digitale tjenestene.

SSB-tall gjengitt i rapporten viser 587 kroner per MWh for datasentre i 2023, mot over 900 kroner per MWh i annen kraftintensiv industri.

Et datasenter i Norge kan være utenlandsk eid, fullt disponert av utenlandske kunder og underlagt andre lands lovverk. Tilgang og kontroll er derfor viktigere enn lokalisering alene.

Sverre Gotaas er leder for Teknologirådet. Han er også administrerende direktør ved Herøya Industripark i Porsgrunn.

Gotaas understreker at alle store byggverk gir arbeidsplasser, ikke bare utbygging av datasentre.

– Det som er viktig, er hva som blir igjen når bygge­perioden er over. Vi ønsker en diskusjon om hva som gir mest verdi til Norge for minst mulig innsats, sier han.

– Datasentre krever enormt med strøm og gir begrenset verdiskaping. Dessuten er det lite som tyder på at de etablerer seg i Norge for å oppfylle regjeringens mål, sier Sverre Gotaas.

– Datasentre krever enormt med strøm og gir begrenset verdiskaping. Dessuten er det lite som tyder på at de etablerer seg i Norge for å oppfylle regjeringens mål, sier Sverre Gotaas.

Gotaas mener et av problemene med dagens system er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge, og at det er selskapene som er raskest ute, som får strømmen.

– Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, TikTok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata, sier han.

Regjeringens strategi krever at datasentrene skal styrke norsk beredskap. Ifølge Gotaas er det ingenting som tyder på at anleggene som nå etableres, leverer på politikernes mål.

Les også No er det registrert meir enn hundre datasenter i Noreg: – Treng nasjonal kontroll

Rapporten viser også at over 90 prosent av datasentrene i Norge har utenlandske eiere. Det utfordrer både nasjonal sikkerhet og økonomi, ifølge Gotaas.

Han bruker Google-senteret i Skien som et eksempel. Selskapet er amerikansk, og selv om datasenteret ligger i Norge, er det underlagt amerikansk lov.

– I verste fall kan det bety at USA kan be om å få alle data utlevert, sier Gotaas.

I tillegg forsvinner verdiene ut av landet, fordi den store verdiskapingen skjer digitalt og skattlegges i utlandet.

– Inntektene vi står igjen med er inntekts­skatt fra de som jobber der, og eiendoms­skatt. Det er det, fastslår Gotaas.

Forrige kort Neste kort Frykter kroken på døra for industrien

På Stortinget er Rødt blant partiene som har advart sterkest mot at datasentre eid fra utlandet sluker den norske strømmen. Partiet har lenge tatt til orde for strengere kontroll.

– Regjeringen tror at tekgigantene vil oss vel. De synes det er stas at Microsoft og Google vil ha kraften vår. Naturligvis vil de det. Den er jo billigere enn det meste annet.

Det sier Bjørnar Moxnes, stortings­representant for Rødt.

Bjørnar Moxnes (R)Utenriks- og forsvarskomiteen

Nå krever Rødt at regjeringen ser til Danmark og innfører et umiddelbart etableringsstopp for datasentre, inntil et strengt konsesjons­system er på plass.

William Jobling / NRK Hva mener de ulike partiene på Stortinget?

Datasenter-debatten deles grovt i tre leirer. Skillet går mellom streng statlig kontroll av kraften, og frykten for at byråkrati skremmer vekk investeringer.

Informasjonen er hentet fra partiprogrammene og nettavisen Energi og Klima.

I forrige uke gjestet Moxnes en av landets største industriparker på Herøya i Porsgrunn.

– Vi trenger kraften for å bygge arbeids­plasser i fremtiden, men nå styrer vi mot en kraftkrise. Dette kan bli kroken på døra for norsk industri, sier Rødt-politikeren.

– Datasentrene sluker enorme mengder strøm, skaper få arbeidsplasser lokalt og gir profitten til utenlandsk storkapital, sier Moxnes.

Leder av Herøya Arbeiderforening (HAF), Roger Hansen, deler bekymringene.

– Vi trenger ikke et frislipp av datasentre som krever strømmen industrien trenger til det grønne skiftet. Vi frykter for arbeids­plassene våre. Får vi ikke strømmen vi er avhengige av, ryker tusenvis av jobber.

Roger HansenHerøya Arbeiderforening og klubbleder i Yara Porsgrunn – Uheldig å drive pekelek

Ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold (H), sier at kommunen har fulgt opp datasenter­strategien til to regjeringer og lagt til rette for det.

– Nå ser vi at vi får den verdiskapingen vi har ønsket oss. Bare i første byggetrinn er over tusen arbeidere i gang og over 450 lokale entreprenører er med på å få til dette.

– Hvilke vurderinger har dere gjort rundt hva slags aktører som lov til å etablere seg i kommunen?

– Vi har vært tydelige på at aktører fra land vi ikke har forsvarssamarbeid med, er uaktuelle. Det samme gjelder krypto. Dette er våre begrensninger, sier Aarvold.

– Staten må selv finne ut hvordan de best kan legge til rette for denne nye teknologien. De må se på helheten, så skal vi i kommunene følge opp.

– Staten må selv finne ut hvordan de best kan legge til rette for denne nye teknologien. De må se på helheten, så skal vi i kommunene følge opp.

På spørsmål om at driften av datasentrene gir få ansatte, og verdiskapingen betydelig lavere enn i tradisjonell industri, svarer Aarvold at det er uheldig å drive en pekelek.

– Vi må sørge for at vi bygger ut mer kraft, mer nett. Det er førsteprioritet, i stedet for å si at en industri er viktigere enn en annen.

Ordføreren tar likevel til orde for at staten finner en god måte å regulere etableringen av datasentre, spesielt for å sikre kraft til landets beredskap.

Digitaliserings- og forvaltnings­departementet er gjort kjent med funnene i Teknologirådets rapport. De opplyser at de ikke har mottatt selve analysen og derfor ikke kan vurdere funnene i rapporten ennå.

Statsråd Torgeir Micaelsen (Ap) skriver i en e-post til NRK at Norge skal være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser.

– Arbeiderpartiets landsstyre har vedtatt at vi vil vurdere kriterier for etablering, bedre kontroll og strengere energikrav, skriver han.

– Mer av verdiskapingen skal komme Norge og lokalsamfunnene til gode. Vi skal vurdere hvordan dette skal følges opp konkret fra regjeringens side, sier Micaelsen om etableringen av nye datasentre.

– Mer av verdiskapingen skal komme Norge og lokalsamfunnene til gode. Vi skal vurdere hvordan dette skal følges opp konkret fra regjeringens side, sier Micaelsen om etableringen av nye datasentre.

– Vi ønsker en kontrollert vekst og en bedre regulering av datasenternæringen, og er åpne for ulike forslag, skriver ministeren.

Han kan foreløpig ikke si hvilke tiltak som kan bli aktuelle.

I forrige uke gjestet Micaelsen Dagsnytt 18 for å diskutere regulering av datasentre. Da var ikke rapportens funn kjent.

Se hele debatten her:

– Norge bestemmer over norske ressurser, svarer energiminister Terje Aasland (Ap).

LES MER:                       ©NRK.NO