Støre: Norge lover milliarder til klimafinansiering

Støre: Norge lover milliarder til klimafinansiering

Statsminister Jonas Gahr Støre lanserte et nytt initiativ da han onsdag ettermiddag talte på klimatoppmøtet i Tyrkia.

Statsminister Jonas Gahr Støre på talerstolen i Antalya Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Statsminister Jonas Gahr Støre lanserte et nytt initiativ da han onsdag ettermiddag talte på klimatoppmøtet i Tyrkia.

– Jeg er glad for å kunngjøre at institusjonene for klimafinansiering i Canada, Storbritannia og Norge lanserer et partnerskap kalt «10 innen 30». Det betyr 10 milliarder dollar til klimafinansiering innen 2030, sa Støre.

Han sa at de 10 milliardene dollar – rundt 95 milliarder norske kroner – inkluderer privat kapital. Støre sier at den offentlige delen av pengene kommer fra våre utviklingsbudsjetter.

– Det kan alltids gå fortere, men jeg tror mekanismer som dette kan gi et ekstra skyv og at andre land kan komme med, sier Støre.

Den norske statsministeren trakk også frem andre norske bidrag til å bekjempe klimaendringer, som det norske regnskoginitiativet.

Senest mandag ble det klart at Norge gir 600 millioner kroner til Brasil som en del av regnskoginitiativet.

På klimatoppmøtet i Brasil i fjor var Norge også ute med pengesekken. Da lovte Støre 30 milliarder til et nytt regn­skog­fond.

– Disse byggeklossene kommer på plass fra hvert av disse møtene. Å få klimafinansiering for utviklingsland på plass er helt avgjørende for å lykkes med klimaomstillingen, sa Støre til NRK i Antalya onsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre stilte opp til gruppebilde med andre statsledere i Antalya. Foto: Murad Sezer / Reuters / NTB

Fra Norges side er det Norfund som skal drive fondet. Norfund er statens investeringsfond for utviklingsland, og investerer for å skape arbeidsplasser, forbedre levekår og støtte overgangen til netto null.

Finansieringen skal gå til prosjekter innen fornybar energi, overføring og distribusjon av strøm, energilagring og avkarbonisering av industri.

– Gjennom samarbeidet med våre søsterorganisasjoner har vi mål om å bruke kapital og kompetanse mer effektivt og mobilisere mer privat kapital der det er størst potensial for å unngå utslipp, sier Erik Sandersen, administrerende direktør i Norfund.

Norfund, britiske BII og canadiske FinDev skal også samarbeide for at vi skal bli bedre til å måle unngåtte utslipp.

– Verden har dårlig tid og må få opp farten på den globale energiomstillingen for å begrense klimakrisen, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Statsminister Jonas Gahr Støre på vei opp til talerstolen i Antalya. Foto: Statsminister Jonas Gahr Støre på vei opp til talerstolen i Antalya / NRK

FNs 31. klimatoppmøte (COP31), samler representanter fra nesten 200 land.

9.–20. november 2026 i Antalya i Tyrkia.

Verden er på vei til å passere 1,5 graders oppvarming. Landene må kutte utslippene av klimagasser raskere, og gjennomføre klimamålene de allerede har vedtatt.

Klimafinansiering, overgangen fra fossil til ren energi, klimatilpasning og støtte til de landene som rammes hardest.

Uenighet om penger, fossile energikilder og hvem som skal ta størst ansvar for klimakrisen.

Regnskogsbevaring og elektrifisering står øverst på den norske prioriteringslisten.

Nepal er et av landene som har opplevd en klimakatastrofe i år. Foto: AFP

Onsdag startet det såkalte høynivåmøtet på COP31, der rundt 90 stats- og regjeringssjefer er samlet for å prøve å komme nærmere en løsning på klimakrisen som verden står i.

FNs generalsekretær António Guterres åpnet møtet.

Guterres sa at for å redde planeten må vi øke tempoet i utfasingen av fossil energi.

– Kull må være borte om omtrent 15 år, og bruken av olje og gass må kuttes med en tredjedel, sa FN-sjefen.

Les også

Les også: Greta Thunberg: Klimatoppmøter er blitt et grønnvasking-sirkus

– Det viktigste vi gjør er å fortelle sannheten om klimautviklingen. De siste fire årene har vært de varmeste på kloden noensinne, sa FNs generalsekretær António Guterres da han åpnet møtet. Foto: OZAN KOSE / AFP / NTB

– Vi må bidra slik at de fattige landene også kan nå målet med å erstatte fossil energi med fornybar, før det er for sent, sa Guterres.

Guterres sa at de som profitterer mest på fossil energi må bidra mest.

Han pekte på de enorme overskuddene til oljeselskapene, og sammenlignet dem med «den relativt beskjedne summen» som er gitt til fondet for tap og skade for sårbare land.

– Det er på tide at regjeringer skattlegger disse selskapene og bruker pengene til å hjelpe sårbare land med å komme seg på beina igjen.

– Forurenseren må betale, avsluttet Guterres.

Riksadvokat i Tivalu, Laingane Italeli Talia: – Vi har fått nok av politiske løfter. Foto: Eivind Molde / NRK

– For oss handler klimakrisen om liv eller død, sier riksadvokat Laingane Italeli Talia fra den lille øystaten i Polynesia, Tuvalu til NRK.

Hun sier at landet utsettes for tropiske sykloner og stormer som gjør stor skade i landet.

– Og vi ser korallrev som blir hvite og dør, og kjenner at luften stadig blir varmere. Verden må forstå at de små landene i verden, som Tuvalu, blir ekstremt påvirket av klimaendringene.

Tuvalu ligger i Stillehavet, omtrent midt mellom Sør-Amerika og Australia, og har 10.000 innbyggere. Landets høyeste punkt ligger fire meter over havet.

– Verdens land må forsterke innsatsen for å nå målet om å komme ned til 1,5 graders global oppvarming. Vi har fått nok av politiske løfter. Vi trenger handling, sier Italeli Talia.

President på Marshall-øyene Hilda Heine: -Havet er vår livline. Foto: Jason DeCrow / AP / NTB

Klimafinansiering er et av de viktige og vanskelige temaene på årets toppmøte. Flere av statslederne tok opp penger i sine taler onsdag.

– Løfter er ikke penger. Og la meg være klar, ingen løfter har bygget opp igjen et ødelagt hus, sa statsministeren på Barbados, Mia Amor Mottley, i sitt innlegg.

Hun fikk følge av presidenten på Marshall-øyene, Hilda Heine.

– Vitenskapen forteller oss at fossilt drivstoff er grunnen til vår katastrofe. Hver oljedråpe som drilles, gass som hentes opp er en trussel til vår eksistens, sa Heine.

Hun sier at de blir fortalt at det ikke finnes penger.

– Pengene brukes til krig. Jeg ber. Finn penger til liv, ikke til død, sier Heine.

– Havet er vår livline, og det eneste som kan beskytte havet er å redusere den fossile energien.

Les også

Globale CO₂-utslipp går ned i 2026

LES MER:                      ©NRK.NO