SAS-sjefens angrep på fagbevegelsen

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Konsernsjefen glemmer at de fleste forbrukere også har en jobb å gå til.
"- Et viktig spørsmål alle må stille seg: - Ville du gå etter denne mannen i krigen (med han som leder) ?"

SAS-sjefens angrep på fagbevegelsen

Konsernsjefen glemmer at de fleste forbrukere også har en jobb å gå til.

SAS-sjef Anko van der Werff kom med krass kritikk av pilotene etter at streiken var et faktum. Men han glemmer at folk flest er både forbrukere og arbeidstakere, skriver kronikkforfatteren.

Publisert 07.07.2022, kl. 09.35

Det er høyst uvanlig for nordmenn å se sjefer som skjeller ut sine ansatte offentlig. I en arbeidskonflikt er slik oppførsel særlig fjernt fra spillereglene i norsk arbeidsliv og kulturen som pleier å råde mellom ansatte og ledelse.

Likevel var det nettopp en utskjelling SAS-sjefen kunne bidra med da det ble klart at pilotene gikk ut i streik fra mandag.

SAS-sjefen glemmer at folk flest er både arbeidstakere og forbrukere.

Karakteristikker som egoistisk, skamfullt, sjokkerende og hensynsløs oppførsel satt løst fra konsernsjef Anko van der Werff. Samtidig preges overskriftene av skuffede familier som ikke får reist på drømmeturen og folk som er på gråten over å ikke få besøkt nære familiemedlemmer.

Det er lett å forstå at SAS ønsker å skyve fra seg ansvaret for at de ikke klarer å levere det folk har betalt for. Å så splid mellom arbeidstakere og forbrukere er en velkjent strategi i så måte. Men SAS-sjefen glemmer at folk flest er begge deler.

Konflikten i SAS dreier seg ikke om en enkel uenighet om lønnstillegget skal være 3,5 eller 3,7 prosent. Tvert imot har de ansatte i SAS i flere omganger godtatt lønnskutt, sist for å bidra til å berge selskapet under pandemien. Også i denne runden har pilotene vært villige til å akseptere tiltak som bidrar med betydelige innsparinger.

Forsvinner styrken til arbeidstakersiden, forsvinner også grunnlaget for den nordiske modellen.

Konflikten i SAS skyldes derimot helt konkrete løftebrudd fra selskapets side.

SAS-ledelsens strategi er et klokkeklart brudd med et arbeidsliv basert på gjensidig respekt og felles spilleregler, skriver Andreas C. Halse.

Under pandemien ble en rekke piloter permittert med lovnader om å få jobben tilbake på et senere tidspunkt. Fremfor å holde på dette løftet har SAS valgt å ansette nye piloter gjennom underselskaper, som fungerer som bemanningsforetak. Det hører med til historien at disse ansettelsene skjer på dårligere vilkår.

I klartekst betyr dette at tidligere fast ansatte piloter risikerer å bli ansatt i et underselskap, for så å leies tilbake til sin gamle arbeidsgiver på dårligere vilkår og lavere lønn enn tidligere. Og det helt uten forhandlinger eller medbestemmelse.

Dette er et klokkeklart brudd med et arbeidsliv basert på gjensidig respekt og felles spilleregler. Det er også en manøver som det i realiteten ville vært umulig å akseptere for pilotenes fagforening i SAS.

Dersom SAS lykkes i å fortrenge fast ansatte til fordel for innleid arbeidskraft, kan det få betydelig smitteeffekt.

Å akseptere en slik utvikling ville vært å undergrave selve grunnlaget for et organisert arbeidsliv og arbeidstakeres rett til medbestemmelse og innflytelse over egen arbeidsplass. Dermed ville SAS-pilotene akseptert å bli satt på sidelinjen også i fremtidige konflikter og omstruktureringer, og vært prisgitt stadig nye diktater fra SAS.

Det ville selvsagt vært katastrofalt for pilotene i SAS, men kunne også fått store konsekvenser for andre arbeidstakere i Norge.

Dersom SAS lykkes i å fortrenge fast ansatte til fordel for innleid arbeidskraft, kan det få betydelig smitteeffekt. Det er det ingen grunn til å tro at ikke andre bransjer vil prøve seg på det samme.

Sjefer som skjeller ut sine ansatte offentlig er fjernt fra spillereglene i norsk arbeidsliv

Den nordiske arbeidslivsmodellen har aldri handlet om veldedighet og almisser fra bedriftseiere. Modellen baserer seg på et avtaleverk som springer ut fra en sterk og velorganisert arbeidstakerside. Forsvinner styrken til arbeidstakersiden, forsvinner også grunnlaget for den nordiske modellen.

Selv om modellen fungerer fint, og ofte fredelig, i det daglige hender det at den settes på prøve. Det som skjer i SAS akkurat nå er en slik prøve.

Testen er om det nå skal bli lettere å kvitte seg med ansatte, bytte ut med innleide, gå tilbake på klare avtaler og ensidig senke standarden for arbeidstakeres betingelser.

Den nordiske arbeidslivsmodellen baserer seg på et avtaleverk som springer ut fra en sterk og velorganisert arbeidstakerside.

Hvis det blir en ny normal i arbeidslivet, hjelper det ikke om flyene begynner å gå igjen, eller om forbrukerrettighetene ved kanselleringer er aldri så sterke. Konsekvensen kommer til å være at mange færre av oss har råd til å fly i det hele tatt.

Derfor er det viktig å stå opp mot SAS-sjefens angrep på fagbevegelsen.

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.

Jeg er redd. Redd fordi jeg er skeiv. Det har jeg aldri vært før.

Krig i Europa. Masseskyting i Oslo. Cyberangrep mot Norge. Og så: Masseskyting i København. Jeg forstår dem som er redde og urolige ved inngangen til sommerferien.

Parkér robotklipperen og plant en blomstereng.

Kraftig prisvekst og rentehevinger gir strammere privatøkonomi. For en gangs skyld står vi midt oppe i en situasjon det ikke hjelper å kaste penger etter.

LHBT-hatet har utgangspunkt i religion, men religion kan også være aksepterende overfor skeive.

Mektige stemmer melder om en persontilpasset medisinsk revolusjon. På tide å ta på kritiske briller.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations