Så dyr blir høstferien på hytta

Så dyr blir høstferien på hytta

Uten strømstøtte blir hyttekosen en kostbar affære. I verste fall må du punge ut med flere tusenlapper dersom du tilbringer høstferien på fjellet.

Kristin Bugge Skaug har reist til hytta i Ål i 40 år. Denne høsten blir hun hjemme.

Publisert 07.09.2022, kl. 09.51
Oppdatert 08.09.2022, kl. 13.00

– Vi reiser opp i dag for å stenge hytta. Dette går ikke, sier hun.

Kristin Bugge Skaug har reist til hytta i 40 år. Denne høsten og vinteren blir den første hun ikke tilbringer på fjellet i Ål.

– Vi har ikke råd til å være på hytta.

Selv om Bugge Skaug holder seg hjemme i leiligheten i Drøbak, vil det koste å holde et minimum av varme i hytta. Varme som skal hindre at vannrørene fryser.

– Hvis strømprisen kommer opp i 10 kroner kilowattimen, vil det koste oss 6000 kroner i måneden, uten at vi er på hytta, forteller hun til avisa Hallingdølen.

Bugge Skaug er langt fra alene.

Flere hytteeiere varsler at de vil droppe hytteturen denne høsten og vinteren, som følge av de høye strømprisene.

Hytteeiere i Sør-Norge må nå forberede seg på en svindyr høst og vinter. Strømprisene når stadig nye høyder, og uten strømstøtte kan regningen for hytteferien bli ekstrem.

– Veldig mange sier at de vil droppe hytteturene , sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.

Styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund sier mange ikke tar seg råd til å dra på hytta, som følge av strømprisene.

Han får daglig henvendelser fra fortvilte hytteeiere.

– De fleste forteller at de ikke har råd til å betale strømregninga på hytta. Andre sier de ikke har annet valg enn å selge eller leie ut. Noen sier at de vurderer å melde flytting til hytta, for å kunne nyte godt av strømstøtteordningen, forteller Hagen.

Han tror høsten og vinteren kan bli tung for andre enn bare hyttefolket.

– Dette kan få store ringvirkninger for de største hyttekommunene, der samfunnet og næringslivet er bygget opp rund hytteturismen. Noen steder står hytteeierne for 50 prosent av omsetningen. At dette vil få konsekvenser er helt tydelig, sier Hagen.

Les også: Hyttekommuner ringes ned – full forvirring rundt strømstøtte

Høstferien står for døra. NRK har forsøkt å regne ut hvor mye en familie på fire risikerer å måtte betale for strøm.

Vi har tatt utgangspunkt en moderne hytte med panelovner som hovedvarmekilde, varmekabler på badet, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Antatt månedlig forbruk i oktober er satt til 2000 kWt.

En uke på hytta vil dermed kunne gi en regning på 4025,- kroner, med en strømpris på 6 kroner per kWt. Dette er inkludert moms og nettleie. Selv med lavere forbruk og strømpris vil regningen bli uvanlig høy.

Spotpris: 4 kroner per kWt

Spotpris: 6 kroner per kWt

Forbruk: 400 kWt

2265 kroner

3265 kroner

Forbruk: 500 kWt

2815 kroner

4065 kroner

– Dette er ganske realistiske tall. Dersom en storfamilie på 6–8 personer tilbringer en hel måned på hytta, vil det fort kunne gi en regning på 20.000 kroner, sier Hagen.

Hytteforbundet har kjempet for at fritidsboliger også skal omfattes av strømstøtteordningen, foreløpig uten hell.

– Jeg tror det vil tvinge seg frem en ordning. Ikke nødvendigvis bare av hensyn til hytteeierne, men fordi dette får så store ringvirkninger. Den eneste måten hytteeierne kan spare penger på, er å ikke dra på hytta. Hytteforbudet under pandemien i 2020 viser klart hvilke konsekvenser dette kan få, sier styrelederen.

Les også: Mener hytteeiere bør få strømstøtte

Petter Rukke er ordfører i Hol, en av Norges største hyttekommuner. Også han frykter at strømprisene vil føre til færre hytteturister når kulda setter inn.

– Jeg ser ikke bort ifra at det vil bli en redusert hyttebruk. Mange vil nok begrense lengden på hytteoppholdet utover vinteren, sier Rukke.

Han er bekymret på vegne av næringslivet i bygda.

– Hvis det blir færre hytteturister, svikter omsetningen. Det er urovekkende, sier Rukke.

Les også: I kveld kan en dusj koste over 70 kroner uten strømstøtte

Ordføreren har ingen tro på at hytter vil bli inkludert i strømstøtteordningen. Nå håper han at politikerne innfører støttetiltak til næringslivet, under Stortingets ekstraordinære strømmøte 19. september.

– Jeg håper myndighetene ser dominoeffekten strømprisene har i samfunnet. Jeg vil ikke overdramatisere. Det vil ikke bli tomt for folk, men at noen vil prioritere bort hytta bekymrer meg.

Ordfører Petter Rukke i Hol, frykter at næringslivet blir rammet dersom mange hytteeiere uteblir.

– Noen vi sikkert bruke hytta mindre, men jeg tror det å komme seg på hytta betyr så mye for folk at de fortsatt vil komme.

Ordfører Anne Kristine Norman i Sigdal tror folk vil redusere strømforbruket på hytta.

Det sier ordfører Anne Kristine Normann i Sigdal, Norges 5. største hyttekommune.

Hun tror folk vil innse at det er mye penger å spare på å gjennomføre enkle tiltak.

– Mange har allerede tappet vannet ut av jacuzzien. Ved å senke temperaturen i hytta, kan det være penger å spare. Det er ikke nødvendig å ha 18 grader i hytta når du kommer opp. Bruk heller vedovnen, sier Normann.

– Er hytte et luksusgode?

– Ja, det er jo ikke noe du må ha. Men det gir mye til mange i en hektisk hverdag. Det å kunne bruke naturen, å være sammen, senke skuldrene og få lav puls, er noe veldig mange setter stor pris på, sier Sigdal-ordføreren.

LES MER: