Pleiere er bytta ut med kameraer om natta - ansatte ved Uranienborghjemmet reagerer

Pleiere er bytta ut med kameraer om natta - ansatte ved Uranienborghjemmet reagerer

Pleiere er bytta ut med kameraer på de eldres rom. Nå slår ansatte ved Oslo-sykehjemmet alarm.

• Ansatte ved Uranienborghjemmet i Oslo varsler om alvorlige forhold etter at private Smartlegen AS overtok driften.

• Bemanningen om natta er redusert fra sju til tre nattevakter, samtidig som kameraer og digitale tilsynssystemer er tatt i bruk på beboernes rom.

• De ansatte mener teknologien ikke fanger opp viktige behov, som beboere som er redde, ligger i urin eller avføring, eller i verste fall dør uten at det oppdages.

• Smartlegen og Sykehjemsetaten mener digitalt tilsyn kan gi raskere varsling ved fall og andre hendelser, men understreker at det skal være frivillig og et supplement til vanlig omsorg.

• Det er uro blant ansatte og pårørende, og ifølge Sykepleierforbundet har 35 ansatte sluttet ved sykehjemmet det siste året.

• Oslo kommune planlegger å bruke lignende velferdsteknologi på flere sykehjem, blant annet på grunn av mangel på helsepersonell og flere eldre i framtiden.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Hadde dette her vært min mamma eller bestemor, hadde jeg sikkert anmeldt hele greia. Det gjør så vondt i hjertet mitt.

Kvinnen vi har valgt å kalle «Ida» er tydelig beveget. Hun er en av to ansatte ved Uranienborghjemmet som møter NRK anonymt.

De vil fortelle om hverdagen etter at sykehjemmet ble overtatt av private Smartlegen AS.

– Det var ikke optimalt under kommunen. Men det har blitt enda verre etter at Smartlegen tok over, sier «Ida».

Smartlegen ønsker ikke å svare konkret på beskrivelsene de ansatte kommer med. Men de understreker at digitalt tilsyn er frivillig, det er mulig å reservere seg mot dette.

Urin og gråt

Overtakelsen har nemlig ført med seg en viktig endring:

Halvering av ansatte på jobb om natta.

I stedet er det satt inn kamera på beboernes rom. Og nattevaktene skal følge med på disse og registrere om beboere for eksempel faller på rommet.

Det er ikke godt nok, mener de to ansatte NRK møter, «Line» og «Ida».

For et kamera kan ikke fange opp en beboer som er redd, eller har tissa på seg.

– Beboere ligger i urin og avføring fra topp til tå. De har gjerne ligget der i flere timer når vi kommer på morgenen. De gråter når vi kommer inn, sier «Ida».

Og beboere kan også dø om natta uten at det fanges opp, ifølge «Line».

Slike kameraer inne på rommene brukes for å følge med på beboerne på natta.

– Jeg selv har opplevd å komme inn på morgenen, og de har hatt digitale tilsyn, men det har ikke blitt oppfatta på kamera at de har slutta å puste. Så har de ligget der. Og det er vondt.

Smartlegen understreker atdigitalt tilsyn er frivillig, det er mulig å reservere seg mot dette.

Hele svaret deres kan leses her.

Les også Alvorlige anklager mot privatisert sykehjem: – Fullstendig forfall

Nå er det opprør blant både ansatte og pårørende.

En rekke ansatte har slutta ved sykehjemmet det siste året.

Og i juni slo pårørende alarm med en bekymringsmelding.

Nylig ble det innkalt til hastemøte på sykehjemmet. Der fikk ansatte lufte sin frustrasjon.

Det ble innkalt til hastemøte etter pårørende slo alarm om forholdene på Uranienborghjemmet.

Men etter det NRK forstår ble det ikke lagt fram noen konkrete tiltak på møtet.

Smartlegen skriver i en redegjørelse at de har gått fra «7 til 3 nattevakter ved innføring av nytt pasientvarslingssystem med digitalt tilsyn.»

Samtidig har de ikke kutta i bemanningen totalt, ifølge selskapet.

NRK har spurt om hvordan bemanninga da er fordelt, hvis den ikke er kutta. Det har Smartlegen ikke svart konkret på.

– Bemanningen her på natt er ikke noe lavere enn det den er på andre kommunale sykehjem, sier Uranienborghjemmets kvalitetsleder Ann-Kristine Kvitle.

Smartlegen AS understreker at bemanninga er i tråd med kontrakten de har med Oslo kommune.

Dette er noe av det Smartlegen sier om digitalt tilsyn:

«Ved innføringen anbefalte Sykehjemsetatens innføringsteam at nattoppfølgingen i størst mulig grad skulle være hendelsesbasert, supplert med planlagte tilsyn. I tråd med denne
anbefalingen gjennomføres det ved Uranienborghjemmet to planlagte tilsyn hver natt, i tillegg til individuell oppfølging, responser på alarmer og fysiske tilsyn når beboerens
helsetilstand eller situasjonen tilsier det.

Vi tar samtidig på alvor bekymringene som er reist om pasientsikkerheten og teknologien. Det er avgjørende at varslingssystemene fungerer som de skal. Dersom det
oppstår tekniske feil eller varsler som ikke kommer frem, følges dette opp umiddelbart sammen med leverandøren, og vi arbeider kontinuerlig med testing og forbedring av
løsningene.

I forbindelse med denne saken har vi analysert responstidene på natt. Analysen viser at responstidene har vært gjennomgående lave og stabile siden oppstart. I perioden fra februar til midten av juni var gjennomsnittlig responstid 4,1 minutter, og 90 prosent av
nattalarmene ble besvart innen 10 minutter. Dette gir oss et godt grunnlag for å følge opp kvaliteten og identifisere områder hvor vi kan bli enda bedre.»

Smartlegen har lagt ut hele sin redegjørelse på sine nettsider, den kan leses her.

– Vi har utløst alarmen her, og jeg aksepterer den. Og så kan jeg trykke på video, sånn at vi kan gjøre et digitalt tilsyn her.

Utviklingsleder Kristine Lien Foosnæs viser NRK hvordan det digitale systemet fungerer.

Alle beboere har en alarm, kalt et «smykke», som de kan trykke på for å utløse en alarm.

– Og da vil det gå et varsel her om at det er anrop fra dette rommet.

Smart-systemet ved sykehjemmet er mye mer enn kun et kamera.

Det er for eksempel også sensorer som kan registrere om noen blir så lenge på badet at noe kan ha skjedd. Eller fange opp fall.

– Det er klart at det erstatter jo ikke et menneske til stede. Men det vil jo gjøre at jeg kan få raskere beskjed om at denne beboeren trenger hjelp, sier Foosnæs.

Da de hadde fysiske tilsyn om natta, var de innom hver beboer med ca. tre timers mellomrom.

– Hvis en beboer faller to over tolv... Det ser ikke vi før klokka er tre på natta. Nå kan vi få varsel umiddelbart.

Digitalt tilsyn er ikke noe Smartlegen som privat aktør har funnet på.

Det er Oslo kommune som «eier» systemet som brukes. Det samme skal innføres på kommunens egne sykehjem, bekrefter Sykehjemsetaten.

Det er den del av det de kaller «velferdsteknologi».

– Denne tilnærmingen gir på flere områder høyere kvalitet og løser utfordringen mange kommuner har med mangel på helsepersonell, sier Henrik Mevold i etaten.

Direktør for samfunnskontakt Henrik Mevold i Sykehjemsetaten i Oslo kommune.

Det er heller ikke bare i Oslo dette innføres. Helsetilsynet melder om økt bruk av velferdsteknologi i norske kommuner. Og det vil bli enda mer av dette i framtida.

For: Det blir flere eldre i framtida. Samtidig sliter hele helsevesenet med å få tak i nok folk.

Det må sykehjemmene tilpasse seg, mener kvalitetsleder Kvitle på Uranienborghjemmet.

– Helsepersonell kommer til å bli en mangelvare. Vi må se på hvordan vi kan fordele ressursene internt. Det er en bestilling hele helsevesenet har fått.

Samtidig understreker områdedirektør Anne Berger Sørli for private sykehjem i etaten:

– Digitalt tilsyn er et supplement til den ordinære oppfølgingen av beboerne og erstatter ikke nødvendig helsehjelp, observasjon eller fysisk tilstedeværelse.

Ann-Kristine Kvitle mener det er nødvendig med nye løsninger.

Det er det ansatte ved Uranienborghjemmet opplever at kamerane og smart-systemet har gjort.

– Min første tankegang da jeg så dette her, var jo at nå skal vi spare penger, sier «Line».

– Det var jo til for at det liksom skulle være et hjelpemiddel, ikke at vi skulle fjerne folk. Men det er jo akkurat det som har skjedd, sier «Ida».

Nå håper de at erfaringene fra Uranienborghjemmet kan være en advarsel:

– Det viktigste for oss er jo å få dette ut. Spesielt for de som ikke har noen som kan snakke for dem. Som ikke har familie, som ikke har venner. Ingenting.

LES MER:             ©NRK.NO