Fiskeriministeren endret spillereglene for en fisker i hjemfylket

Fiskeriministeren endret spillereglene for en fisker i hjemfylket

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) trosset anbefalingene fra eget departement for at en fisker fra Finnmark skulle få en svært lukrativ snøkrabbekvote.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) mener hun har holdt seg innafor sitt politiske handlingsrom. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Staten har makt til å gjøre folk styrtrike.

Milliardverdier ble gitt til utvalgte fiskeredere da staten delte ut gratis snøkrabbekvoter i 2024 og 2025.

En enkelt kvote er verdt rundt 200 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

Mens en rekke redere på Vestlandet kunne juble da kvotene ble delt ut, så Finnmark ut til å bli den store taperen. Ingen fra fylket fikk kvoter til å fiske snøkrabbe.

Fiskereder Mikal Solhaug har base i Båtsfjord i Finnmark.

En av dem som fikk avslag var Finnmark-reder Mikal Solhaug. Han kom med disse ordene til fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i februar 2025:

– For å få «lys i husan» må du også ha lys i båtene, sa Solhaug til NRK.

Solhaug klaget på samme tid inn avslaget inn til Nærings- og fiskeridepartementet.

Interne dokumenter som NRK har fått tilgang til viser hvordan fiskeriministeren endret spillereglene for at Solhaug skulle få kvoten.

Det skjedde til tross for at en byråkrat på toppnivå i fiskeridepartementet kom med tydelige innvendinger, viser dokumenter NRK har sett.

Snøkrabbe har blitt en svært ettertraktet ressurs i norsk fiskeri.

For å forstå hvordan Næss grep inn, må vi se på kriteriene for å få de verdifulle snøkrabbekvotene.

Før 2025 var det nesten fritt frem å fiske snøkrabbe. Men at det var mange om beinet skapte problemer for økonomi, sikkerhet og miljø.

For å begrense antallet båter som fisket snøkrabbe, bestemte Næss at det fra 2025 skulle være krav om kvote for å få fiske snøkrabbe.

I utgangspunktet skulle kvotene gå til fiskebåter som hadde deltatt på fiske før 16. mai 2022. Men da departementet utformet reglene, ga det et unntak som ble spesielt viktig: omfattende ombygginger for snøkrabbefiske før 16. mai 2022.

Frem til 2025 kunne de fleste som ville, fiske snøkrabbe. Interessen for å delta i dette fisket ble større og større.

Derfor innførte fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) krav om kvoter for å få fiske snøkrabbe.

Kvotene kunne de få på flere måter.

Hovedkravet for å få de nye kvotene er at fiskefartøyet hadde drevet aktivt fiske av snøkrabbe.

Dette måtte de ha gjort i minst i to av årene mellom 2020 og 16. mai 2022.

Et annet unntak var for fiskefartøy som var ombygd for snøkrabbe.

Ombyggingen måtte være omfattende og ikke reverserbar.

Et annet krav var at ombyggingen for snøkrabbefiske måtte være gjort før 16. mai 2022.

Det var inngått en bindende kontrakt for kjøp og bygging av et nytt fiskefartøy før 16. mai 2022.

Den nye båten måtte være tilpasset snøkrabbefiske.

Forrige kort Neste kort

Hva «omfattende ombygginger» betydde, var uklart for offentligheten. Men interne dokumenter viser at grensen ble satt til investeringer på cirka 7 millioner kroner.

Problemet for fiskebåten «Kildin» var at den før ombyggingsfristen kun hadde brukt 5 millioner kroner – altså 2 millioner for lite til å oppfylle kravet om å få kvote.

«Jeg ønsker å nedjustere terskelen for «omfattende ombygging» slik at Øst-Finnmark båten, Kildin, Båtsfjord får tillatelse», skrev Næss til departementet sitt.

Det viser de interne dokumenter NRK har fått tilgang til.

Som sagt, så gjort. Statsråden endret spillereglene for tildelingen av snøkrabbekvoter uten å opplyse offentligheten om det.

Mikal Solhaug fikk snøkrabbekvoten til båten sin, «Kildin».

«Jeg mener man har fått en rettferdig avgjørelse til et nødvendig driftsgrunnlag», skriver Solhaug i en e-post til NRK.

«Kildin» har fisket mye snøkrabbe de siste årene. Dette bildet ble tatt i Båtsfjord i vinter.

Fiskeriministeren mener endringene hun gjorde var innenfor hennes politiske handlingsrom.

– Det var en viktig politisk prioritering for meg. Det handler om arbeidsplasser og bosetting. Jeg utforsker det politiske handlingsrommet i mange saker, også i denne, uttaler Næss i en e-post til NRK.

Næss' inngripen for en enkeltbåt vekker sterke reaksjoner fra Stortinget.

– Det er et skrekkeksempel på grisete håndverk, sier Ove Trellevik, som sitter i kontrollkomiteen for Høyre.

Kontrollkomiteen på Stortinget har kalt inn fiskeriministeren Næss til å svare for seg i en høring i november.

Det skjer etter at NRK blant annet har avslørt:

Les også Skipperen som fortalte hvordan myndighetene lot seg lure

Les også Rederbrødre sikret en snøkrabbekvote med 32 kilo reker og en uspiselig fangst

– Tror du denne saken også blir et tema under høringen?

– Absolutt, svarer Trellevik.

– At noen tar seg til rette med sine private oppfatninger er langt, langt fra bestillingen fra Stortinget, sier høyrepolitikeren.

Da fiskeriministeren ba om å endre spillereglene for «Kildin», advarte byråkratene fiskeriministeren om juridisk risiko.

I en intern melding 28. april 2025 skrev assisterende departementsråd Morten Berg:

«Å endre tolkning slik at en bestemt aktør får tillatelser, er også uheldig fra et rent prinsipielt juridisk synspunkt», skrev Berg.

Assisterende departementsråd Morten Berg er den nest øverste byråkraten i Nærings- og fiskeridepartementet. Bildet er fra de norsk-russiske fiskeriforhandlingene.

Han påpekte at departementet hadde problemer i andre saker etter å ha endret tolkningen av regelverket.

«Dette tilsier at vi har en tilstrekkelig og skjønnsom vurdering, for å unngå å havne i det uføret vi er i», skrev han.

Berg viste til to andre saker hvor departementet måtte reversere tidligere vedtak, og at sakene «potensielt har pådratt staten et betydelig økonomisk erstatningsansvar».

Han mener det kan være mulig å endre tolkningen av regelverket, som statsråden ønsket.

«Men jeg mener konklusjonen ikke er utvilsom», avsluttet Berg.

Næss viser til notater fra eget departement.

– Det å senke terskelen er ikke vurdert som ulovlig. Dermed er det innenfor det handlingsrommet jeg har som statsråd og politiker, skriver Næss til NRK.

To rederier har allerede saksøkt staten for ikke å ha fått snøkrabbekvote.

– Saksøkerne i denne saken fikk avslag av andre grunner og ville uansett ikke fått tillatelse på bakgrunn av at jeg senket terskelen for store ombygginger. Og så blir det opp til domstolen å vurdere de konkrete spørsmålene de to søksmålene reiser, skriver fiskeriministeren.

Les også Kvotemilliardene: Saksøkes for snøkrabbetabbe

Det var ikke bare den juridiske risikoen byråkratiet trakk frem.

I interne vurderinger NRK har sett påpeker de også at endringen gikk mot målet med kvotene, som var å begrense antall snøkrabbefiskere.

«I utgangspunktet mener avdelingen at terskelen for nytildeling av snøkrabbetillatelse bør være høy, og at den allerede er lagt lavt nok i saker som er innvilget», skrev Fiskeriavdelingen i departementet i sin vurdering i april 2025.

Snøkrabben har innvandret til Barentshavet fra Russland, og er en relativt ny art i norske farvann.

De mente imidlertid at det var mulig å justere ned grensen, slik at «Kildin» var kvalifisert.

«Når det er sagt er det avdelingens syn at vi beveger oss helt i nedre sjikt av hvor listen kan legges ut fra en naturlig forståelse av ordlyden, jf. vilkåret om «omfattende ombygging»», står det i den interne vurderingen.

Les også 32 kilo reker og en uspiselig fangst: Slik sikret rederbrødre 100-millionerskuppet

Næss skriver til NRK at det var viktig å sikre en kvote til Øst-Finnmark.

– Aktivitet og bosetting i regionen er særlig viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Beslutningen handlet om Øst-Finnmark, ikke «Kildin».

Næss som selv kommer fra Hammerfest i Finnmark, sier at hun ikke har en personlig relasjon til Solhaug.

– I behandlingen av søknader om snøkrabbetillatelser har det vært fullstendig likebehandling. Mikal Solhaug sitt rederi har måtte forholde seg til akkurat de samme søknadskriteriene som andre søkere, skriver hun videre.

NRK har spurt hvilken dialog hun har hatt med Solhaug i denne saken.

Næss har ikke svart på dette.

Les også Snøkrabbeskipper: Slik lot myndighetene seg lure

Endringen for «Kildin» gjorde at også båten «Askøybas» ble kvalifisert og fikk en gratis snøkrabbekvote.

I januar kunne NRK fortelle om livredde fiskere som varslet myndighetene om forholdene om bord på «Askøybas».

Da kontrollørene sjekket båten som nettopp hadde fått snøkrabbekvoten, mente de den var så utrygg at de nektet «Askøybas» å forlate kaia.

«Askøybas» fikk ikke forlate kaia i Båtsfjord etter å ha hatt inspektører om bord.

Vet du mer om denne saken eller andre forhold i fiskerinæringen NRK burde undersøke? Ta gjerne kontakt på e-post, telefon eller kryptert via Signal

LES MER:               ©NRK.NO