Menn i dameland - La menn være menn!

Menn i dameland

Mannens egenskaper er uønsket. Det hender jeg får lyst til å rope: La menn være menn!

Mannen er blitt den primitive og banale, mens kvinnen er blitt den ideelle sosialdemokratiske borger, skriver kronikkforfatteren.

Publisert 09.07.2023, kl. 18.25

Mykhet er blitt det nye idealet, og mannen skal så langt det lar seg gjøre sosialiseres til å bli mer feminin og fredelig.

Vi skal snakke om følelser, sitte stille, ta medisinene våre om vi er for urolige, og måtte gud forby noe form for slåssing. Mannen er blitt den primitive og banale, mens kvinnen er blitt den ideelle sosialdemokratiske borger.

Som mann kan man føle seg som en etterlevning fra en annen tid. Det starter allerede i tidlig alder.

«Hanndyr kastrerer vi, menn gir vi ADHD-medisiner»

Vi har fått en skole som systematisk diskriminerer gutter. Det er vel dokumentert at gutter utvikler impulskontroll senere enn jenter. De er mer rastløse, presterer bedre når det er konkurranse og liker som regel mer røffe aktiviteter.

I dag har vi et feminisert skolesystem, hvor gutter møter kvinnelige lærere og barnehagelærere gjennom tidlige år. De blir bedt om å sitte stille og blir mislikt av lærere når de er rampete. Fordelen de har i gym blir utlignet av at jenter har lavere krav i faget.

Slik har vi kommet i en situasjon der stadig større andeler av studieri høyere utdanning domineres av kvinner.

Gutteproblemet består i hva vi skal gjøre med de urolige guttene. For vår art, slik som andre arter, ser vi karakteristiske symptomer påat unge menn og hanndyr er langt mer resistente mot sosialisering.

Det er for eksempel langt mer utfordrende å ri inn en ung hingst enn andre hester. De gjør mer opprør, er viltrere og styres ofte av sterk kjønnsdrift. Det samme er tilfellet for bukker, hannhunder og okser. Unge menn er uregjerlige, sterke, opprørske, kåte og rotete.

«Kvinnen har fått velferdsstaten til ektemann»

Historisk har vi alltids hatt en eller annen krig å sende dem i. Vi har hatt jakt, tungt fysisk arbeid og disiplin.

Unge menn trenger disiplin, for menn kan være farlige. Så å si alle kriger, all vold, drap, overgrep, narkohandel og tyveri, har til alle tider, i alle kulturer, blitt gjort overveiende av menn.

På den andre siden kan de også være modige, sterke og selvoppofrende. Det har vært desidert flest menn som har ofret seg i forsvar for familie og fedreland. Det har for det meste vært menn som har bygget våre hus, vår infrastruktur, gitt mat på bordet, laget vår kunst og skrevet våre bøker.

Det ligger en iboende rastløshet, voldsomhet og trang til status i menn.

På tross av vår moderne siviliserte fremtreden, er vi mennesker fortsatt også primitive skapninger.

I vårt kjønnsliv ser vi at kvinner som regel velger oppover i status, på tross av all prat om likestilling. Kvinner er tiltrukket av maskuline, høye menn med posisjon og status.

Menn uten status som syter og gråter blir ikke valgt, så vi gråter ikke. Vi holder det inne, ofrer liv og helse. Og vi arbeider. Noen klarer presset, andre gjør ikke det.

«Som mann kan man føle seg som en etterlevning fra en annen tid»

Stadig flere menn forblir ufrivillig single og barnløse. Incels, alle de ufrivillig single unge mennene,har blitt flittig diskutert i mediene, men ofte på en litt foraktfull og stakkarslig måte.

Langt flere menn ruser seg, og over dobbelt så mange menn tar livet av seg. Av alle som sitter i fengsel er 95 prosent menn. Mange av dem kunne trengt hjelp heller enn straff.

Vi lever i fredstid og vet ikke hva vi skal gjøre med guttene. Hanndyr kastrerer vi, menn gir vi ADHD-medisiner, skam og straff. Det funker sånn halvveis, men ikke for alle.

Når det er krig derimot, trenger vi plutselig mennene ingen vil ha. De er helter i krig og problembarn i fred.

I Ukraina sperret de grensene for kampdyktige menn, og nå dør de i tusenvis. Dette er jo egentlig en av de mest sexistiske lovene gjennomført i nyere tid, uten at noen ser ut til å bry seg om det.

Staten har tatt over mannens rolle. Velferdsstaten har gjort det enklere å få barn alene. Vi har barnebidrag, gratis skole, politiet som beskytter, godt utbygd helsevesen og mer likestilte lønninger.

Den nye bioteknologiloven gir også enslige kvinner rett til å få barn alene gjennom kunstig inseminering. Slik har altså staten på mange måter blitt husbond til den moderne kvinnen, mens det blir skrekkelig lite behov for mannen.

Før var mannen forsørger, oppdrager, far og beskytter, nå er han overflødig.

Dette har skapt den merkverdige tilstanden at stadig flere barnløse menn lever i ensomhet og finansierer oppdragelsen av andres barn. Kvinnen har fått velferdsstaten til ektemann.

«Menn uten status som syter og gråter blir ikke valgt, så vi gråter ikke»

Menn er mindre syke, tar mer risiko og oppsøker sjeldnere hjelp, samtidig som de bidrar med mest skatteinntekter og påtar seg flest drittjobber i vår essensielle infrastruktur. Derfor er det kanskje ikke rart at flere og flere menn ønsker å bygge ned staten, og trekker mot høyresiden av politikken?

Når disse temaene tas opp, ender vi raskt i en påståelig og unyansert debatt om kjønn. Det hevdes at alle forskjeller mellom menn og kvinner skyldes kultur eller diskriminering, og det tas som en ubestridelig sannhet at det er kvinner vi må hjelpe med likestillingen.

Det er utelukkende kvinnen som er marginalisert, og alle forskjeller skyldes samfunnet. Jeg tror det ikke.

«Det blir skrekkelig lite behov for mannen»

I fravær av gode rollemodeller og aksept for mannlige egenskaper, vender unge gutter seg mot influensere som Andrew Tate. Personer som i det minste ikke ber dem hate seg selv for den rastløsheten de kjenner som menn. Som ikke kaller dem giftige bare fordi de finner sex, vold og biler litt spennende, slik menn til alle tider kanskje har gjort.

Forstå meg rett, jeg elsker den fred, velstand og likestilling vi har fått.Jeg tror også vi kan enes om at mannsidealene som Tate representerer, verken er et gode for samfunnet, eller for de unge guttene som følger han.

Samtidig føler jeg meg tidvis mistilpasset som mann i den moderne verden. Det er som jeg konstant må strebe etter å passe inn i en rolle som ikke faller meg naturlig.

Vi kan snakke så mye vi vil om kjønnsroller og kultur, men den mannlige rastløsheten vil bestå. Å påstå noe annet svikter guttene våre, for det er ondskapsfullt å få en skapning til å forakte sin egen natur.

Jeg ber dere derfor, kjære kvinner, om å tenke på mennene i deres liv. Tenk på deres fedre, ektemenn, sønner og brødre. Tenk på disse mennene dere tross alt elsker, og se dem slik de er, på godt og vondt. Hvordan de biter i seg følelser, bygger platting, vasker bilen og tidvis er litt bryske.

Ønsker dere et samfunn hvor de skal føle skyld og skam for at de er menn, eller et hvor vi tar deres annerledeshet på alvor, og lager et likestilt samfunn på tross av våre ulikheter?

For min egen del føler jeg meg sterkt ambivalent til det faktum at jeg er en mann. Noen ganger tenker jeg at det føles som om mannens egenskaper er uønsket i dagens samfunn. Som om vi er rester fra en annen og hardere tid. En tid vi fortsatt var nyttige og verdsatte som menn.

Hvis det fantes en eller annen kur, ville jeg kanskje tatt den. Så jeg hadde sluppet rastløsheten, og følelsen av at det å være mann er noe dårlig.

Si meg, er dette en likestilt følelse?

Les også:

En gang var ferien noe jeg gledet meg til. Det var før jeg fikk barn.

Frifinnelsen av politimannen på Kongsberg kom overraskende på mange. Det er all grunn til å tro at Riksadvokaten vil anke saken.

Det er forskjell på å skildre personer som iblant oppfører seg idiotisk, og personer som mer eller mindre er idioter.

Kunstnere er ikke mer livsfjerne enn butikkarbeidere og statsansatte.

Jeg ser stadig flere engstelige foreldre. Det er skremmende.

Konkurransetilsynet får en krevende jobb dersom de skal gripe inn. Det er likevel et par ting som kan felle sammenslåingen

LES MER: