Leqembi er den første medisinen som bremser Alzheimers sykdom og gir håp

Leqembi er den første medisinen som bremser Alzheimers sykdom og gir håp

Nå vurderer helsemyndighetene om norske pasienter kan få glede av den.

Sigbjørn Eilertsen håper den nye medisinen kan gi han mer tid med barn og barnebarn.

– Jeg håper at jeg kan leve noen år lengre. Selvfølgelig.

Sigbjørn Eilertsen (73) snakker om den nye medisinen og kikker bort på barnebarna som spiller fotball på Voldsløkka i Oslo.

– Du ser hvorfor.

Sigbjørn Eilertsen spiller fotball med barnebarna. Han trener mange dager i uka med vekter og squash, for å holde symptomene på avstand.

Leqembi er en ny medisin som kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, men ikke kurere den.

Langtidseffekten av medisinen er ukjent, men studier viser en reduksjon i sykdomsutviklingen på ca. 30 % over 18 måneder.

Helsemyndighetene vurderer nå om medisinen skal tilbys i Norge.

En beslutning ventet innen 180 dager.

Medisinen koster 300.000 kr per pasient årlig og kan ha alvorlige bivirkninger.

Behandlingen krever tett oppfølging, inkludert gentesting og regelmessige MR-undersøkelser.

Hvis medisinen tas i bruk, må sykehusene oppgradere diagnostikk og behandlingskapasitet.

Oppsummeringen er laget med hjelp av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

I disse dager vurderer helsemyndighetene om Sigbjørn og andre i et tidlig forløp av Alzheimers sykdom, skal få tilgang på den nye medisinen.

Medisinen heter Leqembi og er den første som kan bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Over 100.000 nordmenn er rammet av Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.

Tallene er ventet å dobles innen 2050.

Kilde: Det store medisinske leksikon

Sigbjørn fikk diagnosen for tre år siden.

I dag finnes ikke effektive medisiner for å bremse utviklingen av sykdommen, men Sigbjørn gjør det han kan for å holde symptomene på avstand.

Sigbjørn Eilertsen sammen med barnebarna i Oslo.

– For det første så trener jeg nesten som en toppidrettsutøver, fire til fem ganger i uka. Stort sett vekter, men også squash, en fantastisk idrett.

Nå håper han at den nye medisinen kan være aktuell for han.

Jonas Jarholm er overlege ved nevrologisk avdeling på Ahus og følger utviklingen av nye medisiner med stor interesse.

« Det er jo først nå at vi kan begynne å snakke om sykdomsbremsende behandling.»

Jonas Jarholm er overlege ved nevrologisk avdeling på Ahus.

Han sier behandlingen ikke fjerner sykdommen, men kan være effektiv for pasienter som er tidlig i forløpet av sykdommen.

– Det medisinen gjør, er at den reduserer mengden alzheimerplakk i hjernen. Og når man reduserer mengden alzheimerplakk, vil man også kunne redusere potensialet for videre skade i hjernen.

Anne Rita Øksengård er forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun deler begeistringen, men sier vi fortsatt er langt unna en kur.

– Det er jo ingen vidundermedisin. Den vil kunne hjelpe en liten gruppe av dem med Alzheimers sykdom i veldig tidlig fase. Og for å finne hvem som kan få tilbud om dette, så kreves det en utvidet diagnostikk som ikke er på plass i dag.

Anne Rita Øksengård fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Medisinen er testet ut på pasienter i flere land i en periode på 18 måneder. Den er allerede tatt i bruk i USA, Israel og Japan.

Leqembi ble formelt godkjent for salg i EU og Norge allerede før påske, men det betyr ikke at den kan tas i bruk i sykehus nå.

Først må medisinen gjennom en grundig undersøkelse hvor man vurderer om nytten av behandlingen kan forsvare prisen.

For den er både dyr, krevende å håndtere og har alvorlige bivirkninger.

– Selve legemiddelet vil koste ca. 300.000 kr per pasient i året, men både utredning og behandling er ressurskrevende.

Det sier Sara Viksmoen Watle, overlege ved Direktoratet for medisinske produkter.

Sara Viksmoen Watle er overlege ved Direktoratet for medisinske produkter.

– Hva vet vi om bivirkningene så langt av dette legemiddelet?

– I studien var det én av ti pasienter som fikk alvorlige bivirkninger i form av hevelser og små blødninger i hjernen. De skadene kan gjøre at pasienten må pause eller avslutte behandlingen.

• Tiordstesten er en av måtene han kartlegger Alzheimers sykdom med.

  Først får du se ti tilfeldige ord som du skal huske.

  Du får tre forsøk.

  Så gjør man litt andre tester.

  Legen spør igjen etter ti minutter.

  Husker du få ord, kan det være indikasjon på Alzheimer i tidlig fase.

  Medisinen må gis på sykehus under tett oppfølging. Før pasienter kan få behandling må de testes for genet ApoE-e4. De som har to kopier av genet har høyere risiko for de alvorlige bivirkningene i hjernen og kan ikke ta medisinen.

  Det er Nye Metoder som nå skal vurdere om medisinen skal tas i bruk i Norge eller ikke.

  Medisinen fjerner plakk i hjernen, som knyttes til utvikling av Alzheimers sykdom.

  Organet som tilsvarer Nye Metoder i Storbritannia har avvist legemiddelet fordi de mener nytten ikke overstiger kostnadene.

  Watle sier det ikke nødvendigvis legger føringer på vurderingene i Norge.

  – Det trenger ikke å ha noen betydning for Norge, for her er det viktig at vi gjør en vurdering sett fra norske forhold.

  Evnen til å ta til seg ny informasjon svekkes som følge av Alzheimers sykdom.

  Det er også ventet at en ny blodprøve som kan avdekke om man har Alzheimer sykdom, snart blir tatt i bruk.

  Det kan gjøre det billigere og enklere å avklare hvem som kan være aktuelle for medisinen.

  Sigbjørn får en god klem av kona Mary-Elizabeth. Hun er en uvurderlig støttespiller når han nå trenger litt mer hjelp til å holde orden på avtaler og reiser.

  – Hun har en ganske tøff regi og det gjør meg godt, sier han.

  Om Sigbjørn vil være aktuell for medisinen hvis den blir innført i Norge, vet de ikke ennå.

  Kona Mary-Elizabeth Eilertsen er en sterk støttespiller for Sigbjørn. Alzheimers sykdom krever også mye av de rundt den som er rammet.

  Overlege Jarholm sier at langtidseffekten av medisinen ikke er kjent, men at man hos pasientene som er fulgt i 18 måneder, ser en reduksjon i sykdomsutviklingen på omkring 30 prosent.

  – Hva sier det deg?

  – Skal man si det litt enkelt, har man vunnet noen ekstra måneder i løpet av den perioden.

  – Men hvis man da fortsetter med medisinen, hva er det ventet at skjer?

  – Vi antar at når man har fått redusert mengden plakk i hjernen, og man har sett at det har effekt i disse studiene over en korttidsperiode, så vil vi regne med at det er en effekt som også kan vedvare. Men vi har ikke noen sikre data på det.

  Det er i hjernen endringene knyttet til Alzheimers sykdom skjer.

  Selv om medisinen er dyr, er også dagens håndtering av demenssykdom svært kostbart for samfunnet, sier Jarholm.

  – Det er klart at hvis dette er en behandling som kan utsette at en pasient trenger et høyere omsorgsnivå, så er det klart det er mye spart der også.

  Øksenstad i Nasjonalforeningen påpeker at det også må skje mye i sykehusene, hvis medisinen skal kunne tas i bruk.

  – Det skal gis intravenøst, det skal følges opp, det krever regelmessige MR-undersøkelser av hjernen i forkant og under behandlingen. Og det må være kompetanse i alle ledd på å få til dette. Det er ikke på plass per i dag.

  Sigbjørn Eilertsen sammen med kone, barn, svigerbarn og barnebarn.

  Når helsemyndighetene har mottatt dokumentasjon fra legemiddelfirmaet som lager medisinen, har de 180 dager på seg til å vurdere om medisinen faktisk skal tilbys norske pasienter.

  Les også Fem tips for å bli supersunn som gammel

• LES MER;   ©NRK.NO