Mener norgespris kan få ekstreme utslag neste år

Mener norgespris kan få ekstreme utslag neste år

Norgespris kan koste statskassen like mye som all strømstøtte til sammen de seneste fire årene – eller ingenting. Det mener kraftanalytiker.

STORE SUMMER: Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue sier det kan bli snakk om mye penger for norgespris, med all uroen som rår.

– Det er blitt omtrent dobbelt så dyrt i 2026 som det man forutså i fjor høst. Det kan man også se for seg i 2027.

Det sier Tor Reier Lilleholt, som er analysesjef i Volue.

Det har vært en tørr sommer mange steder, og uroen herjer i verden. Det merkes på kraftprisene.

Onsdag kveld vil det i deler av landet egentlig koste over to kroner for én kilowattime strøm.

Egentlig. For norgespris gjør at folk ikke må forholde seg markedspris. Regjeringen har nemlig innført ordningen, som tilbyr en fast pris for strømmen.

Norgespris er en ordning hvor norske strømkunder kan velge fastpris på strømmen. Ved å signere norgespris binder du deg til fastpris frem til 31. desember 2026.

Ordningen er finansiert av staten.

I dagens ordning er fastprisen satt til 50 øre pr. kWh. Dette betaler du for strømmen, uansett hvor lav eller høy markedsprisen er.

Om det lønner seg med Norgespris, kommer an på hva strømprisen blir. Hvis du i snitt betaler under 50 øre pr. kWh for strømmen, lønner ikke norgespris seg.

Etter innføringen av norgespris i oktober i 2025 har det helt klart lønt seg med Norgespris. I Nord-Norge har strømprisene i snitt vært klart under 50 øre pr. kWh

Alle private husholdninger i Norge kan få norgespris. Mens strømstøtten som var før norgespris kun gjaldt stedet du bodde, betaler staten også nå for fritidsboliger.

Også husholdninger som ikke velger norgespris får billigere strøm. Når spotprisen i enkelttimer overstiger 77 øre pr. kWh eksklusive merverdiavgift, dekker strømstøtten fra staten 90 prosent av prisen over dette nivået.

Bedrifter er ikke en del av norgespris, og må enten betale markedspris eller inngå fastprisavtaler.

Jo høyere markedsprisen for strøm blir, desto mer må staten betale for å subsidiere folks strømregning. Prisen blir også høyere når folk bruker mer strøm.

Da ordningen ble lagt frem i fjor, ventet regjeringen at den ville koste 11,5 milliarder kroner. Dette tallet ble kraftig oppjustert i vår, og regjeringen venter at dette vil koste staten 21,5 milliarder kroner i år.

Dette tallet kan bli justert før året er omme.

Med denne ordningen må statskassen betaler mellomlegget mellom den faste prisen og prisen i markedet.

De neste månedene vil det bli klart hva norgesprisen blir neste år, og med det hva staten må ut med.

Og det siste tallet kan variere kraftig, ifølge Lilleholt.

– Det kan bli enorme summer.

I fjor høst foreslo regjeringen å sette av 11,5 milliarder kroner til norgespris og strømstøtte. I våres ble denne potten oppjustert til over 21 milliarder kroner.

Lilleholt mener dette viser hvor vanskelig det er å anslå priser fremover.

Energiminister Terje Aasland (Ap).

Energiminister Terje Aasland (Ap) går langt i å si seg enig:

– Det er betydelig usikkerhet om hvordan kraftprisene vil utvikle seg framover, skriver han i en e-post til NRK.

Lilleholt sier norgespris kan komme til å koste staten et sted mellom 0 og 55 milliarder kroner neste år.

Det mest sannsynlige er noe midt imellom, understreker han.

Analysesjefen viser til modeller som ser på hvordan vær og klima har vært i Norge de siste 30 årene. Hvis det neste året viser seg å bli som det kaldeste og tørreste året vi har hatt de siste 30 årene her til lands, vil det bety en svært høy strømpris.

Vær og klima i Norge og Europa har mye å si for strømprisen.

Så legger han til grunn at like mange velger norgespris, og at prisen holdes på 40 øre pluss moms. I dette tilfellet ender han på 55 milliarder kroner.

– Det er en del forutsetninger som må til for å få så ekstreme summer, men det er helt fullt mulig med så høye priser.

Skulle anslaget slå til, vil det bety at norgespris neste år vil koste mer enn all strømstøtte de seneste fire årene til sammen.

Russlands fullskala angrep på Ukraina i februar 2022 satte en støkk i energimarkedene i Europa. I tillegg hadde Norge da fått to nye kraftkabler til utlandet som knyttet norske kraftpriser tettere opp mot dem i Europa.

NRK 7 faktorar som påverkar straumprisen

«Dunkelflaute» er eit tysk omgrep som kan omsettast med «mørkt-vindstille», og beskriv ein situasjon der vindturbinane står stille og vintermørket slår inn over solkraftanlegga.

Roar Andre Berntsen / NRK LÅGE TEMPERATURAR

Når kulda set inn aukar behovet for oppvarming i bustader, kontor og offentlege bygningar. Felles tidssone gjer at «toppane» hender nesten samtidig i dei ulike europeiske landa.

NRK PRISSMITTE

Under den såkalla «straumpriskrisa» i 2022 sa Statnett at dei nye kablane til Tyskland og England var forklaringa på «rundt 10 prosent av dei svært høge prisane». Riksrevisjonen har tidlegare kritisert Statnett for «varierande kvalitet» på analysane sine.

Armin Weigel / AP / NTB FÆRRE KOLKRAFT- OG ATOMKRAFTVERK

Nedstengde atomkraftverk og kolkraftverk i Tyskland som stenger før tida aukar presset på det europeiske kraftsystemet. Kampen mot atomkraft har vore ein symboltung del av den tyske miljørørsla sidan 70-talet, og i 2011 vedtok landet å avvikle all atomkraft innan 2022 etter atomulykka i Fukushima. Fleire tyske politikarar har seinare karakterisert vedtaket som eit «forhasta feilsteg».

Hilda Lishaugen Nyfløt / NRK GASSPRISEN

Etter at Russland strupte gasstilførselen har Europa blitt meir avhengig av gass (LNG) frå USA, som i tur og orden må kjølast ned, fraktast og til sist tinast opp igjen. Det kostar pengar, og driv i sin tur straumprisen opp. I rapporten Økonomiske utsyner, som blei publiserte i november, varslar EU-kommisjonen at dei ventar «jamt høge» energiprisar fram til 2026.

NRK AVGRENSA KAPASITET

Vatn lèt seg ikkje omgåande konvertere til straum. Sjølv om «fyllingsgrada» er god og vassmagasina nesten renn over, kan ikkje norske vasskraftverk produsere meir kraft enn reimar og tøy kan halde. I tillegg er det avgrensa kapasitet i kraftnettet.

AP HØGARE KVOTEPRIS

Prisane på utsleppsrettar i det europeiske kvotesystemet for CO₂ (EU ETS) har auka dei siste åra. Dette påverkar kostnadene for kraftverk som bruker fossile brensel, som gass- og kolkraftverk. I dag ligg dei tyske framtidskontraktane på straum på meir enn 1 krone per kilowattime – både for 2025 og 2026.

Fra 2022 til 2025 har staten brukt mer enn 50 milliarder kroner på støtte og subsidier.

I tillegg kommer altså dette året, hvor det ferskeste anslaget er på over 21 milliarder kroner. Til sammen nærmere 73 milliarder kroner de seneste årene.

Så hører det med at staten også tjener gode penger på strømprisene, gjennom eksport, skatter, avgifter og utbytte.

Statens inntekter fra fornybare aktører var for noen år siden på 130 milliarder kroner.

Det viser en rapport fra Vista og Fornybar Norge fra 2024.

Marius Holm Rennesund er partner i konsulentselskapet Thema. Slik det ser ut nå, sier han det mest sannsynlige er at strømprisene neste år blir litt lavere enn i år:

Rundt 80–90 øre per kilowattime i Sør-Norge i gjennomsnitt.

– Vi vil imidlertid se at dersom det kommer mye nedbør i tiden framover vil dette presse ned prisen, men en veldig tørr værtype vil presse den opp, skriver han.

Marius Holm Rennesund i konsulentselskapet Thema

Lilleholt i Volue er enig i at det mest sannsynlige er lavere snittpriser neste år enn i år.

I så fall tror han staten må ut med 13–14 milliarder kroner i strømstøtte. Forutsetningene er de samme: Norgesprisen holdes uendret og antallet kunder er det samme.

Om norgesprisen endres eller ikke, blir klart de neste månedene.

Les også LO-topp advarer Støre: Ikke rør norgesprisen

Statsminister Jonas Gahr Støre fikk spørsmål om prisnivået under partilederdebatten under Arendalsuka. Da sa han at det ikke vil være et «veldig avvik» mellom prisen neste år og i år.

Men han ville ikke utdype hva som ligger i «ikke et veldig avvik».

Uansett hva statsministeren måtte mene, så er det partiene på Stortinget som må bli enige om tallet i løpet av høsten.

William Jobling / NRK Sp: Bør komme folk til gode

Inntektene bør komme det norske folk til gode. Vi vil ikke gå med på at man skal fjerne strømstøtten til de norske innbyggerne, sier stortingsrepresentant Maren Grøthe. Partiet vil ta mer nasjonal kontroll over strømmen.

Malene Laura Solheim / NRK MDG: Veldig dyr ordning

– Norgespris er både veldig dyr, den er uforutsigbar og gir ingen incentiver til strømsparing. Og den gir aller mest til de som har høyest strømforbruk, sier stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther.

Live Austgard / NRK Rødt: Kan ikke tåle økte priser

– Det er ansvarlig å sikre at folk får hjulene til å gå rundt og at de kan sette mat på bordet. Vi kan ikke tåle 10–20 øre på toppen av norgesprisen, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen under partilederdebatten i Arendalsuka.

William Jobling / NRK SV: Ikke løpske regninger

– Folk kan ikke få løpske strømregninger, men må få forutsigbarhet, derfor ønsker vi å videreføre Norgespris på dagens nivå, forteller SV-leder Kirsti Bergstø. Hun sier partiet vil løfte frem eksempelvis studenter og folk i kommunale boliger denne høsten.

I løpet av høsten blir det altså klart.

– Norgespris for 2027 vil bli fastsatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027, skriver energiminister Aasland.

Jonas Gahr Støre vil ikke garantere fortsettelse av Norgespris på 50 øre neste år.

LES MER:               ©NRK.NO