«Maja» har søkt om voldsoffererstatning – svar får hun først om to år

«Maja» har søkt om voldsoffererstatning – svar får hun først om to år

Kontoret for voldsoffererstatning har nesten 7000 saker liggende på vent. For dem som havner bakerst i køa blir saksbehandlingstida ulidelig lang.

LANG VENTETID: «Maja» trodde nesten det var tull da hun åpna svarbrevet på sin søknad om voldsoffererstatning.

Publisert 11.05.2023, kl. 21.12

– Det er ganske stort for meg i det hele tatt å søke om erstatning. Men så skal søknaden ligge i to år før noen ser på den. Man får følelsen av at det liksom ikke er så viktig likevel, sier «Maja».

NRK har gitt henne et fiktivt navn. Hun ønsker å være anonym fordi hun fortsatt kjenner på stor skam etter det hun har opplevd.

Som tenåring blei hun utsatt for grov og gjentatt vold fra en ekskjæreste – blant anna banka han henne og kom med drapstrusler.

Sjøl om «Maja» har forsøkt å glemme, har opplevelsene bare hjemsøkt henne mer og mer i voksen alder. NRK har sett dokumentasjon på at hun har PTSD og må sykemeldes i lengre perioder.

Jeg er hele tida nervøs, sliter med søvnen, og får flashbacks. Jeg møter veggen gang på gang.

Med åra har «Maja» også kjent på et stadig større behov for å stå opp for seg sjøl.

Sia ekskjæresten døde i ei ulykke før hun turte å anmelde ham, så er det å søke om voldsoffererstatning hennes eneste mulighet for å oppnå noen som helst form for rettferdighet.

Derfor leverte «Maja» en søknad i desember i fjor. Hun trodde nesten det var tull da hun fikk svarbrevet.

Forventa saksbehandlingstid: 25 måneder.

– Det er ei belastning i seg sjøl å søke, og på nytt måtte gå gjennom alt jeg har opplevd. Da blir den lange ventetida ei ekstrem ekstrabelastning, sier «Maja».

– Når man er utsatt for så grove ting, er det viktig å bli tatt på alvor. Det føler jeg ikke nå.

Les også: Volden slutta ikke sjøl om «Sandra» forlot mannen: – Hjelper ikke at jeg sier ifra

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) har oppunder 7000 søknader på vent, opplyser avdelingsdirektør Ivar André Holm – noe som forklarer den lange ventetida for enkelte.

Kontoret har gjennom flere år slitt med lange køer, men akkurat nå er situasjonen ekstraordinær, sier Holm.

For oppå det som allerede lå og venta, kom det inn spesielt mange søknader i desember.

Fra 1. januar i år blei det nemlig innført en ny lov, som endrer på en del av vilkårene for å få erstatning. Derfor var det mange som leverte rett før nyttår, for at søknaden skulle behandles etter gammel lov – ellers kunne de stått i fare for ikke å ha hatt krav på erstatning.

Den 1. januar 2023 blei den tidligere voldsoffererstatningsloven erstatta med voldserstatningsloven.

Den nye loven innebærer flere endringer – blant anna følgende:

Det er søknader etter gammel lov hvor det ikke foreligger noen dom fra en straffesak som har den lengste saksbehandlingstida på 25 måneder.

De søknadene som kommer først i køa er de etter ny lov, og hvor det foreligger en dom i saken. Her er saksbehandlingstida på bare noen uker.

Søknader etter gammel lov (voldsoffererstatningsloven):

Søknader etter ny lov (voldserstatningsloven):

At saken er klar til vedtak betyr at all dokumentasjon i tilknytning til søknaden er mottatt. Søkeren har som regel en frist på en måned til å levere dette etter at de har fått svarbrev om at søknaden er mottatt.

Holm henviser til styringsdokumentene for KFV.

– Her står det at vi skal prioritere saker etter ny voldserstatningslov, men samtidig gi alle søknader om voldsoffererstatning behandling innen rimelig tid.

– Synes du to år er rimelig tid?

– Jeg tror ikke de som søker hos oss synes det er rimelig, og det har jeg stor forståelse for. Vi vet at for dem er det viktig å få avslutta saken. Men vi gjør det beste vi kan innafor de rammene vi har, sier Holm.

– Vi behandler søknader fortløpende etter den turen de er i køa, og vi har dedikerte saksbehandlere som bare jobber med de eldste sakene, for at vi også skal ta unna dem. Men det er rett og slett veldig mange saker på vent.

Kontoret for voldsoffererstatning ligger i Vardø.

– Når mengden på vent har blitt så stor – er det et symptom på at dere ikke har nok ressurser?

– Ressursspørsmål må du nesten ta opp med dem som bevilger det. Vi gjør i alle fall det beste vi kan innafor de rammene vi har.

Justis- og beredskapsdepartementet, som er øverste ansvarlig myndighet, har ikke besvart NRKs henvendelse.

Holm tror imidlertid at saksbehandlingstida vil bli mye bedre på sikt, både fordi den nye loven legger opp til hurtigere og mer effektiv saksbehandling, men ikke minst også fordi de forventer færre søknader som følge av den nye loven.

– Den er spissa inn mot visse straffebestemmelser, og for noen vil det nok også påvirke at skadevolder vil være en del av saken nå, sier han.

– Da vil vi få færre saker, og forhåpentligvis bedre tid til å behandle de som allerede ligger på vent.

Les også: Voldsutsatte «Renate» føler at hun og barnet blei svikta: – Hvor mange liv skal ødelegges?

– Å få beskjed om at du må vente i to år oppleves som en hån. En kjempekrenkelse, sier leder i Landsforeningen for voldsofre, Margit Lømo.

Hennes opplevelse er at køa bare har blitt lengre og lengre de siste åra, og sjøl om det er forventa at saksbehandlingstida kommer til å gå ned med den nye loven, så finner hun lite trøst i det.

Lømo mener tvert imot at lovendringene vil føre til at de voldsutsatte vil få det mye verre. At ønsket om mer effektiv saksbehandling og å spare ressurser, går på bekostning av dem.

Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre har jobba i flere tiår for at voldsutsattes rettigheter.

Hun påpeker at den nye loven har innskrenka hvem som har mulighet til å få erstatning, i tillegg til at den i større grad legger erstatningsutmålinger i straffesaker til grunn. Dette er ofte «småpenger» i forhold til hva en reell erstatning bør ligge på, sier hun.

Å få tilstrekkelig erstatning er livsviktig for dem det gjelder, understreker Lømo. Dette både som en anerkjennelse av det de har vært gjennom, men ikke minst for å dekke opp for behandlingsutgifter, og som kompensasjon for tapt inntekt for dem som ikke klarer å jobbe.

De som får skikkelige beløp kommer seg ofte opp igjen. De som ikke gjør det, går til grunne.

Det er riktignok mulig å søke i ettertid om tilleggserstatning, men her er vilkårene strenge.

Ifølge Lømo er den eneste reelle muligheten for voldsutsatte dermed å gå til sivilt erstatningskrav mot voldsutøveren, men det er noe de fleste ikke tør, sier hun.

– Dette er en katastrofal lovendring for de voldsutsatte. Jeg er flau over å være norsk i denne sammenhengen. Det er stygt det som skjer nå.

Les også: Skal dele tusen historier om vold og overgrep – krever endring

Av alle som har søkt, er det en stadig mindre andel som har fått erstatning de siste åra.

I 2018 blei 63 prosent av søknadene innvilga. I fjor lå tallet på 53 prosent.

Og blant dem som søker uten at volden har blitt bevist gjennom en straffesak, får de aller fleste avslag, kommer det fram i forarbeidene til den nye loven.

Derfor er «Maja» langt fra sikker på om hun i det hele tatt kommer til å få erstatning. Fasiten får hun ikke før om to år.

Egentlig har jeg hatt lyst til å trekke søknaden på grunn av dette – det enkleste hadde bare vært å glemme alt. Men jeg tror ikke jeg blir ferdig med det før jeg i alle fall har forsøkt å få denne rettferdigheta.

Hun understreker at det egentlig ikke er pengene som er det viktigste for henne.

– Å få erstatning vil bety at jeg har stått opp for meg sjøl. Og det vil være en bekreftelse på at det ikke var greit, det han gjorde, sier hun.

– Da kan jeg endelig slippe å klandre meg sjøl.

Les også: Ny studie: Vold i nære relasjoner økte med over 50 prosent da landet stengte ned

LES MER: