Solfrid varslet kommunen – åtte år senere frøs moren i hjel

Solfrid varslet kommunen – åtte år senere frøs moren i hjel

For åtte år siden varslet Solfrid Skoglund kommunen første gang. I januar frøs moren i hjel utenfor omsorgsboligen.

KREVER HANDLING: Solfrid Skoglund leser rapporten om morens død.

Vi rapporterer fra Karasjok

Loga sámegillii.

Natt til 3. januar ble moren til Solfrid Skoglund funnet død utenfor omsorgsboligen sin i Karasjok kommune i Finnmark.

Hun kom seg ut gjennom en dør som skulle vært låst.

Solfrid Skoglund fra Karasjok går forbi omsorgsboligen hvor moren, Anne Marie, hadde bodd siden 2016.

– Å komme tilbake hit og vite at det er her mamma ble funnet ihjelfrosset vekker mange følelser. Det er både sorg, sinne, smerte og savn. Og frustrasjon.

Hun fortsetter videre langs flere av boligene hvor demente beboere har sitt hjem.

Så stopper hun opp.

– Her så jeg masse fotavtrykk utenfor et vindu. Noen som hadde gått fram og tilbake. Og jeg så også konturene av noen som hadde ligget i snøen, forteller hun.

Det var her hun gikk dagen etter at moren hennes ble funnet, og oppdaget sporene.

Solfrid Skoglund utenfor omsorgsboligen hvor moren hennes ble funnet død 3. januar i år.

– At gamle folk skal fryse i hjel, det finnes ikke mindre menneskeverd, sier Skoglund.

Snart tre måneder har gått siden tragedien ved omsorgsboligen skjedde. Kommunen har tatt ansvar for hendelsen og funnet flere svikt.

Nylig kom Karasjok kommune med en rapport etter den uønskede hendelsen.

– Det er jo avvik hele veien. Alt fra trygghet, sikkerhet, rutiner, sjekk, kontroll. Og også oppfølging av pårørende, sier Skoglund mens hun blar i rapporten.

Solfrid Skoglund.

På de siste sidene er det skrevet en liste over tiltak kommunen mener må settes i verk.

– Det hjelper ikke å ha tiltak skrevet på et papir. Det krever handling, og det er det jeg etterlyser. Å snakke om ting som man har visst i over 20 år siden omsorgsboligene ble tatt i bruk, nytter ikke.

Nå etterlyser hun konkrete svar på hvordan Karasjok kommune skal lukke avvikene.

– Vi i kommunen trenger å vite det for at vi skal føle oss trygge her. Jeg er veldig usikker på om jeg tør å bli gammel i Karasjok, sier Skoglund.

Les også Statsforvalteren åpner tilsyn etter dødsfall: – Systemsvikt i alle ledd

Hun forteller at de pårørende ikke har fått en kondolanse fra kommunen der «alle kjenner alle», og om to møter med kommunen, med assisterende kommunedirektør Elisabeth Larsen.

Der fikk hun informasjon om gjennomgang av hendelsesforløp, og informasjon om rapporten.

– Annen oppfølging av pårørende har ikke skjedd, sier Skoglund.

Skoglund ser på et gammelt bilde av moren, Anne Marie.

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby, sier at kommunen ser på hendelsen som en stor tragedie.

Nesten tre måneder senere beklager han for første gang til pårørende, gjennom NRK.

– Jeg må bare beklage på det sterkeste at de ikke har fått en kondolanse, og jeg skjønner at dette er en stor påkjenning for pårørende.

Ordfører i Karasjok Svein Atle Somby beklager hendelsen.

– Vi har hatt kontakt med pårørende fra et tidlig tidspunkt, men vi har kanskje ikke vært flinke nok til å gi kondolanse.

– Jeg forstår at de pårørende ikke er fornøyde i denne saken, sier han.

Somby forklarer at de vil gå nøye gjennom tiltakene i rapporten og jobbe for trygghet på omsorgsboligen.

– Jeg mener det er trygt å bli gammel her i Karasjok, men det er beklagelig hvis pårørende og andre mener det ikke er det. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste for at det skal bli trygt også i fremtiden her.

Les også Anders (85) ble funnet i snøen – uken etter døde en kvinne samme sted

Bare ett år etter at moren flyttet inn i omsorgsboligen, i november 2017, sendte Skoglund et brev til kommunen.

«Min største bekymring et at mor skal spasere ut i vinterkulda, da hun alltid har vært et aktivt menneske som ikke sitter inne passivt hele dagen. Mor har hittil mange ganger gått ut av omsorgsboligen, hvorpå ansatte ringer meg/oss pårørende i fortvilelse», står det skrevet i brevet.

Hun forteller at hun flere ganger tok opp situasjonen med kommunen. Hun fant også selv beboere fra omsorgsboligene gående ute i bygda.

Skoglund forteller også om andre pårørende som har varslet kommunen.

– Jeg sier det rett ut; Karasjok kommune har ikke brydd seg.

– Det er taushet som regjerer. Så håper man at saker roer seg, at folk glemmer det. Vi kan ikke ha det sånn. Det er et ledelsesansvar, rett og slett, sier 71-åringen.

Les også Har treft fleire demente vandrande i sprengkulda: – Ikkje rart det til slutt enda med dødsfall

Assisterende kommunedirektør Elisabeth Larsen vedgår at de ikke har sikret god nok internkontroll.

– Vi har ikke klart å følge opp nøye nok at rutiner og prosedyrer følges, sier hun til NRK.

– Har dere vært for sløve med det?

– Man kan vel kanskje bruke det uttrykket når sånne ting skjer. Men det er jo et ledelsesansvar, og vi må jo ta dette til etterretning. Og vi er nødt til å gjøre noe med det.

Assisterende kommunedirektør Elisabeth Larsen i Karasjok.

– Hva kommer dere til å gjøre?

– En del av de tingene som er nevnt i rapporten, er allerede iverksatt. Men også å ha en større internkontroll, ikke bare i omsorgsboligen, men i forhold til alle helse- og omsorgstjenestene som vi gir, svarer Larsen.

Statsforvalteren følger Karasjok tettere enn andre kommuner, ifølge fylkeslegen i Finnmark, Anne Grethe Olsen.

– Det er klart at dette var en svært alvorlig, svært uheldig hendelse, men når det gjelder Statsforvalterens arbeid så har vi fulgt denne kommunen over flere år.

Fylkeslegen i Finnmark Anne Grethe Olsen sier at de vil prioritere saken når de har fått all informasjon.

Olsen ser likevel ikke at de har sviktet i arbeidet.

– Nei, det er jo litt vanskelig å si. Jeg tror bare man må si at det er forbedringsarbeid, det er et kontinuerlig arbeid som må være forankra i ledelsen. Og så er det selvsagt at vi også må følge opp når vi ser at det ikke fungerer, sier hun.

I tillegg til å sette i gang tiltak, understreker hun at kommunen må dele informasjon med innbyggerne.

– Det er en jobb hos kommunen å skape trygghet hos sine eldre og hos pårørende. Etter en sånn hendelse som dette, så gjenstår det et arbeid å skape den tryggheten.

Les også Språkproblemer knyttes til to dødsfall i Finnmark

Les på norsk.

Ráđđehus almmuhii otne jahkásaš stuorradieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servvodaga birra.

Gielddaid ovddasvástádus fállat buriid ja ovttadássásaš bálvalusaid maiddái sámi álbmogii dat lea váldo fáddán dieđáhusas dán jagi.

– Ráđđehussii lea deaŧalaš jođihit dakkár sámepolitihka mii fuolaha ahte eanebuidda šattaše sámegielat ja sámi kultuvra olámuddui, ja mii buvttášii soabadeami, áddejumi ja ovdáneami sámi servodagaide.

Nu cealká gielda- ja guovloministtar Kjersti Stenseng preassadieđáhusastis.

Dát gielddaid geatnegahttin sámi bálvalusaid dáfus lea ráđđehusa mielas dehálaš ja buorre vuohki čuovvulit Duohtavuođa- ja soabahan kommišuvnna rávvagiid, deattuha son.

Bargiidbellodaga sámediggepresideantaevttohas ja Kárášjoga sátnejođiheaddji, Svein Atle Somby, mai lohká leat dehálaš čuovvulit kommišuvnna evttohusaid ja rávvagiid konkrehta čovdosiid, iige dušše sániid bokte.

– Dál leat guorahallamin gielddaid bálvalusaid sámiide. Mihttomearrin lea ahte sámegielat ja sámi kultuvrra leat fálaldahkan eanet olbmuide Norggas, ja nu geahččalit duddjot buoret áddejumi servodagas.

Nu cealká Somby preassadieđáhusastis maŋŋá stuorradiggedieđáhusa almmuheami.

Son lea dáid beivviid čuovvumin Bargiidbellodaga riikačoahkkima Oslos.

Les på norsk.

Sámi nuoraidráidu «Oro Jaska» evttohuvvon Gullruten fágabálkkašupmái buoremus Casting-suorggis.

Nina Erdahl dat čađahii casting, neavttáriid ohcama, dien TV ráiddus, ja son dat lea ovddasta «Oro Jaska» buvttadanjoavkku dien bálkkašumi oktavuođas.

Muđuid leat dát maid evttohassan seamma suorggis:

Kim Peder Rismyhr (Team Pølsa TV ráidu NRK:s), ja Marianne Brevik ( 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis TV Norge ráidu.) dieđiha Rushprint (rushprint.no).

Gullruten fágabálkkašupmi gudnejahttá buot daid ieš guđet ge buvttadanadoaimmaid mat gullet dákkár filbma dahje TV buvttadeapmái, aisttan kameraid duogábealde.

Earret eará juhkkojuvvo bálkkašupmi buoremus čuovgadesignii ja buoremus bivttashápmejeaddjái.

Dán mánu loahpas almmuhuvvojit vuoitit ja bálkkašumit geigejuvvojit Oslos cuoŋománu 28.beaivvi.

Skábmamánus diibmá dat čájehuvvui «Oro Jaska» nuoraid TV-ráiddu vuosttasčájáhus Oslos.

Ráiddus lea sáhka jávohisvuođas, ahte mo unna báikkážis duostat hállat iežas seksualitehtas, dahje muitalit ahte lea veagalváldojuvvon.

Tv-ráidu filbmejuvvui diibmá giđđat Kárášjogas Sis-Finnmárkkus. Fáddán ráiddus lea ustitvuohta, seksualitehta ja seksuála illasteapmi ja jávohisvuohta dákkár áššiin.

Ráidu lea oaidnin láhkai NRK TVs.

Loga sámegilli.

Den samiske ungdomsserien «Oro Jaska» er nominert til en av Gullrutens fagpriser.

TV serien er nominert i kategorien beste casting, som Nina Erdahl hadde ansvar for i «Oro Jaska» produksjonen.

De andre nominerte i den kategorien er Kim Peder Rismyhr for «Team Pølsa», og Marianne Brevik m/team for «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis», melder Rushprint (ekstern lenke)..

Gullrutens Fagpris er bransjeprisen for de ulike fagfunksjonene bak kamera. Totalt ble det påmeldt 385 bidrag til årets pris.

Serien handler om taushetskulturen i Sápmi rundt overgrep og det å være skeiv.

Vegard Bjørsmo er manusforfatter og serieskaper, sammen med Silje Bürgin-Borch.

Gullrutens Fagpris deles ut 28. april på Ambassaden i Oslo.

Se NRK-serien «Oro Jaska» her.

LES MER: