For pårørende kan døden bli en digital hengemyr

For pårørende kan døden bli en digital hengemyr

Skrevet av Eirik Solheim

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Du kan miste tilgang til alt fra verdifulle minner til viktige dokumenter og penger. Hva skjer med dine nærmestes digitale liv om de går bort?

Tidligere i år mistet jeg brått en nær kollega. Det fikk meg til å innse at selv om vi en dag går bort fysisk, så følger ikke nødvendigvis vårt digitale liv etter.

Midt i sorgen og sjokket måtte vi få oversikt over utallige digitale brukerkontoer. Mens familien forsøkte å få kontroll på Facebook og andre mer private tjenester, tok vi tak i jobb-kontoene. Det var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg: For verken vi eller de digitale tjenestene er spesielt godt rustet til å håndtere plutselig bortgang.

Hva gjør du om du oppdager at tilgangen til familiens feriebilder gjennom en årrekke er borte, eller når en inkasso-gorilla står på døren og krever penger for en utenlandsk abonnementstjeneste som du ikke visste om?

Å rydde i noen andres digitale dødsbo lærte meg mye. Her kommer noen råd som gjør deg og dine bedre forbedret om døden skulle inntreffe.

Det aller enkleste er den berømte konvolutten i skuffen. Gå gjennom de viktigste tjenestene dine og skriv ned brukernavn og passord på et ark som du legger et trygt sted der mennesker du stoler på kan finne den.

Det må ikke nødvendigvis være nærmeste familie som har tilgang, det kan være en venn eller en advokat. Og konvolutten kan godt være forseglet slik at du kan se om noen har snoket i den.

NB! Husk å skrive ut og legge ved reservekoder for tjenestene der du har aktivert tofaktor-autentisering.

Denne konvolutten er også en ekstra sikkerhet for deg selv. Om du mister tilgang til appen som gir deg tofaktor-koder kan du logge deg inn med reservekodene.

Denne er nøkkelen til ditt mye av vårt digitale liv. Får du som etterlatt kontroll på denne er mye gjort. De fleste tjenester lar deg nullstille passordet ved hjelp av bekreftelse via epost.

Prioriter derfor å diskutere hvordan andre skal på tilgang til e-postkontoen dersom noe skjer.

NB! Tenk også gjennom hvordan du bruker e-postkontoene dine. Jeg vil på det sterkeste anbefale å ha en konto til privat korrespondanse og en annen til jobb. Jobbmailen din må i verste fall åpnes og gås gjennom av dine kolleger om du faller fra og den inneholder virksomhetskritisk informasjon.

Hverken du eller dine kolleger har lyst til at de må bla gjennom masse privat informasjon på leting etter profesjonelle avtaler du har gjort.

Dette er kanskje den mest private dingsen av dem alle. Men også hyppig brukt for å hjelpe til med innlogging på forskjellige tjenester. Spesielt SMS er mye brukt som bekreftelse på steder der man bruker tofaktorautentisering.

Du må ikke nødvendigvis la etterlatte få tilgang til hele telefonen. Men om du husker å skrive ned PIN- og PUK-kode på lappen med de andre innloggingene vil det være mulig for dem som trenger det å sette SIM-kortet ditt over i en annen telefon og motta SMS-meldingene der.

Facebook er en av våre mest brukte tjenester. Det er dumt for både etterlatte og venner om du får massevis av bursdagsgratulasjoner og korrespondanse der etter at du har gått bort.

Informasjonssidene til Google, Apple, Dropbox og Facebook har god informasjon og en del av dem ha et eget valg under innstillinger der du selv bestemmer hva som skal skje med profilen din når du faller fra. Gå gjennom de viktigste og sjekk om du kan føre opp en ekstra person som kan kontaktes eller om du har spesielle valg som skal tre i kraft om du går bort.

Med mobiltelefonen som familiens fotoapparat har det blitt vanlig å la bilder vi tar bli liggende i forskjellige skytjenester som iCloud, Dropbox og Google Photos. Disse kan også etterlatte få tilgang til ved hjelp av brukernavn og passord. Men det kan også være lurt å hente ned en backup til en god gammeldags lokal disk av og til også.

En harddisk i skuffen sammen med passordkonvolutten er svært enkelt å få tak i for dine nærmeste.

Her kan potensielt store verdier bli helt umulig å få tak i. Dersom du bruker onlinetjenester som Coinbase eller Coindirect har du løst det ved å dele passord og koder i konvolutten nevnt over.

Har du en lokal kryptolommebok eller en annen måte å ta vare på dine digitale penger bør du sjekke hvordan du kan sørge for at etterlatte kan få tilgang. For kryptovaluta er det ikke som med banken din at de etterlatte kan få tilgang ved hjelp av dødsattest og litt papirarbeid.

Internett er ikke nytt og fremmed lenger, så både begravelsesbyrå og advokatselskap har erfaring med de digitale utfordringene som oppstår når noen går bort. Den gratis veiledningstjenesten slettmeg.no kan også gi råd og i en vanskelig tid vil de fleste datakyndige venner mer enn gjerne stille opp og hjelpe.

Til slutt kan det være verd å nevne at det også er viktig å tenke gjennom hva du ikke vil at noen skal få tilgang til. Når du nå sitter her og tenker gjennom dette er det kanskje noe du like gjerne kan slette selv først som sist?

Dessuten er det også lov å bestemme seg for at konvolutten med passord ikke bare er en, men flere. En som familien får tilgang til, en som en venn får tilgang til og kanskje en egen til advokat eller arbeidsgiver.

Om ikke annet kan du nå bruke denne saken som en unnskyldning til å ta en litt ukomfortabel men viktig prat med dine nærmeste. Spørsmålet er enkelt men vondt: Hva om en av oss dør?

Eirik Solheim – Journalist og teknologirådgiver i NRKbeta. Var med å starte opp denne lille kroken i 2006. Er å finne på internett som "eirikso" og trives både bak loddebolt og kompilator.

LES MER: