Fikk nei til vindmølle – satte opp mobilkran - "Likebehandling ?"

Fikk nei til vindmølle – satte opp mobilkran

Bonde Hans Christian Høiland vil sette opp en mindre vindmølle på gården for å lage sin egen strøm. Han får nei av kommunen, men flere andre mener det kan være veien å gå for å hjelpe på strømkrisen

Som en protest mot nei til å sette opp en egen vindmølle på gården, satte bonde Hans Christian Høiland opp en kran. Den kan stå i to år. Helt lovlig.

Vi rapporterer fra Undheim

Publisert 10.08.2022, kl. 06.00
Oppdatert 10.08.2022, kl. 09.07

– Denne blir stående en stund. Og jeg setter gjerne julelys på den også, sier bonde Hans Christian Høiland på Undheim i Time kommune på Jæren.

Han står i gårdstunet og ser opp på en 26 meter høy bygningskran, som han for anledningen har satt opp på gården.

Han vil egentlig ikke ha den der, men som en vaskeekte kverulant, har han vært på jobb og hentet den. Der skal den stå til kommunen lytter.

For historien er, at Høiland, som en fremtidsrettet kar, for en del år siden begynte å se på mulighetene for å sette opp en vindmølle som kunne produsere kortreist strøm til eget forbruk på gården.

Han bor nemlig på toppen av Undheim, et sted hvor det stort sett blåser. Og et sted hvor du kan se vindmøller i omtrent alle himmelretninger.

Hans Christian Høiland vil produsere strøm til eget forbruk, og selge ut overskuddsstrømmen på nettet.

I fjor satte han planene ut i virkelighet, og begynte søknadsprosessen.

– Planen er å produsere strøm til eget forbruk, og selge overskuddsstrømmen ut på nettet. Det vil være en samfunnsnytte i disse dager, sier Høiland.

Den omsøkte vindmølla skal være rundt 26 meter høy og ha en nominell effekt på 25 kW. Med denne vil han produsere opp mot maksimalt 114.000 kWh per år.

Dette vil tilsvare strømforbruket til rundt syv gjennomsnittshusholdninger i Norge.

Prisen på mølla er rundt 1,5 millioner kroner, noe han regner med å ha tjent inn i løpet av åtte år etter at han har satt den opp.

Hans Christian Høiland har nå etter et avslag fra Time kommune, satt opp en kran for å vise hvor mye, eller hvor lite, en vindmølle ville ha ruvet over terrenget.

Men nylig fikk han avslaget i posten. Time kommune mener blant annet at vindmølla vil være for ruvende i kulturlandskapet, og at det er hubro i området.

Høiland er enig i at han bor i et fint kulturlandskap, men er ellers uenig i avslaget.

– En liten gårdsvindmølle vil ikke skjemme seg ut, med masse møller rundt oss på alle kanter her, sier han.

– Er naboene enig i dette?

– Det er delte meninger, men jeg får mange positive tilbakemeldinger. Alle nabovarsler er undertegnet og i orden, sier han.

Klimaforsker i Cicero, Borgar Aamaas, sier bonden bor på et av stedene i Norge hvor det blåser mye og jevnt. Han mener at om norske bønder først skal sette opp vindmøller, bør Jæren prioriteres.

– Jæren er av de områdene som trolig bør prioriteres på grunn av de gunstige vindforholdene, sier Aamaas.

Seniorforsker ved CICERO, Borgar Aamaas.

Han mener et slikt anlegg vil kunne bidra til å avhjelpe strømmangel og høye strømpriser i den delen av landet.

– Alt av hva husholdninger og gårdsbruk kan gjøre på energieffektivisering og egenprodusert elektrisitet er nyttig, spesielt nå under «strømkrisa». Dessuten kan dette hjelpe Europa via utenlandskablene når Europa skal fase ut fossil energi og trenger mye mer fornybar elektrisitet.

I Danmark har de lang erfaring med gårdsvindmøller, men ifølge Olve Sæhlie, som er ansvarlig for et verdiskapningsprogram innen klima i landbruket i Innovasjon Norge, sier det foreløpig er sjelden med slike vindmøller i Norge.

Han påpeker at en slik vindmølle, sammenlignet med solceller, vil produsere natt og dag, og i bra og dårlig vær.

– Mindre energianlegg i landbruket, i de områdene det er høye priser, er høyaktuelt med dagens strømpriser, sier Sæhlie.

Hans Christian Høiland bor like i nærheten av Høg-Jæren vindkraftanlegg.

Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet sier de på generelt grunnlag syns tiltak som Høilands er positive.

– Det er positivt at både bønder og andre strømkunder lager egenprodusert strøm gjennom mindre vann-, vind- eller solanlegg, som også kan bidra med noe overskuddskraft til alminnelig forsyning, skriver hun i en e-post til NRK.

Regjeringen utarbeidet i 2015 en veileder for kommunal behandling av små vindkraftanlegg.

Elisabeth Sæther, statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Ifølge Sæther, vil hva som skal til for å få tillatelse til å sette opp en mindre gardsvindmølle, avhenge av planstatus og forholdene på stedet.

Vindkraftverk under 1 MW er ikke konsesjonspliktige, men behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Bonden på Jæren gir seg imidlertid ikke.

Som eier av et betongfirma, og som svært handlingssterk, har han derfor vært og hentet denne kranen og satt den opp i protest.

– Så nå kan kommunen og folk flest se hvor mye det ruver i terrenget. Om du kjører et lite stykke ut, vil du ikke se mye av den.

En slik kran kan stå i to år før den må flyttes. Men ifølge Høiland kan den da bare flyttes noen meter, før den blir satt opp igjen.

Verken Time kommune eller Rogaland fylkeskommune, som er kulturstyresmakt i fylket, ønsker å kommentere saken da bonden har påklaget avgjørelsen. De viser begge til saksbehandlingen.

Tilbake på Undheim blir kranen trolig stående til Time kommune snur i saken.

– Og om de ikke snur, setter jeg opp en til, forklarer bonde Høiland.

LES MER: