Brannkonstabler får oftere kreft: Tore (59) en av mange som får nei til yrkesskadeerstatning av Nav

1. Brannkonstabler får oftere kreft: Tore (59) en av mange som får nei til yrkesskadeerstatning av Nav

69 av 91 brannkonstabler med kreft får ikke yrkesskadeerstatning av Nav. Tore Vassbotn har kjempet i tre år.

KREFTSYK: Tore Vassbotn (59) fikk blærekreft med spredning i 2018. Han mener at det er stoffene han har blitt eksponert for i jobben som brannmann, gjorde at han fikk diagnosen.

Publisert 21.12.2021, kl. 22.04
Oppdatert 22.12.2021, kl. 20.18

– Du prater til en vegg. Du føler at du går i motvind.

Tore Vassbotn (59) har vært deltidsbrannmann i 20 år.

I 2018 fikk han diagnosen blærekreft med spredning. Samtidig søkte han om yrkesskadeerstatning fra Nav.

– Jeg lever et sunt liv. Jeg kunne ikke se noe annen grunn til at jeg skulle få denne diagnosen, enn alt jeg har inhalert av røyk og slike ting.

Men han ble ikke trodd. Og fikk «nei» på søknaden.

Han er ikke alene.

Brannkonstabler får oftere kreft enn resten av befolkningen. Men de færreste kan bevise at sykdommen kan kobles til yrket.

De siste årene har 91 brannfolk med kreft søkt om yrkesskadeerstatning fra Nav.

Tall NRK har hentet inn viser at 76 prosent av dem fikk avslag på søknaden sin om erstatning for yrkesskade.

Siden 2013 har bare 22 blitt trodd, mens hele 69 brannfolk har ikke blitt trodd på at de fikk kreftdiagnosen på grunn av jobben.

De fleste av sakene som har blitt avslått gjelder prostatakreft.

NRK har tidligere fortalt historien om Jon Eirik som døde av tarmkreft han fikk som brannmann.

Først fire år etter at han døde, ble han trodd og fikk godkjent krav om yrkesskadeerstatning.

Et bilde som viser han og kollegaene spise pizza på en branntomt ble et avgjørende bevis for å vinne saken i Trygderetten.

Fordi bildet viser at han fikk i seg de farlige stoffene på ulike måter.

Leder Tommy Kristoffersen i Brannmenn mot Kreft er skuffet over at et fåtall av dem som søker om erstatning, får det.

– Jeg er ikke overrasket, men det er svært urovekkende.

Han mener at bevisbyrden nå ligger hos den enkelte brannmann eller -kvinne. Og det er nettopp her problemet ligger.

– Det er nesten umulig å dokumentere hvilke stoffer man har blitt eksponert for gjennom en lang karriere. Mange orker ikke den kampen. De får en ekstra byrde på skuldrene.

Han peker på at brannfolk blir utsatt for ulike kreftfremkallende kjemikalier i arbeidet. Og at mennesker tåler eksponering i ulik grad.

Han ser til land som Canada, USA og Australia, og ønsker at lovverket skal endres, slik at brannfolk skal bli trodd helt til det motsatte er bevist. Slik loven er der.

BRANNMANN: Tore Vassbotn (59) har jobbet som deltidsbrannmann ved Stranda brannstasjon i over 20 år. Da han fikk blærekreft med spredning i 2018 tenkte han umiddelbart at han hadde fått diagnosen på grunn av jobben.

Flere trekker frem det store behovet for mer kunnskap om brannmenn og kreft.

Det pågår nå to større forskningsprosjekt i Norge for å finne ut hvorfor og hvordan brannmenn rammes av kreft.

De siste årene har Tore Vassbotn brukt mye fritid i kampen for yrkesskadeerstatning.

Han og kjæresten har lest seg opp på kreftdiagnosen, kontaktet fagfolk og selv samlet inn dokumentasjon i kampen.

Alt dette samtidig som han fikk behandling for den aggressive kreften.

– Jeg synes det er et tungrodd system. De krever at du selv skal bevise sammenhengen, sier han.

Han har anket avslaget fra Nav to ganger. Saken er nå sendt til Trygderetten, som skal vurdere som de vil behandle saken.

Han arbeider fortsatt som deltidsbrannmann på Stranda.

For å holde sykdommen i sjakk, går han til kontroller flere ganger i året. Men han kommer aldri til å bli erklært frisk.

– Det er en sånn type kreft der man må forvente at den brått dukker opp igjen en eller annen plass, sier han.

Nav mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er en sammenheng mellom det Vassbotn har blitt utsatt for som brannmann og sykdommen han fikk.

AVSLAG: Da han fikk avslag på søknaden om yrkesskadeerstatning fra Nav, anket mangeårig deltidsbrannmann Tore Vassbotn. Nå er saken sendt til Trygderetten.

For å få godkjent yrkesskadeerstatning hos Nav, stilles det flere krav.

Et av dem: Det må ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsaken til kreftdiagnosen.

Hver sak må bevises selvstendig.

For å vurdere sakene henter Nav inn spesialisterklæring fra landets sykehus eller fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Nav begrunner avslaget med at «det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det foreligger en sammenheng mellom påvirkningen han har blitt utsatt for som brannmann og sykdommen han fikk».

Les hele svaret fra Nav nederst i saken.

Avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby i STAMI bekrefter at brannfolk har en økt hyppighet av enkelte kreftdiagnoser.

Det til tross for at de har strenge helsekrav i yrket. Og sånn sett burde være friskere enn resten av befolkningen.

– Dessverre er det slik at for mange kreftsykdommer så vet vi for lite om hva som kan forårsake sykdommen i dette yrket. Det er vel grunnen til at de ikke har fått godkjent erstatning.

De siste årene har kunnskapen rundt hvilke påvirkninger som kan gi forskjellige typer kreft, vært i stor utvikling.

Nå er rundt ti forskjellige kreftformer godkjent.

– Mange kreftformer gir fortsatt ikke erstatning, fordi kunnskap om årsak mangler, sier han.

Seniorrådgiver Jens Mykland i fagavdelingen i Nav svarer:

– Hvorfor mener dere at Tore Vassbotn ikke fikk kreft på grunn av yrket som brannmann?

I denne saken ble det innhentet en spesialisterklæring fra yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus. Arbeidsmedisiner konkluderte i august 2018 med at metaanalyser og oversiktsartikler ikke har dokumentert at det å ha arbeidet som brannmann gir høyere risiko for blærekreft, samt at eksponeringen av de aktuelle påvirkningene ikke har vært av en slik intensitet og varig at de ville kunne fremkalle sykdommen.

Vi mener derfor det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det foreligger en sammenheng mellom påvirkningen han har blitt utsatt for som brannmann og sykdommen han fikk. Vi avslo av denne grunn hans søknad om godkjenning av yrkessykdom.

I forbindelse med klage på vårt avslag innhentet vi ytterligere spesialisterklæringer fra Haukeland universitetssykehus i 2019, igjen konkluderte spesialisten med at det ikke var tilstrekkelig sammenheng mellom påvirkningene han ble utsatt for i yrket som brannmenn og kreftsykdommen.

– 7 av 9 brannmenn med kreft som søkte om yrkesskadeerstatning, fikk avslag. Hvorfor blir så få trodd på at har blitt syk på grunn av yrket sitt?

En godkjenning av yrkessykdom krever at folketrygdlovens vilkår er oppfylt. Et av disse vilkårene er at sykdomsbildet er karakteristisk, og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle. De fleste sakene som gjaldt prostatakreft er avslått fordi dette vilkåret ikke er oppfylt.

Den skadelige yrkespåvirkningen må kunne fremkalle den aktuelle sykdommen. Det kreves ikke at yrkespåvirkningen faktisk har fremkalt sykdommen, men det må kunne være slik. Ved vurderingen av dette baserer Nav seg på spesialistuttalelser og medisinsk forskning. Medisinsk konsensus eller enighet i det medisinske fagmiljøet i Norge har betydning for vurderingen.

– Er dere enige i at bevisbyrden nå ligger på den enkelte brannmann?

Det er i utgangspunktet personen som søker om godkjenning som må dokumentere at vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Nav har likevel en selvstendig plikt til å utrede sakene, ved å innhente medisinske vurderinger og opplysninger om arbeidssituasjonen.

Har du noe på hjertet eller har du et tips til hva den neste saken min bør være? 

Send meg en e-post! 

Tidligere har jeg skrevet om Jon Eirik som døde av kreft han fikk på jobb som brannmann og Helene som er redd for at hele verden skal rase sammen om noen oppdager hva som skjer hjemme hos henne.