Krass kritikk av nødetatene etter dødsulykke på Svalbard

Krass kritikk av nødetatene etter dødsulykke på Svalbard

«Helsepersonell nektet å hjelpe oss i en livstruende nødssituasjon», heter det i klagen fra de etterlatte.

Helikoptret som rykket ut til Longyearbreen i april. En kvinne i 50-åra mistet livet i skuterulykken.

Publisert 10.10.2022, kl. 07.03
Oppdatert 11.10.2022, kl. 06.21

Det er søndag ettermiddag den 10. april i vår. Et privat følge er på vei tilbake til Longyearbyen etter en finværstur på snøskuter.

I morenen nedenfor Longyearbreen skjer tragedien. En av skuterne treffer en stein, og både fører og passasjerer kastes av. 50 år gamle Kristin Sommervold fra Trondheim påføres så alvorlige hodeskader at hun dør.

Hendelsen ble rutinemessig etterforsket av politiet, men senere henlagt i samråd med statsadvokaten.

Likevel har ulykken på Longyearbreen fått etterspilI. I mai valgte nemlig de etterlatte å sende brev til myndighetene med krass kritikk av nødetatenes håndtering av det som skjedde.

«Vi fikk ingen hjelp eller bistand fra medisinsk nødnummer 113», skriver de i klagen.

Samtidig som kvinnen får førstehjelp av de andre i turfølget, blir det også ringt til det medisinske nødnummeret 113.

Men da skjer dette, ifølge klagen fra familien:

Jeg: Skuterulykke nedenfor longyearbreen i morena. Alvorlig hodeskade, indre blødninger. DET STÅR OM LIV, send SAR-helikopter. (Alvorlighetsgraden av skaden var tydelig).

113: Du er nå på Svalbard. Da må du ringe Sysselmannen på 112.

Jeg: Kan ikke du gjøre det for oss?

113: Nei, nå er du på Svalbard. Da må du ringe 112 til Sysselmannen.

Jeg: Kan du sette meg over?

113: Nei.

Ulykken skjedde nedenfor Longyearbreen, 3-4 kilometer fra Longyearbyen. Man ser starten på breen midt i bildet.

Familien legger på telefonen, for så å umiddelbart ringe politiets nødnummer 112. Da kommer de imidlertid til mobilsvar.

Først på tredje forsøk svarer politiet på nødhenvendelsen.

Mens nødetatene rykker ut til ulykkesstedet med helikopter, ringer familien tilbake til 113. Men ifølge klagen får de ingen medisinsk bistand over telefon. Det utrykkende personellet skal heller ikke ha forstått at flere i følget er skadd. Turfølget får heller ikke hjelp til å ta vare på barna som er med.

I klagebrevet beskriver de etterlatte 113-funksjonen på Svalbard som svært mangelfull. De mener nivået er lavt, sammenliknet med AMK på fastlandet. De spør også om det ikke finnes et system for trippelvarsling av nødhendelser på Svalbard.

Klagen ble sendt til både Statens helsetilsyn, Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Jon Mathisen er sjef ved UNNs akuttmedisinske klinikk, som har hovedansvaret for den medisinske nødtelefonen på Svalbard.

Han ønsker ikke å gå i detalj om hvordan ulykken på Longyearbreen i april ble håndtert av sykehuset i Longyearbyen.

Men han bekrefter at innringer fikk beskjed om å ringe politiets nødnummer 112, siden det er politiet som håndterer hendelser utenfor allfarvei på Svalbard. Slik kunne politiet få direkte informasjon om hvor ulykken hadde skjedd nøyaktig.

Jon Mathisen, sjef ved akuttmedisinsk klinikk ved UNN.

Samtidig sier Mathisen at ulykken har vist hvor sårbart 113-systemet på Svalbard har vært.

Fram til i sommer gikk nemlig alle 113-samtaler på Svalbard til den vakthavende sykepleieren på sykehuset i Longyearbyen, noe som potensielt kunne skape samtidskonflikter.

– Det er bare en sykepleier på vakt som kan betjene en samtale i gangen, sier Mathisen.

Han forteller at allerede før ulykken på Longyearbreen, var UNN i gang med å endre 113-ordningen på Svalbard.

– Denne hendelsen har vært med på å sette fart i prosessen, sier klinikksjefen.

Les også: Kvinne omkom i snøskuterulykke på Svalbard

Ifølge sysselmester Lars Fause er heller ikke politiets nødtelefon på Svalbard dimensjonert for mange telefoner samtidig.

Det kan være forklaringen på at familien som ringte 112 fra Longyearbreen i april kom til mobilsvar.

– Vi må spille med de kortene vi har fått utdelt. Av og til vil telefonen være opptatt. Sånn er det bare. Det er ikke realistisk å tro at vi vil få flere folk som skal sitte og vente på telefon. Vi er et lite samfunn med få henvendelser, forteller Fause.

Sysselmester på Svalbard, Lars Fause.

Varslingen av andre nødetater ved hendelser må også skje manuelt, opplyser sysselmesteren.

Det har vært diskutert om det vil være hensiktsmessig å inngå et samarbeid med Troms politidistrikt om 112-telefonen på Svalbard, men foreløpig er ikke noe bestemt, sier Fause.

Samtidig understreker han at det gikk raskt når man først fikk trykket på den rette knappen.

– Det tok 18 minutter til helikoptret var på stedet med lege og redningsmann, sier Lars Fause.

Saken ligger nå på bordet hos Fylkeslegen i Troms og Finnmark.

Men ulykken har altså allerede fått konsekvenser for rutinene ved UNN Longyearbyen.

Gjennom sommeren er det utarbeidet tekniske løsninger og nye prosedyrer, og siden slutten av august har samtlige 113-telefoner på Svalbard automatisk blitt satt over til AMK-sentralen i Tromsø.

– Nå er det etablert rutiner for å gi råd til innringer, samtidig som varsling pågår, altså trippelvarsling. Det systemet hadde vi ikke før på Svalbard, og det var ikke godt nok, erkjenner Mathisen.

Han forteller videre at sentrale myndigheter har trykket på for å få endringene gjennomført.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at departementet engasjerte seg i saken.

– Departementet ble kjent med saken gjennom et brev fra pårørende. På den bakgrunn har det vært dialog med Helse Nord. Vi ser nå at UNN har fullført det endringsarbeidet de allerede var i gang med. Det er viktig for å sikre en god og robust tjeneste, sier Bekeng.

Sykehuset i Longyearbyen ble etablert i 1917. Det er i dag en del av Universitetssykehuset Nord-Norge.

Dødsulykken på Svalbard hadde trolig ikke fått et annet utfall, uansett nødetatenes håndtering av de desperate telefonene fra Longyearbreen.

I brevet til myndighetene understreker de etterlatte at klagen ikke er skrevet i bitterhet, men at ulykken og erfaringene må brukes til læring, og at det må etableres bedre rutiner for trening og krav til personell.

Til NRK forteller samboeren til den avdøde kvinnen at han derfor er glad og lettet over de endringene UNN har gjort med den medisinske nødtelefonen på Svalbard.

– Nå vet vi at andre som kommer i samme situasjon, får den hjelpen og assistansen de trenger når de ringer den medisinske nødtelefonen på Svalbard. Er man få personer på tur, må man få konsentrere seg om å drive førstehjelp, mens det er 113 som kaller ut ressursene det er behov for, sier samboeren.

Jeg jobber mye med Svalbard-relaterte saker, og vil gjerne høre fra deg om du har tips. Jeg har tidligere laget saker om konflikten rundt containere til Barentsburg, nedleggelsen av gruvedriften i Svea og kulturminner som ødelegges av klimaendringer.

LES MER: