Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar

Borten Moe svarer på kabelkritikken: – Prøver ikke å fraskrive meg ansvar

«Shit in, shit out», sa den tidligere olje- og energiministeren om regnestykkene om utenlandskablene. Nå svarer han på anklagen om at han løper fra ansvaret.

Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, var olje- og energiminister fra 2011 til 2013. I dag er han forskning- og høyere utdanningsminister.

Publisert 22.08.2022, kl. 13.52
Oppdatert 22.08.2022, kl. 18.08

– Jeg prøver ikke å fraskrive meg ansvar, sier Borten Moe.

Han var statsråd og ga klarsignal til å bygge strømkabler til Tyskland og England for ti år siden.

Alle partiene som satt på Stortinget den gang mente at kablene burde bygges. Avgjørende var regnestykkene til Statnett og Sintef, som viste at strømprisen i snitt ville øke med 3–4 øre.

– For meg fremsto det som en rimelig pris å betale for økt forsyningssikkerhet. Som kjent er vårt eget kraftsystem svært væravhengig. Nå har vi istedenfor fått ekstreme priser og det diskuteres rasjonering av strøm på alvor, sier han.

Les også: Fleire vil granske Statnett for å ha «villeia» folket

Prosessen med å ta beslutningen basert på regnestykkene beskrev Borten Moe som «shit in, shit out» i Dagsnytt 18 i juli.

Borten Moes uttalelse har skapt debatt om regnestykkene stemte, men også om han skyver fra seg det politiske ansvaret for kablene.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum sa i Debatten torsdag at beskrivelsen av beslutningsgrunnlaget som elendig «er Olas ord».

Tidligere Statnett-styreleder Kolbjørn Almlid sa til Adressa lørdag at Borten Moe skyter nedover.

Overrasket er også mannen som prøvde å overtale Borten Moe til å droppe kablene for ti år siden, Leif Sande. Han talte smelteindustriens sak som tillitsvalgt for Industri Energi.

– Dette var jo Senterpartiets visjon. At han har latt seg forlede av Statnett, det har jeg ingen som helst tro på. Jeg tror det var meget bevisst politikk de hadde, sier han til NRK.

Leif Sande er tidligere tillitsvalgt i industrien og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han gikk imot eget parti i kampen mot utenlandskablene til England og Tyskland.

Sande mener politikere som får regnestykker fra fagfolk må ta høyde for at svarene ikke kommer fra en spåkule, og bør lytte til argumentene imot.

– Det er jo som om du skulle fattet en beslutning på at oljeprisen i 2025 skal være 100 dollar fatet. Det er ingen som kan gjøre det. Dette er variable ting, sier Sande.

Borten Moes sier han er enig med Sande, men at hans erfaring er at politikere legger stor vekt på framtidige prognoser når beslutninger tas.

– Det kan det være grunn til å reflektere rundt generelt, og definitivt i dette tilfellet spesielt. Jeg tar mer enn gjerne selvkritikk på ikke å ha vært kritisk nok, på den andre siden var tilrådningene tydelige, sier han.

Les også: Derfor gikk strømprisen til værs etter kablene åpnet

Borten Moe er enig i at ingen kunne forutse energikrisen Europa står i etter Russland gikk til krig mot Ukraina.

– Men de strukturelle endringene som uansett dro energiprisene opp og forsyningssikkerheten ned i det europeiske energimarkedet har kommet som et resultat av bevisste valg, spesielt i Tyskland og Storbritannia.

Landene er i ferd med å stenge ned atomkraftverk. Borten Moe reagerer særlig på at Tyskland har en plan om å stenge landets siste tre verk i vinter, noe som kan trekke strømprisen opp i Sør-Norge.

– Man kan ikke stenge ned alt man ikke liker uten å ha en god plan for hva det skal erstattes med, og i alle fall ikke skyve konsekvensene over på naboen, sier han.

Les også: Tysk snuoperasjon kan gi billigere strøm i Sør-Norge

Borten Moe sier han for ti år siden gikk ut fra at britene og tyskerne ville ha velfungerende markeder som ville klare å sende strøm tilbake til Norge.

– I retrospekt må det være mulig å slå fast at ingen av disse har slått til. Det er i hovedsak eksport, og det er til et marked i krise.

Selv tok Borten Moe til orde for å droppe utbygging av ytterligere tre utenlandskabler av frykt for dyrere strøm: Til Skottland, Russland og Sverige.

– Jeg var sannsynligvis den første energiministeren som problematiserte konsekvensene av for stor kraftutveksling. Det fikk også utslag i praktisk politikk.

LES MER: