Jusprofessor om Nav-skandalen: – Viser hvor svak rettssikkerheten kan være

1. Jusprofessor om Nav-skandalen: – Viser hvor svak rettssikkerheten kan være

NorgeTrygdeskandalen Jusprofessor om Nav-skandalen: – Viser hvor svak rettssikkerheten kan være

Domstolene burde ha oppdaget feilene Nav har gjort i sine vedtak, mener ekspert på forvaltningsrett. Eksperter tror langt flere enn de 2400 som er anslått, kan være rammet av skandalen.

– At en rekke personer er straffedømt uten at det juridiske fotarbeidet er godt nok, er ikke mindre enn en skandale for det norske rettsvesen. Den viser hvor svak rettssikkerheten kan være for borgere i en sårbar situasjon, sier Jan Fridthjof Bernt, som er professor ved Universitetet i Bergen, til Dagens Næringsliv.

Uttalelsen kommer etter at Nav mandag innrømmet omfattende feil i hvordan de har tolket reglene for å få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge når man oppholder seg i et annet EØS-land. Minst 48 personer er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag. I tillegg er det ifølge Nav rundt 2400 saker hvor enkeltpersoner har fått vedtak om å tilbakebetale penger til Nav eller ikke har fått innvilget penger, som kan være feil og må gjennomgås.

Bernt påpeker at det er domstolens oppgave å oppdage når forvaltningsorganene gjør feil.

– Her har de åpenbart ikke tatt sin oppgave som garanti for enkeltmenneskers rettssikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Det er oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare feilene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier han.

En oversikt fra Domstoladministrasjonen viser at de 48 uriktige dommene er fordelt på 23 domstoler (se faktaboks).

Kilde: Domstoladministrasjonen

Langt flere personer enn det som hittil er kjent, kan være rammet av Navs feiltolkning av trygdereglene, mener trygdeekspert Olav Lægreid.

– Det kan være veldig mange saker hvor det ikke er blitt en straffesak, hvor man likevel har krevd penger tilbake urettmessig, og det vil dreie seg om flere tusen saker, sier Lægreid til Dagbladet.

Han mener 2400 saker høres altfor lavt ut og antyder at vi foreløpig bare har sett toppen av et isfjell.

Nav opplyste mandag at etaten siden EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert reglene riktig.

Men Trygderetten i Norge har lagt til grunn at rettstilstanden på dette punktet ikke ble endret ved den nye forordningen, skriver Rett24.

Professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen mener derfor det kan stilles spørsmål ved om det virkelig er slik at det først var i 2012 at denne praksisen ble ulovlig.

Også advokat John Christian Elden mener det er naturlig å se på om gjenopptakelse bør skje også for saker fra før 2012.

– Det er viktig at Nav har en veiledningsplikt til å hjelpe folk å forstå lovverket. Der skal de hjelpe folk å forstå hvilke rettigheter de har, hva de kan ha krav på, og hva som er relevant, sier Ingunn Ikdahl til Aftenposten. Hun er jusprofessor ved UiO og underviser i trygderett.

Hun forteller at noe av grunnen til at man grunnla trygderetten i 1966 var for å sørge for rettssikkerhet.

Trygderetten skulle raskere og enklere behandle saker enn de vanlige domstolene.

– Når Trygderetten eller domstolene tar stilling til hvordan folketrygdloven skal forstås, er det Nav sitt ansvar å følge dette opp i deres saksbehandlinger, sier hun.

Ikdahl ønsker at det var bedre mulighet for å få fri rettshjelp i denne type trygdesaker.

– Man kan ikke forvente at folk skal begynne å lese EU-forordninger i disse sakene, sier hun.

Ikdahl løfter frem at Trygderettens avgjørelser i flere ankesaker ikke førte til endret praksis hos Nav.

Hun mener Nav-skandalen viser hvor viktig det er med organer som Trygderetten, som ser på saker med et uavhengig blikk og ser på regelverkene i sammenheng.

– I dette tilfellet så trygderetten betydningen av EØS-forordningen, og ga dermed muligheten til å rydde opp i praksis, sier hun.

– Hvorfor kom ikke feilen frem tidligere?

– Fra utsiden er det vanskelig å se hvorfor det tok så lang tid. Men det er en del komplisert jus her. EØS-reglene i denne forordningen er ikke akkurat
skrevet i klartekst, og man trenger ofte både tid og dommer fra EU-domstolen før det blir tydelig hvor grensene går.

Mandag ble det kjent at det er avsagt minst 48 uriktige dommer for trygdebedrageri. 36 av disse omfatter ubetinget fengsel.

– Det er beklagelig dersom noen er uriktig dømt for trygdesvindel, sier leder Wiggo Storhaug Larssen i Den norske Dommerforening til NTB.

Larssen understreker at han ikke kjenner detaljene i saken, men påpeker at trygdesvindelsakene har gått gjennom mange ledd før de kommer til domstolen.

– Disse sakene kommer til domstolen fra Nav via påtalemyndigheten. Forsvarer er involvert. Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, påpeker han.

På spørsmål om hvem som har ansvaret for at dommerne er oppdatert på gjeldende regler, svarer Larssen:

– Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon.

– Å begynne å kritisere enkeltpersoner er vanskelig uten å kjenne sakene, sier han.

Larssen vedgår at det kan være komplisert når man har både norske regler og EU-regler å forholde seg til.

På mandagens pressekonferanse forsikret arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om at hver stein skal snus for å sikre at alle som har krav på det, får oppreisning. En egen innsatsgruppe skal gjennomgå alle saker, og Hauglie vil også ta initiativ til en ekstern gransking for å komme til bunns i hva som har skjedd.

Overfor NTB bekrefter Hauglie at hun fortsatt har tillit til Vågeng som Nav-direktør.

På spørsmål om hvordan de vurderer sin egen stilling, svarer både Hauglie og Vågeng at det viktigste nå er å rette opp i feilene.