Nav tolket loven feil siden 2009: – Arrogant

1. Nav tolket loven feil siden 2009: – Arrogant

Mange kan ha fått for lite penger utbetalt av lønnsgarantiordningen, viser ny dom i Oslo tingrett. Nav erkjenner selv feilen.

Nav har feiltolket hva ansatte har krav på fra lønnsgarantiordningen. Det slår en fersk tingrettsdom fast.

Lønnsgarantiordningen sikrer at ansatte som jobber i en bedrift som går konkurs, kan få hele eller deler av lønn og feriepenger de har krav på når arbeidsgiver ikke kan betale.

Feilen skyldes en endring i en veiledning fra Nav, som er sendt til bobestyrere - altså de som tar kontroll over konkursboet når et selskap går konkurs.

For et medlem i fagforeningen Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) førte det til at han ikke fikk 52.000 kroner i ubetalt lønn. Dette mente Nav feilaktig at var utestående feriepenger. Klassifiseringen av om en ansattes krav gjelder lønn eller feriepenger er helt avgjørende for hvor lang tilbake i tid et forfalt krav kan dekkes.

Etter en lang klageprosess og en rettsak, vant advokat Rannveig Arthur og advokatfullmektig Malin Endresen Rogne frem. Nav var til slutt enige i at loven var tolket feil, og at den tidligere ansatte hadde krav på lønn.

Det tok tre år.

– Det er ganske arrogant. De som først er rammet av at arbeidsgiver går konkurs, står i en sårbar situasjon, Rogne.

Feilen kan ha fått store konsekvenser for svært mange, mener advokatene. Det kan være snakk om store summer som skulle vært utbetalt av Nav.

– Vi vet at lønn for ikke-avviklet ferie ble dekket av lønnsgarantien i 1998, fordi det står helt tydelig i en veiledning til bobestyrer som er fra 1998. Men i veiledning til bobestyrer skrevet av NAV i 2009, står det motsatte – at lønn for ikke-avviklet ferie skal regnes som feriepenger, sier Arthur.

Advokatene antar dermed at loven er tolket feil siden minst 2009, men de påpeker at det også kan dreie seg om lenger tid. Nav tok over ansvaret for lønnsgarantiordningen fra Arbeidstilsynet i 2007, og det er mulig at det er da praksisen er blitt endret.

Ingen endringer er gjort i ferieloven eller lov om statsgaranti for lønnskrav i 2007 eller 2009.

Nav på sin side mener feilen kun har gjort utslag siden 2014, da en endring i ferieloven trådte i kraft.

Nito-advokatene reagerer på at Nav kun bruker sin eget feilaktige veiledning gjennom en hel klageprosess. Saken har også vært innom arbeids- og inkluderingsdepartmentet i to omganger, uten at noen har satt seg ordentlig inn i om loven er tolket riktig av Nav.

– Det er frustrerende, at man bare opplever at Nav gjentar egne budskap uten å gå i dybden. Når de først kjører seg inn i et spor, endrer de ikke praksis før noen andre går inn i det, sier Arthur.

Først da saken endte i tingretten, snudde Nav. Regjeringsadvokaten medga at de var enige med motparten.

Hva som skjer videre i saken, er ennå ikke klart. Rogne og Arthur mener Nav må gjøre en opprydningsjobb, og gå bort fra foreldelsesfrist på tre år.

– Foreldelse er ikke noe man må påberope seg. Hvis staten har lyst til å gjøre opp for seg her, så har de anledning til å gå 15 år tilbake og betale dem som har fått for lite, sier Rogne.

– Kan man forvente at Nav selv går egne saker etter i sømmene, og retter opp feil?

– Det bør man forvente. Nav erkjenner selv at de har gjort feil i mange år, sier Arthur, og påpeker at alle som har fått avslag på en klage der lønn feilaktig er beregnet som feriepenger bør fremme et nytt krav til Navs lønnsgarantiordning.

I et kort intervju med seksjonssjef Bente Thori-Aamot i Navs ytelsesavdelingen, understrekes det at Nav er enige med motparten i saken om at loven er tolket feil, men ikke i at tolkningen kan ha fått praktiske konsekvenser siden 2009.

Thori-Aamot avslutter intervjuet da det blir klart at Nav trenger mer tid til å vurdere hvordan dommen i tingretten kan påvirke lignende saker

Deretter ønsker seksjonssjefen kun å svare skriftlig via Navs presseavdeling.

– Enkeltsaken fra tingretten dreier seg om hvordan ferieloven er sett opp mot lønnsgarantiloven. Det er ennå for tidlig å si hvor mange andre saker dette kan omfatte. Vi vet at det langt fra gjelder alle lønnsgarantisaker, og bare saker som er behandlet etter 2014. Vi vil nå undersøke saker behandlet etter 2014, skriver Thori-Aamot i en epost til E24.

Nav mener feilen kun har fått konsekvenser etter en lovendring i 2014, da det ble innført en tidsbegrensning på hvor lang tid tilbake man kunne få dekning for feriepenger. Selv om saken dreier seg om hva som skal regnes som lønn og hva som regnes som feriepenger, mener Nav at feiltolkningen av loven ikke fikk konsekvenser før denne endringen, fordi de som søkte om erstatning fra lønnsgarantiordningen for feriedager som ikke var tatt ut, da fikk erstatning selv om den feilaktig ble regnet som feriepenger.

Thori-Aamot påpeker at veiledningen som er sendt ut til bobestyrere, ikke er den saksbehandlerne i Nav har brukt. Hva som står i veiledningene til saksbehandlere, oppgir ikke Nav i noen av epostene til E24. De oppgir imidlertid at det er satt i gang arbeid med å lage nye rundskriv med rett lovtolkning.

– Vil Nav forholde seg til foreldelsesfrister i disse sakene?

– De sakene som kan være berørt av denne problemstillingen er ikke foreldet, skriver Thori-Aamot i en epost.

Hun beklager at Nitos advokater har opplevd Navs behandling av saken som arrogant.

– Slik skal det ikke være. Vi er enige med motparten om at saken ikke har vært riktig vurdert. Behandlingstiden kan alltid bli kortere. Den totale saksbehandlingstiden har vært for lang i denne saken, skriver Thori-Aamot.

I en tidligere versjon av denne saken var seksjonssjef Bente Thori-Aamot i Navs ytelsesavdeling sitert på at «– Enkeltsaken fra tingretten dreier seg om hvordan feriepengeloven er …» det er rettet til ferieloven mandag 29. mai klokken 19.09.

LES MER: