Nav-sjef om støtte til ukrainere: – Må godt over 500.000 i årslønn

1. Nav-sjef om støtte til ukrainere: – Må godt over 500.000 i årslønn

UDI tror det er rundt 100.000 ukrainere i Norge ved utgangen av året. De peker på gode norske ordninger som en årsak.

Ukrainske flyktninger som ankommer Norge våren 2022. Her fra Nasjonalt mottakssenter i Råde.

Publisert 12.01.2024, kl. 08.17

– Vi har nok blitt overrasket over hvor store utgifter som påløper her, sier leder i Nav Asker Jan Kåre Melsæther.

Jan Kåre Melsæther, leder Nav Asker

Asker kommune i Akershus bosatte 340 ukrainske flyktninger i fjor og skal bosette 355 i år. Melsæther skroller nedover dataskjermen som viser utbetalinger til ukrainske flyktninger i fjor.

– Dette er en person som ikke deltar i introduksjonsprogram. Da har han fått 283.000 kroner i sosialhjelp, sier Melsæther.

I tillegg er det utbetalt bostøtte for hele året. For en som bor alene vil den i Asker kunne være knapt 50.000 kroner. Med to barn opp til 70.000 kroner. Eventuell barnetrygd kommer i tillegg.

– Hvor mye måtte man tjent i lønn for å sitte igjen med tilsvarende beløp etter skatt?

– I de beløpene vi har sett eksempler på nå, så må du nok godt over 500.000 i årslønn, sier Melsæther.

Utlendingsdirektoratet (UDI) og direktør Frode Forfang fører daglig statistikk over ukrainere som søker om beskyttelse i Norge. Etter lave tall før nyttår har tendensen vært stigende de siste dagene.

– Hvor mange ukrainere har det kommet til Norge ved slutten av dette året?

Frode Forfang, direktør UDI

– Nå har det kommet i overkant av 70.000 så langt. Vår prognose, med alle mulige forbehold om at den er veldig usikker, er at det skal komme 30.000 i 2024. Da vil vi ligge på rundt 100.000 ved slutten av dette året.

Forfang sier det er mange ting som kan påvirke antallet som kommer, også om norske myndigheter innfører innstrammende tiltak. Og regjeringen har varslet noen innstramminger.

– Hvordan skiller norske støtteordninger seg ut?

– Der vi skiller oss mest fra andre europeiske land er det som knytter seg til hele integreringsopplegget de får i Norge etter at de bosettes i en norsk kommune.

– Snakker du da om de 237.000 kronene i årlig introduksjonsstøtte?

– Ja, det er en del av det. Man får bolig og man får en rekke ting knyttet til det å bli bosatt i en kommune, sier Forfang.

– Prinsippet i Norge er at ukrainske flyktninger skal få et integreringsløp som ligner det andre flyktninger får, fortsetter UDI-sjefen.

Ukrainske flyktninger har skapt press på velferdstjenestene i kommunene. I Asker kommune tynger utbetalingene kommunebudsjettet som skrus sammen nå. I tillegg er det en belastning på tjenestene i kommunen. Ikke minst fordi mange som kommer nå har krigsskader og traumer. Men mer støtte enn andre får de ikke, ifølge Nav-leder Melsæther.

– Det er ikke høyere beløp enn hva andre mottakere på sosialhjelp får. Det gjøres ikke noe forskjell på nasjonalitet eller hvor du er flyktning fra. Vi tar utgangspunkt i statens veiledende satser og gjør individuelle vurdering. Men det er høye beløp over tid. Det er det, sier Melsæther.

Mange ukrainere går på introduksjonsprogram. Det får de 237.000 kroner for. I tillegg mottar de da ofte supplerende sosialstønad.

Det bodde få ukrainere i Norge før krigen. I starten av krigen valgte flertallet å dra til de andre nordiske landene, men nå velger flertallet å komme til Norge.

Og Forfang tror mange av de som har kommet har tenkt å bli.

– Det å komme til Norge er nok i større grad et veldig klart valg for fremtiden enn å reise til land som Polen eller Tsjekkia.

– Betyr det i praksis at en ganske stor andel av de 100.000 ukrainerne vi kan se her i slutten av året kanskje har tenkt å bli?

– Vi har all grunn til å tro at mange av de ukrainerne som har kommet til Norge har et ønske om å bli, sier Forfang.

– Det kommer veldig mange til Norge, veldig få til Sverige, Danmark og Finland. Hvorfor det?

– Norge fikk veldig få ukrainere i starten av krigen. Det har da endret seg. Særlig fra sommeren 2023. Men samlet har Norge fått 28 prosent av de ukrainske flyktningene som har kommet til Norden.

Han mener Norge dermed ikke har tatt imot en uforholdsmessig stor andel av de ukrainske flyktningene så langt.

– Vi har oversikt over hvor alle kommer fra. De blir registrert med sin – bostedsadresse i Ukraina når de kommer til Norge.

– Og det er pålitelig informasjon?

– Ja, det er informasjon som de selv oppgir, men vi har grunn til å tro at det i all hovedsak er pålitelig informasjon, sier UDI direktør Frode Forfang.

Så lenge det ikke spiller noen rolle for å få innvilget opphold i Norge ser rett og slett ikke UDI-sjefen noen grunn til at ukrainere skulle oppgi feil hjemmeadresse.

– Hvor er det de fleste kommer fra?

– Så langt så ser vi at et klart flertall av de som har kommet kommer fra de østlige eller sørøstlige delene av Ukraina. De delene som har vært mest berørt av konflikten, sier Forfang.

Nøyaktige tall over hvor oppgitt bosted i Ukraina har de likevel ikke.

LES MER: