Får ikke høyere oppreisning fra staten etter Nav-skandalen

1. Får ikke høyere oppreisning fra staten etter Nav-skandalen

Tingretten mente de hadde rett til høyere oppreising etter Nav-skandalen. Slik ble det ikke da staten vant frem i lagmannsretten.

STO FRAM: Marianne Evensen og Rune Halseth i Oslo tingrett. De har begge fortalt sine historier om en fengselsdom de aldri skulle vært idømt.

Svein Vestrum Olsson – Journalist

Elise Kvien – Journalist Journalist

Publisert 29.10.2024, kl. 17.01
Oppdatert 29.10.2024, kl. 17.22

Saksøkerne fremmet følgende krav:

To av tre saksøkere fikk medhold av tingretten på det første av disse tre punktene. Men de var ikke fornøyd med summen.

Tirsdag ble det avsagt dom i Borgarting lagmannsrett hvor retten mener at de to saksøkerne ikke har krav på mer oppreisning.

– Lagmannsretten fant ikke at EMK eller EØS-avtalen ga de private partene rett til mer oppreisning enn det som to av dem hadde fått utbetalt i medhold av straffeprosesslovens regler om erstatning for uberettiget straffeforfølgning, skriver Borgarting lagmannsrett i en pressemelding.

Retten forkaster anken fra tingretten og frifinner staten. De får heller ikke tilkjent sakskostnader for lagmannsretten.

– Dommen stadfester det nøkterne nivået vi har i Norge for utbetaling av oppreising, også der staten har gjort alvorlige feil, sier David Magnus Myr, som er advokat hos Regjeringsadvokaten.

Trygdeskandalen ble avdekket i 2019 (se fakta).

Trygdeskandalen også kalt Nav-skandalen kom for dagen i 2019.

7510 personer er hittil identifisert som berørt av EØS-feilen, ifølge NAV. De berørte er ramnet i ulik grad.

Blant annet ble 86 personer uriktig dømt for trygdesvindel. 793 personer fikk uberettiget tilbakebetalingskrav fra NAV.

Feilen skyldtes at Stortinget, domstolene og forvaltningen tolket EØS-regelverket feil.

Saken gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de oppholdt seg i andre land i EØS-området.

NAV stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte oppholde seg på norsk jord. Dette var i strid med EØS-avtalen som slår fast at alle kan bevege seg fritt innenfor EØS-området.

Reglene har vært tolket feil siden 1994.

Det ble i november 2019 nedsatt et granskingsutvalg under ledelse av professor Finn Arnesen.

Granskingsutvalget la 4. august 2020 fram sin sluttrapport kalt «Blindsonen». Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.

I tingretten ble to ofre for trygdeskandalen tilkjent en høyere oppreisning enn det staten tilbød.

Staten ble dømt til å betale Rune Halseth og Marianne Evensen 800.000 kroner mer enn de hadde fått i oppreisning.

Staten ga de to 250.000 og 200.000 hver. Tingretten mente altså at oppreisningen skulle vært på en million kroner, men dommerne var delt i spørsmålet.

Begge parter anket tingrettsdommen.

De tre Nav-ofrene krevde mer i oppreisning og at staten også burde bli dømt for menneskerettsbrudd. Staten anket også avgjørelsen fra tingretten.

Det tredje Nav-ofret som ikke har sonet i fengsel fikk verken oppreisning i tingretten eller i lagmannsretten, kommer det frem i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

I 2015 ble Rune Halseth siktet for grovt bedrageri og falsk forklaring. Han oppholdt seg i Danmark mens han mottok arbeidsavklaringspenger, noe han hadde sagt fra om til Nav.

Han ble dømt til fengsel i fem måneder og måtte sone 85 dager blant drapsmenn før han ble overført til soning med fotlenke.

Men dommen var feil. Norge hadde et regelverk som ikke var i tråd med EØS-avtalen.

– Jeg har gått gjennom et helvete. Nå er det slutt, sa Halseth til NRK i forbindelse med tingrettssaken.

LES MER: