Det er ikke greit – og har aldri vært det

1. Det er ikke greit – og har aldri vært det

Vi jobber målrettet med å forbedre og endre tjenestene i Nav. Men vi trenger også å endre holdninger i samfunnet som gjør det vanskelig å søke hjelp hos oss.  

Nav er fellesskapets sikkerhetsnett som skal forhindre at folk må stå med lua i hånda, skriver Nav-direktøren.

Publisert 14.12.2022, kl. 07.14

I en kronikk på NRK Ytring skriver Stine Hanssen Brattland hvordan hun har opplevd å være naver: «I tjue år har jeg vært en det er greit å snakke nedsettende om, en det er greit å ha lave tanker om, og en som må følges med», skriver hun. Å forholde seg til Nav har gjort en krevende livssituasjon enda mer krevende.

Mye av det Brattland peker på, jobber vi for fullt med i Nav.

Vi har et stort arbeid på gang med å forbedre språket vårt. De som får innvilget en ytelse eller en tjeneste skal forstå hva de har fått. De som får avslag, skal forstå hvorfor, og få informasjon om at de har rett til å klage.

Nav skal møte mennesker med empati og respekt.

Men godt språk handler om mer enn enkelhet og forståelighet. Det handler også om å bruke et språk som er empatisk og respektfullt.

Jeg vet at noen av dem som åpner brev fra oss føler seg mistenkeliggjort på grunn av ordene vi bruker. Slik skal det ikke være. Vi vet at det store flertallet av dem som er i kontakt med oss, er opptatt av å gjøre rett og redde for å gjøre feil. Det er gode grunner til å ha tillit til Navs brukere. Språket vårt skal gjenspeile dette.      

I sommer la vi fram Navs nye virksomhetsstrategi fram mot 2030. Den handler blant annet om at vi skal gi dem med store og sammensatte behov bedre og mer helhetlig hjelp. Vi vet at de kan falle mellom stoler og at oppfølgingen kan glippe. For å gi mer helhetlig hjelp må vi samarbeide tettere med helsetjenesten og utdanningssektoren.

Tillitsreformen, som vi nå skal innføre i Nav, handler om noe av det samme. Den innebærer at de ansatte skal få mer tid og tillit til å finne fram til gode løsninger sammen med brukerne.

Noen av dem som åpner brev fra oss føler seg mistenkeliggjort.

Da sosialtjeneste, arbeidsformidling og trygd ble slått sammen til Nav i 2006 snakket man om hvor viktig det var med en felles dør inn til disse tjenestene. Men vi vet at mange opplever det som uoversiktlig når de kommer innenfor døra, fordi Navs tjenester og ytelser ligger ulike steder, og både staten og kommunene har ansvaret. Det kan være forvirrende og frustrerende for dem som trenger oss.

Dette tar vi også tak i nå.

I strategien vår slår vi fast at vi må bli bedre på å samarbeide og samhandle internt. Vi skal være ett felles Nav bak døra. Det skal ikke bare være enkelt å komme inn. Det må være enkelt å orientere seg når man kommer på innsida.

Nav skal møte mennesker med empati og respekt. Jeg håper og tror de fleste opplever oss slik, og jeg vet at de som jobber ved Nav-kontorene er svært opptatt av dette.

De fleste av oss har faktisk vært navere deler av livet.

Brukerundersøkelsene våre, som omhandler de statlige tjenestene, viser at et stort flertall er fornøyd med måten de blir møtt på. Det slår vi oss ikke til ro med. Vi skal lære av dem som forteller at møtene med oss gjør en krevende livssituasjon enda mer krevende.   

Brattland skriver, som forfatteren Jan Grue: «Jeg lever et liv som ligner deres.» Hun forteller at hun ligner på flertallet, men lever på utsida av flertallets fellesskap, fordi hun er naver. Det er alvorlig hvis de som er avhengig av hjelp fra Nav opplever det slik.

De som mottar tjenester eller ytelser fra Nav tilhører ikke et mindretall. De tilhører faktisk et flertall. 9 av 10 personer på min alder har fått penger fra Nav i minst én periode. De fleste av oss har faktisk vært navere deler av livet.

Sannsynligheten er stor for at du som leser dette har navet minst én gang. Hvis du ikke har vært naver – har du langt over middels god helse og har aldri slitt med å få deg jobb. Da tilhører du et mindretall.  

Nav er fellesskapets sikkerhetsnett som skal forhindre at folk må stå med lua i hånda. Det skal fange opp alle, uansett bakgrunn og bosted, uansett størrelse på lommeboka og lengde på skolegangen, uansett om den som trenger å bli fanget opp befinner seg på innsida eller utsida av arbeidslivet.

I Nav skal vi lese Brattlands tankevekkende kronikk grundig, og bruke den i arbeidet med å gjøre Nav bedre. Men heldigvis er det langt flere enn oss som kommer til å lese den. For Brattlands opplevelser viser at vi som samfunn fortsatt har et stykke vei å gå når det gjelder holdninger til dem som trenger fellesskapets sikkerhetsnett.

Det kan i verste fall føre til at mennesker i nød ikke søker hjelp hos oss i en krisetid. Brattland forteller at hun i tjue år har vært en det er greit å snakke nedsettende om, en det er greit å ha lave tanker om, og en som må følges med på.

Det er ikke greit lenger. Det har aldri vært greit.

LES MER: