Vi overvåket vannkraftelva: Se hvordan vannet går opp og ned som en jojo

Vi overvåket vannkraftelva: Se hvordan vannet går opp og ned som en jojo

Plutselig blir vannet borte i lakseelven, der det lages strøm. Vi plasserte kamera ved elven for å se hva som skjer.

2.juni 2022: På 14 minutter faller vannstanden i Daleelva med 13,5 centimeter

Vi rapporterer fra Daleelva

Publisert 12.12.2022, kl. 16.06

417.5 ppm1,5-gradersmålet+1.02 °CLes mer  om klima

Lyden fra elven stilner. Vannet synker brått. Tilbake ligger nyklekte lakseunger, strandet mellom steinene.

De rakk ikke å svømme vekk. Fuglene kommer med en gang. Det er mat å få. På en, to, tre er yngelen borte.

Prisen på strøm svinger stadig raskere i Norge. Derfor går vannet opp og ned som en jo – jo i norske elver.

Kraftverkene lager strøm når prisen er høy. Når prisen faller, bremser de ned til et minimum. Og sånn må det være, mener kraftprodusenten Eviny.

– Strømprisen er uttrykk for kraftbehovet. Det er et signal til oss om å tilpasse produksjon, sier Olav Osvoll, konserndirektør for Eviny Fornybar.

– Det er slik kraftmarkedet fungerer, sier han.

Osvoll mener fisken i Daleelva lever godt med de frivillige tiltakene kraftselskapet gjør for å bøte på skaden.

En times kjøring øst for Bergen, finner du tettstedet Dale

Høyt over Dale, 400 meter over havet, ligger Storefossdammen

Et vannmagasin som kan holde tilbake 1 mill. m³ med vann

Det lønner seg å holde på vannet hver gang strømprisen faller.

Når prisen stiger igjen, slippes vannet i rør til kraftverket nedenfor - og lager strøm

I elven nedenfor kraftverket har NRK plassert overvåkningskameraet.

I fire uker filmet vi bevegelsene i Daleelva

NRK overvåket Daleelva ved det viktige gyteområdet Holmen, fra 13. mai til 12. juni. Opptakene viser at deler av elven her ble tørrlagt minst 24 ganger på fire uker.

Opptaket viser kjøringen av elvevannet i 18 timer, 25.-28.mai 2022

Dette er helt normalt, ifølge kraftprodusenten Eviny.

– Det er vår oppgave å levere den kraften som trengs, fra time til time. Myndighetene har ment at fordelene ved dette er større enn ulempene, sier konserndirektør Olav Osvoll.

Vi trenger luft for å puste. Fisken puster i vann. Når vannet forsvinner, kveles den og dør.

Norce-forsker Tore Wiers har dokumentert villaksens dødskamp i Daleelva.

Her strander laksen mens den beskytter gyteplassen og eggene, høsten 2014.

Denne videoen er fra 2014. Men Wiers har vært vitne til stranding flere ganger, både før og seinere.

Han plukker opp fiskene, og flytter dem til et tryggere sted i elven. Men oftest er det ingen redningsmann til stede.

Uten tiltak som sikrer et minimum av vannføring, hadde hele gyteplassen blitt tørrlagt.

– Tiltakene hjelper. Men problemet med stranding er ikke løst, sier Wiers.

Eviny samarbeider med forskere og fiskere om tiltak for å begrense fiskedøden i lakseelven.

Hvert år setter frivillige ut store mengder ungfisk, for å hindre at laksen dør ut. Bildet er fra 14.juni 2022.

Slik ser Daleelva ved Holmen ut ved lav vannstand. Bildet er fra 9.juni 2021

Jo raskere vannet forsvinner, jo større er faren for fisken. Derfor har Eviny pålagt seg selv å stenge av vannet trinnvis.

Men fortsatt strander det fisk i Daleelva.

Fagfolk anbefaler at vannstanden her ikke senkes raskere enn 10–13 centimeter per time.

Men i Daleelva kan det gå atskillig fortere. Det viser målinger Norce gjorde for Eviny, en uke i juni.

2. juni faller vannstanden raskt, i takt med spotprisen på strøm. På to timer synker den med 43 cm. De siste 13 cm forsvinner på under ett kvarter.

Daleelva er ikke det verste eksemplet på det bransjen kaller effektkjøring. Det skjer over hele landet, og påvirker over 3000 km elv.

Slik ser det ut når vannet brått forsvinner fra lakseelven Heddøla i Telemark.

Denne ungfisken rakk ikke rømme unna i tide. Når yngelen strander og dør, blir det stadig mindre laks og ørret i elven

Det samme skjer i den nasjonale lakseelven Surna i Møre og Romsdal. I fjor foreslo NVE strengere grenser for effektkjøringen, for å redde fisken. Men Regjeringen sa nei.

Ntnu-forsker Jo Halleraker har analysert praksisen ved over 400 norske kraftverk, og dokumentert omfanget av jojo-kjøringen.

Han har funnet flere eksempler på over 200 stans i året av vannet, og varigheter på flere timer.

– Selv ganske få tilfeller kan føre til at svært mye ungfisk dør av stranding. Det kan få alvorlige følger for bestandene, sier Halleraker.

– Det er ingen tvil om at fisken lider når den strander, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud.

Daleelva ved Holmen, 29. oktober 2018.

Mattilsynet skal avdekke og forebygge brudd på dyrevelferdsloven. Knævelsrud kan ikke si om hendelsene Norce har dokumentert er lovbrudd.

– Det avgjørende er om den lidelsen fisken opplever er unødig. Dette er krevende å vurdere, sier hun.

– Det kommer an på hvilke verdier som skal ivaretas av kraftselskapet, hva de har lov til gjennom konsesjon, og hvilke alternativer som finnes, sier hun.

I Ntnu-undersøkelsen skiller ett kraftverk seg dramatisk ut, med hele 894 stans på ett år. Denne verstingen gjør likevel ikke påviselig skade på fiskelivet.

Forklaringen er at kraftverket har utløp i fjorden – og ikke i elven. Der ligger håpet, både for fisken, og for klimafremtiden.

For fjorder og store innsjøer kan ta imot og dempe selv den råeste effektkjøring.

Den gode nyheten er at hele 60 prosent av effekten i Norge kan leveres på denne måten: Av kraftverk med utløp utenfor lengre elver, som gjør liten skade på fisk.

– Det er unikt i Europa og kan bli en gullgruve for Norge – uten at fisken må betale prisen, sier forsker Jo Halleraker.

Det trengs nasjonale retningslinjer for effektkjøring, mener Halleraker. Og det haster.

For behovet for effektkjøring vil bare øke. Årsaken er mer ustabil kraft fra sol og vind, og flere strømkabler til Europa.

Vannkraften kan levere når vindturbinene står, og holde tilbake når vinden blåser. Det betyr at klimavennlig energi ikke går til spille.

Det er også viktig for forsyningssikkerheten, viser nye tall fra Statnett.

– Vi må gjøre mer av det vi vet virker, som i Daleelva, sier Norce-forsker Ulrich Pulg. Selv om det fortsatt skjer stranding, gjør tiltakene at flere lakseunger klarer seg.

I elv etter elv i hele landet kan reglene for vannkraften nå bli strengere.

Regjeringen har nemlig lovet EU en grønnere vannkraft, som ikke struper livet i elvene.

Det er mulig å effektkjøre og samtidig ta hensyn til livet i elvene. Norske forskere har gitt råd til bransjen og myndighetene i flere rapporter.

Les mer her:

Assessment of flow ramping in water bodies impacted by hydropower operation in Norway Jo Halleraker mfl, 2022

Tiltakshåndbok for et bedre fysisk vannmiljø. God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Ulrich Pulg mfl, 2018

Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. Tor Haakon Bakken mfl, 2016

Tidligere i høst var Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på befaring i Daleelva. Det er vanskelige valg som skal tas, sier seniorrådgiver Ingrid Haug.

– Det er hensynet til norsk natur på den ene siden, og fornybar energi på den andre siden, sier hun.

Om laksen i Daleelva skal få det bedre, kan tidligst avgjøres i 2024.

Derfor skriver vi denne saken: Vannkraften er fornybar og hjelper klimaet. Men den gjør også skade på naturen. Må det være sånn?

I en serie saker undersøker vi klimanytten og naturtapet ved norsk vannkraft. Her er noen av dem:

Vil grønnstemple tørrlagte elver

De tørre elvene og vannkraften: Nå må Norge forklare seg

Har du innspill? Ta kontakt med Astri Thunold og Hannah Amanda Hansen.

LES HELE ARTIKKELEN OG SE VIDEO - GALSKAPEN: