Streng lov hindrer videre drift av familiegården: – Dette avslaget er hinsides

Streng lov hindrer videre drift av familiegården: – Dette avslaget er hinsides

Ekteparet Dalheim drømmer om at sønnen skal overta driften av småbruket i Troms. Det setter imidlertid jordloven en stopper for. Får konsekvenser for bosettingen i distriktet, mener ordfører.

FASTLÅST: Gården Dalheim har vært i familien i tre generasjoner. En strengere jordlov gjør det vanskelig å føre gårdsdriften videre.

Publisert 13.08.2022, kl. 16.45
Oppdatert 13.08.2022, kl. 18.21

– Det er jo vår drøm at en av ungene skal overta og begynne med småskaladrift. Det er så god beite her at det er helt perfekt for unge folk å drive hvis de bare får lov, sier Anne Dahlheim.

– Men det betyr jo ingenting for statsforvalteren, skyter ektemannen, Kåre Eriksen inn.

Ekteparet bor på Dalheim gård i Storfjord i Troms. Gården har vært i familien gjennom tre generasjoner, og nå har ekteparet et ønske om å overføre småbruket til sønnen, slik at eiendommen kan driftes videre.

Men de får ikke lov av staten å skille ut boligtomt på eiendommen. Staten mener den må benyttes til landbruk.

Drømmen er at et av barna skal få overta familiegården Anne Dalheim har bodd på hele livet. Det får de ikke lov til.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark mener nemlig at en overføring av eiendommen vil gå utover landbruksressursene i kommunen.

Regjeringen og Stortinget har vedtatt at maksimalt 3000 dekar dyrket mark kan bygges ned her i landet hvert år.

Dette for å verne om jorda for fremtidig matproduksjon, og det hele styres gjennom jordloven.

Les også: Nå blir det vanskeligere for kommuner å bygge på matjord

I Troms er bare 1,5 prosent av arealet dyrkbar jord.

Nettopp derfor må myndighetene være restriktiv med å innvilge fradeling av boligtomt på landbrukseiendom, ifølge justis- og kommunaldirektør Per Elvestad hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Vi får ofte dispensasjonssøknader fra kommunene, hvor folk søker om å bygge på hjemgården. Vi ser gjerne at de bygger på hjemgården for at de skal drifte videre, men de fleste dispensasjonssøknadene vi får er veldig dårlig begrunnet i forhold til hvorfor jordvernet skal vike for at man skal få lov til å bygge.

Les også: Her må sjømatbedriften bli boligutbygger – ansatte får ikke lån til å bygge selv

Ordføreren i kommunen, Geir Varvik, reagerer kraftig på avslaget ekteparet har fått av statsforvalteren.

– Dette avslaget er hinsides.

I likhet med de andre kommunene i Nord-Troms, sliter Storfjord med befolkningsnedgang. Lave fødselstall og en eldre befolkning, lover ikke godt for de neste årene.

Ifølge ordføreren er det også flere andre unge i kommunen som ønsker å overta småbruk etter foreldrene, men statsforvalteren setter foten ned.

Det får konsekvenser, sier han.

– Hvis man skal ha folk til å bo ute i Distrikts-Norge må de få lov til å bosette seg der de har mulighet. I dette tilfellet er det snakk om å på sikt overta et gårdsbruk.

Derfor kommer ikke lokalpolitikerne i Storfjord til å godta avslaget.

– Hvis vi ønsker at noen skal få bosette seg her i kommunen, så er det opp til oss å si ja eller nei, ingen andre, sier han.

– Dette bidrar til å utarme kommunene og hindre bosetting, og vi trenger all den bosettinga vi kan få i kommunen. Så vi kommer ikke til å godta det avslaget.

Ordføreren i Storfjord, Geir Varvik, og de andre lokalpolitikerne i kommunen har tre ganger gitt familien medhold og dispensasjon. Men med avslaget fra statsforvalteren kommer de ingen vei.

Per Elvestad hos Statsforvalteren ønsker ikke å kommentere den aktuelle saken, men sier den kan bli overført til en annen statsforvalter.

– Praksisen er at vi ikke behandler en klage som vi selv har sendt. Derfor går det til en annen statsforvalter.

«Regjeringen er opptatt av at ressursene på landbrukseiendommen forvaltes ut fra et langsiktig perspektiv, og at arealene holdes i hevd. Det må legges til rette for et mangfold av små, mellomstore og store bruk.

Et viktig rammeverk for denne politikken er lovgivningen, og vi mener derfor at det er viktig å opprettholde blant annet jordloven. Formålet med jordloven er å sikre at arealressursene i Norge brukes på en mest mulig samfunnsgagnlig måte. Loven omfatter både bruk og vern, og legger til grunn at forvaltningen skal skje i et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.»

Kommunen vil likevel ikke gi seg, forsikrer ordføreren.

– Vi kommer til å føre denne saken så langt det måtte gå. Hva statsforvalter eller andre måtte mene om det, kommer vi ikke til å bry oss om. Vi ønsker at lokaldemokratiet skal bestemme. Ikke at det skal sitte noen på et kontor en eller annen plass og si hva vi skal bestemme i Storfjord kommune.

Les også: Byene truer den beste matjorda

 LES MER: