Støre skyldte på tørrår, men det har det ikke vært ifølge NVE

TeamXon.com - Automatic
Business.no+

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange fler! Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Siste tørrår var i 2010, etter NVEs definisjon.

Støre skyldte på tørrår, men det har det ikke vært ifølge NVE

Statsministeren har flere ganger pekt på tørrår som en av årsakene til høye strømpriser. Hvis vi tar utgangspunkt i NVE sin definisjon, stemmer ikke dette.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møter pressen etter et møte mellom regjeringen, NHO og LO om kraftsituasjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.Påstand

Vi er i en ekstraordinær situasjon med lav magasinfylling, tørrår i ikke bare ett, men to år.

Hva som defineres som et tørrår kan variere. Om vi tar utgangspunkt i NVE sin definisjon, har det ikke vært tørrår i Norge verken i 2021 eller så langt i 2022. Forrige gang det var tørrår, var i 2010, ifølge NVE.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har flere ganger pekt på lite nedbør og tørrår som en viktig årsak til høye strømpriser, i tillegg til uro i Europa og krigen i Ukraina.

Politisk kvarter på NRK 8. august svarte statsministeren følgende på spørsmål om det er Norge sin jobb å bidra til forsyningssikkerhet i Europa med vår kraft:

– Dette er en ta-og gi-situasjon, hvor vi får forsyningssikkerhet når vi kan importere kraft fra Europa, som vi gjorde i forrige uke, kan komme til å måtte gjøre til høsten, fordi vi har hatt tørrår i Norge.

Dette var ikke første gang statsministeren uttalte at det har vært, eller er, tørrår i Norge.

– Vi er i en ekstraordinær situasjon med lav magasinfylling, tørrår i ikke bare ett, men to år. Og det er en stor gasskrise i Europa. Det slår inn i Norge, sa han til Aftenposten 3. august.

Lav vannstand i Mårvatn tidligere i sommer, et magasin tilknyttet Mår kraftverk i Telemark. Det har vært lav magasinfylling og mindre nedbør enn normalt i deler av landet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Støre sa også at vi må leve i et energisystem i Europa som er sterkt påvirket av Ukraina-krigen, og at dette sammenfaller med lite vind og tørrår.

Risikoen for tørrår brukes ofte som en begrunnelse for hvorfor Norge trenger utenlandskabler og utveksling av strøm med landene rundt.

Men hva er egentlig et tørrår, og stemmer det at det har vært tørrår i Norge – ikke bare ett, men to år, slik Støre har uttalt?

Både begrepene tørke og tørrår brukes ofte ulikt av ulike aktører, skrev Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport i 2003. Noen steder er et tørrår rett og slett definert som et år med mindre nedbør enn normalt.

NVE har modeller som beregner nedbør, fordampning, snøsmelting og hvordan vannet beveger seg i terrenget – og hvor mye vann som kan omgjøres til energi i kraftverkene. Foto: Paul Kleiven / NTB.

NVE foreslo derfor en felles, mer presis definisjon. Tar vi utgangspunkt i den, kvalifiserer verken 2021 eller 2022 så langt som tørrår, ifølge hydrolog Erik Holmqvist i NVE.

– Vi definerer et tørrår som et år der vanntilsiget, som kan benyttes til energiproduksjon, underskrides i gjennomsnitt en gang hvert tiende år, sier Holmqvist.

Nyttbart tilsig vil si mengden energi i vannet som renner inn til vannmagasiner og kraftverk.

Et tørrår vil si et år der tilsiget er mindre enn 106 terrawattimer (TWh), ifølge NVE.

– I 2021 hadde vi et tilsig på cirka 119 TWh til hele kraftsystemet i Norge. Dette er langt under det som har vært gjennomsnittet for de siste 20 årene, som er 137 TWh, sier Holmqvist.

2021 kan karakteriseres som et tørt år, men tilsiget var likevel godt over hva NVE definerer som et tørrår.

– Forrige gang årstilsiget for Norge var mindre enn 106 TWh (tørrår), var i 2010. Det var da 99 TWh, og før det i 1996 med 97 TWh, sier hydrologen.

Figuren under viser tilsig i Norge år for år, der 2021 er stolpen lengst til høyre. De horisontale strekene viser nivået for et gjennomsnittsår (grønn) og tørrår (rød).

Figuren illustrerer tilsigsvariasjonene for Norge år for år. Beregningene er basert på simulerte verdier for 1958–2020. For 2021 er data basert på faktisk vannkraftproduksjon og endring i magasinfylling (omregnet til tilsig). Kilde: NVE.Som snittet i 2022

Holmqvist har sett nærmere på hvordan vi ligger an så langt i 2022, fra uke 1 til og med uke 30.

– Da er det for såvidt litt artig at hvis du ser på hele landet under ett, er tilsiget hittil i år akkurat som gjennomsnittet de siste 20 årene, sier han.

Grafen viser tilsig i Norge – altså mengden energi i vannet inn i norske magasiner og kraftverk. Tilsiget i 2021 var lavere enn normalt. Så langt i år er det akkurat på snittet når du ser på hele landet under ett. Kilde: NVE.Ujevn fordeling av nedbør

Totalt har det kommet mer nedbør enn normalt i Norge så langt i år, viser NVEs siste rapport om kraftsituasjonen. Men fordelingen har vært skjev.

Vi ser derfor nærmere på tilsiget i de ulike kraftsonene:

– I Midt- og Nord-Norge, NO3 og NO4, var det et overskudd på nesten 4 TWh totalt. NO5 har hatt tilnærmet normalt energitilsig, sier Holmqvist.

Kart som viser kraftregionene i Norge. Kilde: NVE.

I områdene NO1 og NO2, altså øst og sør i Norge, var det et underskudd på nesten 4 TWh. Tilsiget i øst og sør har vært cirka 90 prosent av gjennomsnittet, ifølge Holmqvist.

– Hvis vi går inn i statistikken for de siste 20 år, tilsvarer dette et underskudd som inntreffer rundt hvert femte år. Så det er tørt, men vi er ikke inne i et tørrår, heller ikke i NO1 og NO2, sier han.

Så kan man finne enkeltområder der det har vært vesentlig tørrere, understreker hydrologen.

– Noen steder har hatt litt mer snø på vinteren eller regn i bygeform, andre steder har det både vært tørt og lite snø.

– Et år kan være tørrere enn normalt, uten at det er definert som et tørrår. Det kan nok være litt forvirrende, sier Erik Holmqvist, hydrolog i NVE. Foto: NVE.Lav fyllingsgrad

Når vi snakker om tørrår og tilsig, kan det være greit å huske at disse begrepene handler om vann inn til magasinene.

Fyllingsgraden – altså mengden vann som til enhver tid er lagret i magasinene – påvirkes av tilsig og kraftproduksjon.

Mens det var høy magasinfylling i 2020, snudde utviklingen til det motsatte i løpet av 2021. Fyllingsgraden til norske vannmagasin har vært lav det siste året.

Magasinstatistikken til NVE viser at det er store forskjeller i fyllingsgraden mellom regionene. I øst og sørvest har fyllingsgraden tidvis vært lavere enn hva som er målt de siste 20 årene.

Selv om 2021 ikke var et tørrår etter NVEs definisjon, var det tørrere enn normalt, noe Meteorologisk institutt bekrefter.

– Det falt ti prosent mindre nedbør enn normalt i Norge i 2021, sammenlignet med perioden 1991–2020, sier Hanne Heiberg, forsker ved Meteorologisk institutt.

I 2022 har spesielt våren vært uvanlig tørr i sør og øst, mens den har vært uvanlig våt nord i landet, oppsummerer forskeren året så langt.

– Den sørøstlige delen av Norge har fått uvanlig lite nedbør i lang tid. Det pleier vanligvis å svinge mer over og under normalen i løpet av åtte måneder, sier Heiberg.

Meteorologisk institutt har ikke noen spesiell definisjon av tørrår, men gir ut rapporter som viser nedbøren i ulike deler av landet, sammenlignet med gjennomsnittet (1991–2020).

Fra januar i år har rapportene inkludert kart der nedbøren blir delt inn i klasser etter hvor tørt eller vått det har vært. I vår ble store deler av Sør-Norge klassifisert som «svært tørt» eller «ekstremt tørt».

Kartene er hentet fra vinter- og vårrapportene til Meteorologisk institutt. De viser hvordan nedbøren har vært sammenlignet med snittet for samme område i perioden 1991–2020. Kilde: Meteorologisk institutt.

Svært tørt vil si at det har kommet like lite nedbør som de ti prosent tørreste årene i normalperioden.

– Ekstremt tørt betyr at det var tørrere enn det som er målt i hele normalperioden 1991–2020, forklarer Heiberg.

Mens juni var mer moderat, har det også i juli vært tørt i deler av Sør-Norge.

– Østafjells og mot Sørlandet har det vært veldig tørt i juli, mens det har vært på den fuktige siden fra Stavanger og nordover langs kysten. Langs kysten på Nordvestlandet, Troms og Vest-Finnmark har det vært ekstremt vått.

Årsnedbøren i 2021 var ti prosent lavere enn normalt. Det har også vært uvanlig tørt i den sørøstlige delen av Norge de siste åtte månedene, ifølge forsker Hanne Heiberg ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk institutt.– Tørt vær ville vært mest korrekt

Faktisk.no har tatt kontakt med Statsministerens kontor (SMK) og spurt om grunnlaget for Støres uttalelser om at det har vært tørrår i Norge.

– Både 2021 og 2022 har hatt perioder med mindre tilsig enn normalt i de deler av landet der magasinfyllingen er på lave nivåer og der kraftprisene nå er høyest, utdyper kommunikasjonsrådgiver Roger Holmsen ved SMK.

Siden begrepet «tørrår» oftest benyttes om tilsigsforholdene i hele landet, og for kalenderår, er han enig i at det riktigste ville være å omtale 2021 og 2022 som år der det har vært tørt i deler av landet.

– I intervjusammenheng har dette blitt forkortet til «tørrår», selv om den mest korrekte omtalen vil være at det har vært perioder med tørt vær i sørlige landsdeler i denne perioden, skriver Holmsen.

Høyre-leder Erna Solberg er også sitert på å ha brukt tørrår som en forklaring på høye strømpriser på Sørlandet, i et intervju med Aust-Agder Blad.

– Dette er en per­fekt storm med tørrår, lite nedbør i fjor og ikke minst det som skjer i Ukraina som har gitt høye gass­pri­ser som der­et­ter for­plan­ter seg i pris­sy­ste­met, sa Solberg.

Avisa har nå endret sitatet til «tørr sommer».

Solbergs stabssjef, Rune Alstadsæter, sier at han har hørt gjennom opptak av intervjuer den aktuelle dagen, og ikke kan høre ordet tørrår bli brukt. Han understreker at Høyre ikke har opptak av alle intervjuer den dagen.

Mens det har vært tørt i noen deler av Norge, har det vært uvanlig vått andre steder, som her i Tafjord i Møre og Romsdal. I juni i år måtte Zakariasdammen tappes for vann, kunne NRK melde 26. juli. Foto: Halvard Alvik / NTB.

Også administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge har pekt på sammenfall av «tørrår-problematikk» og uro i det europeiske markedet.

Faktisk.no har spurt Kroepelien hva han la i begrepet tørrårsproblematikk da han ble intervjuet i Aftenposten.

– «Tørrårsproblematikk» var ikke en presis gjengivelse av at vi pekte på at vi har hatt uvanlig lite nedbør og tilsig i Sør-Norge så langt i 2022, slik også NVE har pekt på, skriver direktøren.

– Vi skal fremover sikre at vi skiller klarere mellom nedbørsfattig, lite tilsig og tørrår.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations