Se omfanget av tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave

Se omfanget av tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave

Kjerkols masteroppgave har over 60 tilfeller av tekstlikhet, viser en gjennomgang av NRK.

Helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave fra 2021 inneholder flere avsnitt med likheter til tidligere tekst.

Publisert 25.01.2024, kl. 19.44

Siden nyheten sprakk om tekstlikheter i masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, har eksemplene rent inn.

NRKs opptelling viser at masteroppgaven har mer enn 60 tilfeller av tekstlikhet. Opptellingen baserer seg i stor grad på tilfeller som allerede er gravd frem av nettdetektiver eller som har blitt omtalt i media.

Kjerkol avviste senest onsdag påstandene om juks og plagiat.

– Nord Universitet har sagt de skal undersøke saken. Vi har ingen kommentarer utover det som er gitt til nå om dette, sier politisk rådgiver Per Anders Torvik Langerød (Ap) i Helsedepartementet.

I det mest omfattende tilfellet har Kjerkols oppgave 17 partier med tekstlikhet til en masteroppgave fra 2019.

Likhetene fordeler seg slik:

Tilfellene av tekstlikhet dukker opp flere steder i masteroppgaven. NRK har markert manglende bruk av anførselstegn i gult, resten av tilfellene i rødt:

I 2021 leverte Kjerkol masteroppgaven «Ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste» sammen med en student.

Uten innholdsfortegnelse og kildehenvisninger har oppgaven 104 sider.

41 av sidene har tilfeller av tekstlikhet. Fem sider er markert i gult.

Da er det kun snakk om tilfeller av tekstlikhet der kilden er oppgitt, men det ikke er brukt anførselstegn. « »

NRK har forelagt funnene og underlagsmaterialet for to professorer.

– Det som foreligger her er såpass omfattende at det demonstrerer en så mangelfull forståelse hos studenten at det peker i retning av at oppgaven kan strykes, sier professor i helsevitenskap John-Arne Skolbekken ved NTNU.

Han mener at masteroppgaven har for mange tilfeller av tekstlikhet til at den kan være i tråd med god henvisningsskikk.

På spørsmål om det er fusk, mener Skolbekken at det er noe man først kan konkludere med etter å ha snakket med Kjerkol og medstudenten.

– Jeg registrerer at Kjerkol har uttalt seg til media og sagt at hun ikke har hatt noen sånn intensjon. Det betyr at jeg er langt på vei er villig til å tenke at dette her ikke oppfyller alle kravene til at det skal være fusk, sier Skolbekken.

MANGE LIKHETER: – Min reaksjon etter å ha sett alle tekstlikhetene i en strukturert form, er at det er veldig mange av dem, sier jusprofessor Tarjei Bekkedal.

Tarjei Bekkedal er ikke overrasket over at det stadig dukker opp nye tilfeller.

– Når du først har benyttet deg av denne metoden så dukker det alltid opp flere, sier Bekkedal som er professor i jus ved UiO.

NRKs opptelling viser at er det tilfeller av tekstlikhet i alle deler av oppgaven.

Det er flest likheter i oppgavens teoridel og bare én tekstlikhet i oppgavens fremlegging av resultatene.

Et av det sentrale spørsmålene i saken er hvorvidt Kjerkol har begått forskningsjuks ved å fabrikkere resultater. Det har Kjerkol selv avvist på det sterkeste.

De nye funnene av tekstlikhet får Skolbekken til å tvile mer på at det kan dreie seg om forskningsjuks. Årsaken er at det så langt bare et funnet et tilfelle av tekstlikhet i resultat-delen.

Resultat-delen er der studenten legger frem hva de har funnet ut i forskningen sin.

– Hvis du hadde funnet mange eksempler på tekstlikhet i resultatpresentasjonen så ville det være en sterk indikasjon på at noen hadde fabrikkert data, sier Skolbekken.

NRKs opptelling viser at Kjerkols masteroppgave har tekstlikhet med 25 andre kilder. Overordnet fordeler det seg slik:

Bekkedal forteller NRK at det fort kan være flere tilfeller av tekstlikhet enn det som er funnet til nå.

Kjerkols oppgave merket i gult. 2019-oppgaven merket i rosa.

Han mener at omfanget og variasjonen i kilder antyder at Kjerkol og medstudenten har hatt en praksis hvor de i for stor grad har lent seg på andres gjengivelser av forskningsartikler og fagbøker.

– Omfanget indikerer at de i oppgaven har nærmet seg metodespørsmålene ved å lete etter sekundærkilder og at disse henger igjen i oppgaven, sier Bekkedal.

– Hva ville en god student gjort?

– En god student ville normalt startet med primærlitteraturen og formulert seg med utgangspunkt i den. Det er mer krevende å lære seg metoden og å selv gjengi essensen enn å se på andre hva andre har skrevet.

LES MER: