Robert Gjetsund ønsker seg en samfunnsdebatt etter at foreldrene hans ble drept på Otta

Robert Gjetsund ønsker seg en samfunnsdebatt etter at foreldrene hans ble drept på Otta

Robert Gjetsunds foreldre ble uskyldige ofre for vold fra en psykisk syk mann. Nå etterspør sønnen en bred debatt rundt behandlingen av denne type pasienter.

ØNSKER ENDRING: Robert Gjetsund mener organiseringen og gjennomføringen av helsehjelpen til alvorlig psykisk syke mennesker i Norge ikke er god nok.

Publisert 13.05.2023, kl. 18.46
Oppdatert 13.05.2023, kl. 20.27

– Jeg ønsker en offentlig debatt. Jeg ønsker en politisk debatt. Jeg ønsker at de som kjenner på et ansvar kommer frem og forklarer sitt syn på hvordan dette fungerer i Norge i dag.

Robert Gjetsund sitter ved kjøkkenbordet hjemme på Vinderen i Oslo. Han forteller at de siste drøye ni månedene har vært grusomme.

1. august i fjor mottok han et sjokkerende dødsbudskap fra politiet.

En alvorlig psykisk syk mann hadde banket på døra hjemme hos foreldrene hans på Otta i Gudbrandsdalen. Ekteparet Herma (83) og Odd Gjetsund (88) ble brutalt knivdrept i leiligheten sin.

Deretter ringte gjerningsmannen til politiet og fortalte hva han hadde gjort.

Les også: Otta-drapene: Siktede var innlagt på nå nedlagt psykiatrisk sykehus

Etter å ha gjennomlevd rettssaken mot drapsmannen og lest de sakkyndige vurderingene, sitter sønnen igjen med spørsmål. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor klarte ingen å fange opp endringene hos den svært psykisk syke naboen til foreldrene hans?

– Jeg tror at den helsehjelpen som ble gitt kunne vært bedre. Og hvis den hadde vært bedre, så tror jeg gjerningsmannen ikke hadde blitt så psykotisk syk, sier Robert Gjetsund.

Sorgen etter tapet av foreldrene er tung å bære.

Robert Gjetsund beskriver foreldrene sine som to snille mennesker som var opptatt av barn og barnebarn. Faren hans var svært interessert i å prate om teknologi. Moren var et friluftsmenneske som likte seg ute i naturen.

KONTROVERSIELT: Robert Gjetsund mener drapene på Otta kunne ha vært unngått. – Det er hardt å si det og det er kontroversielt å si det. Men sånn som jeg kjenner saken i dag, så er det faktisk riktig å si.

Han mener foreldrene ville hatt mange gode år foran seg dersom ikke den psykisk syke naboen hadde kommet på døra den skjebnesvangre kvelden.

Han stiller opp til intervju med NRK fordi han ønsker, om mulig, å bidra til en samfunnsendring. Han vil ha en debatt om organiseringen og gjennomføringen av helsehjelpen til alvorlig psykisk syke mennesker i Norge.

Kanskje kan vi på den måten unngå en del tragedier, mener han.

– Det er to ting som slår meg. Det ene er at man har hatt en sterk nedbygging av antall døgnplasser til den her type pasienter gjennom mange år. Ansvaret er i stor grad overført til kommunalt nivå. Man kan jo tenke seg at det er krevende for kommunene. Og så tror jeg også at det kunne ha vært et mer differensiert tjenestetilbud, basert på hvor alvorlig syke disse pasientene er, sier han.

VAR NABOER: I denne leiligheten på Otta i Sel bodde Herma (83) og Odd Gjetsund (88). Mannen som drepte ekteparet var en nabo som var svært psykisk syk.

Nesten hvert tredje drap og drapsforsøk som ble utført i Norge i årene 2014- 2021 ble begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Det kommer fram i en Kripos-rapport fra desember i fjor.

Mannen som tok livene til pensjonistekteparet på Otta er nå dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Han var psykotisk og ikke strafferettslig tilregnelig. Vestre Innlandet tingrett skriver at gjentakelsesfaren er stor.

Mannen har en langvarig historie innen psykisk helsevern.

Ifølge dommen fikk han i mange år oppfølging gjennom Bredebygden psykiatriske senter på Otta. Men dette døgntilbudet ble lagt ned i 2020.

I stedet ble oppfølgingen av mannen overtatt av et ambulerende FACT-team (Flexible Assertice Community Treatment). Det medførte at han i perioder hadde døgntilbud, men i stor grad bodde i sin egen leilighet med helseoppfølging.

Sommeren 2022 ser det ut til at mannen ble dårligere.

Under en måned før drapene uttalte han til lokalt helsepersonell at han hadde selvmordstanker og tanker om å stikke kvinner i underlivet med kniv.

Han ba selv om å bli innlagt ved Reinsvoll psykiatriske sykehus. I stedet fikk han et tilbud ved DPS i Lillehammer der han var innlagt en periode i juli. Han ble skrevet ut derfra bare halvannen uke før drapene skjedde.

Les også: Dømt til tvungent psykisk helsevern etter dobbeltdrapet på Otta

I dommen kommer også tingrettsdommer Ingulf Nordahl med noen tanker om oppfølgingen av alvorlig psykisk syke mennesker i Norge:

«Ingen enkelt person i kretsen rundt tiltalte kan lastes for drapene. Som samfunn må en imidlertid kunne spørre seg om vi har et godt nok system for i tide å fange opp de meste alvorlig psykisk syke og beskytte samfunnet mot at slike grufulle handlinger skjer.

Bevisføringen i denne saken etterlater et bestemt inntrykk av at her har vi som samfunn fortsatt en vei å gå. Det gjelder både om hva som må anses å være mest mulig optimalt behandlingsopplegg for denne pasientgruppen, og hvordan sikre bedre kunnskapsdeling om denne pasientgruppen innad i helsevesenet og mellom helsevesenet og politiet.»

RETTSSAK: Aktor Thorbjørn Klundseter og forsvarer Anders Bjørnsen under rettssaken som gikk i Vestre Innlandet tingrett i Lillehammer.

NRK har spurt politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet om de er enige i at det er behov for en større debatt om psykisk helsevern i Norge. Det er statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) som svarer på vegne av regjeringen:

– Ja, det trengs definitivt en debatt om dette. Vi legger jo også opp til det når vi om en måned legger frem en opptrappingsplan for psykisk helse, sier han.

Er helsevernet godt nok i dag?

LANSERER NY PLAN: Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og sosialdepartementet, opplyser at helseministeren vil legge fram en opptrappingsplan for psykisk helse.

– Nei, det er utfordringer flere steder. Det handler både om ressurser, men også mangel på fagfolk og det å bruke fagfolk riktig.

Bekeng sier det har vært et for ensidig fokus på hvor raskt pasientene skal gjennom psykisk helsevern i sykehusene. Han mener pasientgrupper som er alvorlig syke, og som trenger mye og konkret oppfølging, burde få muligheten til å være lenger i behandling.

Er kommunene godt nok i stand til å ivareta de oppgavene som er pålagt dem?

– Noen kommuner er det, men det er for stor variasjon. Én av tingene i denne opptrappingsplanen vil være å gi et tydelig ramme rundt hva som forventes av kommunene og hva som skal forventes av spesialisert psykisk helsevern i sykehusene, sier Bekeng.

Han viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har slått fast at nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien skal stoppes.

Bekeng sier også at opptrappingsplanen som regjeringen legger fram vil vare i ti år og at helseministeren har sagt at planen kommer med friske midler.

Les også: Straffedømte gir psykiatrikø: – Skal man få god behandling, må man begå alvorlig kriminalitet først

Statsforvalteren i Innlandet har vurdert om gjerningsmannen på Otta fikk en forsvarlig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet og fra Sel kommune.

Tilsynsrapporten konkluderer med at det ikke har vært brudd på helselovgivningen – helsehjelpen var gitt «i tråd med god praksis».

Robert Gjetsund sier han reagerer på konklusjonen.

– Den rapporten rammet meg som et slag i magen. Jeg er sterkt uenig i den vurderingen.

Men er det ikke slik at det vil være vanskelig å forutse absolutt alle slike hendelser?

– Selvfølgelig. Jeg tror ikke vi kan forvente at vi kommer ned til et tall som er null. Men jeg synes det er for høyt i dag. Jeg tror det er mulig å endre måten vi praktiserer helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisttjenesteloven på, slik at det både gir bedre tjenester til pasienten, og bedre sikring av samfunnet, sier han.

Statsforvalteren i Innlandet er forelagt uttalelsene fra Robert Gjetsund.

I en e-post til NRK skriver Statsforvalteren at selv om de vurderte at det ikke forelå brudd på helselovgivningen, ble det i tilsynsrapporten pekt på et forbedringspunkt knyttet til kartlegging av psykosesymptomer. Les hele svaret her:

Vi har stor medfølelse med de etterlatte og forståelse for spørsmålene som blir reist av det drepte ekteparets sønn Robert Gjetsund.

Det er forståelig at man i ettertid av denne hendelsen stiller spørsmål ved om pasienten har fått forsvarlig helsehjelp i forkant.

I forkant av drapene ønsket pasienten å bli lagt inn, fortrinnsvis på Reinsvoll. Pasientens ønske om innleggelse ble etterkommet, og han ble lagt inn i spesialisthelsetjenesten, ved døgnenheten på DPS Lillehammer. Under innleggelsen ble pasientens tilstand vurdert av spesialist, og det ble gjort en selvmordsrisiko- og voldsrisikovurdering. Voldsrisikoen ble vurdert som ikke forhøyet ved utskrivelse. Tilbudet pasienten fikk under innleggelsen på Lillehammer, inkludert samtaler og miljøterapeutiske tiltak, ville ikke vært vesentlig annerledes på Reinsvoll.

Statsforvalterens rolle er å vurdere om helsehjelpen som ble gitt var forsvarlig og om det foreligger brudd på helselovgivningen. Vi har lagt til grunn at spesialist har gjort vurderinger av pasientens tilstand, vurdering av selvmordsrisiko og voldsrisiko, og at det ble igangsatt behandlingstiltak med tilbud om innleggelse i spesialisthelsetjenesten og hyppigere samtaler/kontakt. Vår vurdering er derfor at helselovgivningen ikke ble brutt. Vurderinger av risiko for selvmord og vold hos et enkeltindivid er vanskelig, og man kan ikke forvente at helsepersonell alltid vil treffe rett i slike vurderinger.

Selv om Statsforvalteren vurderte at det ikke forelå brudd på helselovgivningen, ble det pekt på et forbedringspunkt knyttet til kartlegging av psykosesymptomer.

Både Sel kommune og Sykehuset Innlandet HF er forelagt uttalelsene til Robert Gjetsund. De viser begge til Statsforvalteren i Innlandet sin vurdering av tjenestetilbudet i denne saken.

For Robert Gjetsund kommer en eventuell opptrappingsplan i psykiatrien uansett for sent.

Han har et inderlig ønske om at ikke andre mennesker skal bli rammet av en slik tragedie som han selv opplevde. Derfor må det til en større samfunnsdebatt, mener han, om hvordan vi kan bedre helsehjelpen til de alvorlige psykisk syke pasientene:

– De er vondt for meg å gå inn i saken. Men hvis jeg på en eller annen måte kan få i gang en debatt om hvordan vi håndterer denne her type pasienter i Norge i dag, om noe positivt kan komme ut av det i form av en endring, så er det hovedårsaken til at jeg ønsker å ta det opp, sier han.

TURVENN: Lufteturene med familiehunden Rufus er viktige avbrekk i hverdagen for Robert Gjetsund. Ved å la seg intervjue av NRK håper han å bidra til en samfunnsdebatt om tilbudet til alvorlig psykisk syke pasienter.

LES MER: