Priskrisen rammer hardt: «Jeg kjenner meg helt verdiløs»

Priskrisen rammer hardt: «Jeg kjenner meg helt verdiløs»

Flere hjelpetelefoner opplever et økt trykk fra frustrerte og desperate folk som ikke får endene til å møtes i en tøff økonomisk hverdag. Noen forteller at de ikke ønsker å leve lenger, sier generalsekretær i Kirkens SOS.

Slik lyder noen av samtalene som kommer inn til hjelpetelefonen til Kirkens SOS om dagen.

Denne uken har det rent inn med henvendelser fra folk som er langt nede, og nevner den økonomiske situasjonen de står i som en sentral faktor.

Noen av dem forteller at de ikke vil leve lenger, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Lasse Heimdal.

– Det er mange som kjenner på meningsløshet og maktesløshet. Så går det over i dårlig selvbilde og kanskje følelsen av at man ikke er verdt noe, og at det hadde vært bedre om man ikke fantes lenger, fordi man bare føler seg som et problem, sier Heimdal.

De siste tre ukene har Kirkens SOS hatt en økning på ti prosent av henvendelser som handler om økonomi, sammenlignet med samme periode i fjor. Sitatene som er hentet ut i denne saken, er loggført av de som tar imot samtalene, og kategorisert etter tematikk.

– Det er merkbar forskjell. Dette er et kjempeproblem, spesielt for de som har det vanskelig fra før av. Folk har en ryggsekk med problemer de bærer på, så kommer økonomien på toppen av det igjen, så blir børen for tung å bære, sier Heimdal.

Høye priser på mat, strøm og raske rentehopp gjør at pengene ikke strekker til for stadig flere vanlige familier.

Aldri før har man sett en så rask og markant forverring av husholdningenes økonomiske trygghet, står det i en rapport fra forbrukerinstituttet Sifo.

Heimdal sier han er bekymret for utviklingen.

– Dette er noe jeg tenker på ofte, jeg sover dårligere om natten. Det er vanskelig å være upåvirket når vi møter så mye smerte som vi gjør nå. Det er forferdelig trist.

Rundt 150.000 familier har flyttet seg fra «utsatt» til «slitere», ifølge Sifo-rapporten. Det vil si at man ikke har bufferkonto og ikke klarer å betale alle regningene.

Sliter du med å betale regninger? Tips oss her.

De med dårligst råd har «i mye større grad enn andre måttet redusere forbruket (også mat), begrense bilbruken, ha mindre sosial omgang, droppe ferie og låne penger (kreditt, privat)», står det i rapporten.

– Mange av de vi snakker med nå aner ikke hva de skal gjøre. De er tomme for løsninger, og har ikke mulighet til å redusere forbruk, for de har ikke mer penger å gå på. Man har kanskje allerede kuttet barnebursdag og fritidsaktiviteter til barna, sier Heimdal.

Mental Helse har fått inn bekymringer som dette på deres telefon- og chat-hjelpetjeneste den siste uken:

Nestleder i Mental Helse svartjenester, Sigrid Ø. Mull, sier at de ikke har tall på akkurat hvor mange henvendelser de får inn nå, sammenlignet med fjoråret, men at de merker stor forskjell.

– Vi ser en veldig klar tendens til at økonomiske utfordringer stadig er hyppigere nevnt tematikk ved alle våre tjenester, sier Mull.

– Denne utviklingen bekymrer oss selvsagt. Vi sier ofte at vi er en temperaturmåler på samfunnet, og når dette blir et økende tema hos oss, så gjenspeiler dette hva vi som folk er opptatt av.

Mull sier at de som tar kontakt blant annet er bekymret for ting som julen, husleie og strømregningen.

– Eller det kan dreie seg om utfordringer som oppstår som følge av økonomiske problemer. Det kan være relasjonsproblemer, krangel og ufred innad i familier og med omgivelsene sine, skamfølelse og bekymringer for å miste jobben, for å nevne noen.

Det er knyttet mange følelser til økonomiske utfordringer, og opplevelsen av skam og tap av egenverd står dessverre sterkt, sier Mull.

– Vi vet også ganske mye om hva dette kan føre til av mental uhelse, så dette er et problem som går langt utenfor, og kommer i tillegg til de rent praktiske problemene med for eksempel å få betalt strømregningen.

Flere organisasjoner som deler ut gratis mat, har slått alarm om situasjonen. Matsentralen merker en massiv endring etter den kraftige prisstigningen på blant annet matvarer: Familier og husholdninger som har levd på marginene, kommer nå til dem for å få utdelt mat.

VG har tidligere skrevet om trebarnsfaren Truls som hentet matpose, og for første gang gruer seg til jul.

Organisasjonene forteller om foreldre som spiser lite de siste dagene før utbetalingene, og at det meldes om at det i enkelte grupper er reell nød og sult.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sa til VG for to uker siden at hun også er urolig for barnefamilier som får problemer i vinter, men mener regjeringen har gjort viktige omfordelene tiltak i neste års statsbudsjett, og tiltak for å redusere kostnadene til barnefamiliene i den «dyrtiden» vi nå lever i.

Det gjelder blant annet økt barnebidrag for aleneforsørgere med lavest inntekt.

Av andre tiltak peker hun på strømstøtte og regjeringens forslag om at maksprisen på barnehager skal ned til 3000 neste år, i tillegg til gratis barnehage for det tredje barnet fra 1. august. De ønsker også å holde barnetrygden utenfor utregning av sosialstønad, noe som vil si at flere vil kunne få denne støtten.

LES MER: