Må betale like mye som cøliakere: Får ingen støtte

Må betale like mye som cøliakere: Får ingen støtte

Vanlig magesykdom tvinger mange nordmenn til å spise glutenfritt og drikke laktosefritt. Til tross for store kostnader får de ingen støtte. – Diskriminering, sier Mage-tarmforbundet.

Lene Egeland fra Sandnes må kjøpe dyre spesialvarer for å ikke gå med konstant magesmerte. Noe ekstra støtte får hun ikke.

Vi rapporterer fra Sandnes

Publisert 23.01.2024, kl. 20.17

Oppdatert 24.01.2024, kl. 12.42

– Jeg får veldig vondt i magen og må bøye meg framover når jeg går.

Lene Egeland har mage- og tarmsykdommen IBS. Spiser hun feil mat får hun svært vondt.

Det anslås at rundt 15 prosent av befolkningen har IBS, altså 810.000 nordmenn.

Disse opplever plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré dersom de spiser spesifikke matvarer.

Lene er nødt til å lage mye mat fra bunnen av. Det er mye hun ikke tåler, og dermed blir kostnadene store.

Noen merker ikke særlig til det, mens andre er nødt til å legge om kostholdet for å leve uten smerter.

– Det er ikke noe gøy. Jeg liker ikke å gå på besøk og spise hos andre. Det aller beste er å lage maten selv, sier Egeland.

Forskning har vist at en redusert FODMAP-diett hjelper mot IBS. (Ekstern lenke).

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.

Sukkerartene er fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler.

Å følge en slik diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer, såkalte «FODMAP matvarer».

Kilde: NHI (ekstern lenke).

Mads Johansson er generalsekretær i Mage-tarmforbundet. Han reagerer sterkt på at folk med en alvorlig grad av IBS ikke får økonomisk støtte fra staten.

– Dersom man følger en streng lavFODMAP-diett over tid mener jeg man minst vil komme opp i samme kostnadsnivå som de med cøliaki, sier han.

Mage-tarmforbundet-sjef, Mads Johansson. Han mener Nav må ta et oppvaskmøte internt og lære opp alle saksbehandlerne sine om IBS og lavFODMAP-dietten.

Folk med cøliaki kan søke om økonomisk støtte hos Nav. Grunnen er at matvarer uten gluten er dyrere.

De kan enten få 705 kroner eller 1076 kroner hver måned i støtte.

Les også Med og uten laktose: 47 kroner i forskjell per liter

Mange som er på lavFODMAP-dietten må over tid kutte ut fruktaner, som finnes i blant annet hvete, bygg og rug.

– Om personer med cøliaki får grunnstønad for å unngå gluten som finnes i hvete, bygg og rug, mener jeg også personer med IBS må få tilsvarende støtte for å unngå fruktaner som også finnes i hvete, bygg og rug. Maten vil være like dyr i begge tilfellene.

Bør folk med en alvorlig grad av IBS få støtte? Ja Nei Vis resultat Må finne en fast diett for å få støtte

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken (Ap), sier en grunnstønad ikke vil være mulig før man lander på en endelig diett om du har IBS.

– FODMAP-dietten er komplisert blant annet på grunn av prinsippet om ekskludering og reintroduksjon av matvarer, sier Bakken.

Dermed vil kostnadene og dietten være ulik fra person til person. Det sier hun er årsaken til at cøliakere får grunnstønad, og ikke personer med IBS.

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken (Ap).

Hun forstår at det kan oppleves frustrerende for de som har utfordringer med dette.

– Det gis grunnstønad til personer som har varige nødvendige ekstrautgifter til er dyrt kosthold ved nødvendig spesialdiett. Dietten må da være vitenskapelig dokumentert og anerkjent, sier hun.

Egeland bor sammen med hennes tre barn i Sandnes. To av barna bor hos henne 50 prosent av tida.

Hun hevder å ha store ekstrakostnader i måneden på mat.

– Jeg tåler ikke mel og må derfor kjøpe mandelmel. 200 gram koster mellom 50 og 60 kroner, sier hun.

Mandelmel, søtningsmiddel, havrefiber, sesammel, kokosmel, profiler og sesamfrø er blant matvarene Lene har i matskuffen.

Til sammenligning koster to kilo hvetemel i underkant av 30 kroner.

Egeland tåler heller ikke sukker. Hun kjøper et søtningsmiddel som koster 130 kroner for 500 gram.

Én kilo vanlig sukker koster mellom 25 og 30 kroner. Her er det snakk om 230 kroner i forskjell på kiloprisen.

– Jeg bruker rundt 12.000 kroner i måneden på mat alene, sier Egeland.

Det er Nav som behandler søknadene om grunnstønad.

Johansson i Mage-tarmforbundet mener Nav diskriminerer og bryter loven, og at de viser en manglende kompetanse om IBS og lavFODMAP.

– Hva får Nav til å tro at det er billigere å unngå hvete, rug og bygg for de som har IBS enn de som har cøliaki?

Nav har blitt fremlagt kritikken fra Johansson, men henviser til arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Egeland i Sandnes søkte om grunnstønad hos Nav i slutten av 2022, der hun oppga at hun har et fordyret kosthold.

Svaret fra Nav kom ikke mange dagene etter:

Lise Friis Pedersen er konstituert generalsekretær i Norsk cøliakiforening og seniorrådgiver ernæring.

Hun sier at de som må leve glutenfritt på grunn av intoleranse og mageplager burde få støtte til fordyret kosthold.

Men hun mener lavFODMAP-mat ikke trenger være så mye dyrere enn vanlig mat.

– Noen lever enkelt mens andre kjøper flere glutenfrie og dyre spesialprodukter. Mange kunne nok klart å leve enklere og billigere, men det krever ofte at man har gode matvarekunnskaper og god tid, sier hun.

Konstituert generalsekretær i Norsk Cøliakiforening og ernæringsfysiolog, Lise Friis Pedersen.

Men det er en annen utvikling som bekymrer henne.

– Vi ser en økning i antall personer med ulike typer mageplager, men også autoimmune sykdommer som cøliaki. Er det ikke bedre å forsøke å finne ut hvordan man kan reversere denne utviklingen? Dette er dyrt for samfunnet og ikke minst plagsomt for de som blir rammet.

Hun mener mye tyder på at en av årsakene til økningen i mageproblemene er den prosesserte maten vi spiser mye av.

LES MER: