Kommentar: Sykehusene blør

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Alvorlige varsler fra leger og sykepleiere, uunnværlige ansatte som sier opp i protest, og enorme kostnadskutt. Norske sykehus fremstår å være i full nedsmelting.

Kommentar: Sykehusene blør

Alvorlige varsler fra leger og sykepleiere, uunnværlige ansatte som sier opp i protest, og enorme kostnadskutt. Norske sykehus fremstår å være i full nedsmelting.

Norge har et av verdens beste helsevesen. De fleste får god behandling og er godt ivaretatt.

Men akkurat nå oppleves det ikke slik. Og det er ikke rart. Sviktene og varslene er blitt for mange.

Folk er blitt redde for å havne på sykehus. Kvinner er redde for å føde barn. Er det fagfolk nok på jobb? Er de uthvilt nok til å ivareta pasienten? Får folk i det hele tatt en sykehusseng om de måtte trenge det?

Det er klart folk er urolige.

I 2023 har det ene kriseoppslaget tatt det andre.

Det startet med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). 17. januar meldte hun om dramatiske kutt i sykehusbudsjettene. Beskjeden til sykehusene var klar: Spar penger, om du så må fase ut enkelte helsetilbud.

Sjokkmeldingen kom timer etter at legeforeningen ropte varsku: Det er sprengt kapasitet, manglende beredskap og stor økning i sykefraværet ved sykehusene.

Sykehusene var på felgen som det var. Det kunne ikke bli ytterligere kutt.

Men det ble det.

To dager etter helseministerens sykehustale fulgte landets største sykehus, Oslo universitetssykehus opp med beskjed om kutt av 462 årsverk. 24. januar ble det klart at det populære fødetilbudet ABC-klinikken ved Ullevål sykehus legges ned.

Siden har det kommet den ene nyheten verre enn den andre.

14 av 24 intensivsykepleiere ved en avdeling på Ullevål har sagt opp i protest. Årsak, nedskjæringer, verre turnus og dårlig endringsledelse. «De hører ikke på oss», sier de ansatte.

På en annen avdeling, kvinneklinikken, er det også krise. Fødselsoverlege Thorbjørn Brook Steen kaster inn håndkleet etter 19 år. Han er utbrent, ønsker ulønnet permisjon fra jobben, men får det ikke. Han går til privat helsevesen, samtidig som han beskylder helseministeren for dolkestøt.

Også jordmødrene på ABC-klinikken slutter i protest og starter eget privat fødetilbud.

At helsepersonell sier opp skjer over hele landet. 20 sa opp ved Kristiansund sykehus i fjor. Det ble ansatt seks nye, men halvparten av disse sluttet før året var omme.

23 sykepleiere har sluttet på akuttmottaket ved Stavanger universitetssykehus i 2022. Årsak: For høyt arbeidspress.

Et spesialtilbud til utbrente leger og sykepleiere opplever kraftig økning i pågangen.

Råkjøret mot helsepersonell merkes nå i alle ledd. Varslene og protestene må tas på høyeste alvor.

Sykehusledelsen er under hardt press. De kan takke seg selv. Det vi ser i dag er delvis resultatet av årevis med dårlig ledelse og uhensiktsmessig bruk av menneskelige ressurser.

Samtidig har sykehusene blitt stilt overfor en nærmest umulig oppgave: Levere samme tilbud og kvalitet, til stadig flere pasienter og med stadig strammere budsjetter.

Mindre penger tilsier mindre helsepersonell, færre senger, bedre organisering og ikke minst mer effektivitet.

Noe av dette høres tilforlatelig ut. Men når penger skal spares har man altså glemt at ansatte ikke er tall, men mennesker med menneskelige begrensninger. Ikke en ressurs som kan tynes over evne.

Denne uken har det kommet et rystende varsel fra ansatte ved Ahus: Leger jobber opptil 19 timers nattevakter. Avdelingen for ortopedi har 71 senger, men har hatt opptil 110 innlagte i vinter – med én lege på nattevakt.

Det er noe alvorlig galt når leger gråter på jobb, håper på omgangssyke eller at de blir påkjørt, så de kan få pause fra jobben. Dette er rett og slett fullstendig uholdbart.

Det som nå skjer er også et uttrykk for en alvorlig tillitskrise mellom de som drifter sykehusene, og de som behandler pasienter. Det kjempes en kamp mellom fag og økonomi.

Hva er nok behandling og hvordan kan den best ytes?

Kan helsepersonell stå inne for hvordan pasienter blir ivaretatt? Stadig flere svarer nei.

17 overleger ved Ullevål har nylig sendt to alvorlige varsler: Det er fare for liv og helse. Årsak: Hjertepasienter kan miste liv når hjertekirurgien på Ullevål skal holde sommerstengt – og pasienter flyttes over til Rikshospitalet.

Dette skjer mens 200 hjertepasienter står i kø for hjertekirurgi ved OUS. Legenes frykt er enda større kapasitetsproblemer, med prognosetap og i verste fall tap av liv, skriver overlegene.

Hvordan havnet helsevesenet i denne krisen?

Det har ikke kommet brått på, snarere vært i emningen i årevis. Fjorårets dyrtid har fremskyndt krisen som er forårsaket både av dårlig styring, flere og sykere pasienter og strammere budsjetter.

Flere sykehus gikk med underskudd i fjor. De fikk 2,7 milliarder mer av regjeringen på tampen av året.

Disse ble ikke brukt på den akutte situasjonen ut i avdelingene, men til å forbedre bunnlinjen i regnskapet for 2022.

Samtidig ble Ullevål sykehus, et av landets største sykehus, vedtatt nedlagt i midten av desember. Det skjedde etter store protester fra de fleste hold, både politisk og yrkesfaglig.

Midt i kaoset har Kjerkol nå kommet med en gladnyhet: Sykehusene skal få 2,5 milliarder mer. I tillegg til den varslede pris- og lønnsjusteringen.

Men gleden er kortvarig. OUS-sjefen sier at: «ekstra midler fra regjeringen skal gå til å bedre det økonomiske resultatet», for da vil de sitte igjen med mer penger til investeringer i det nye sykehuset.

Det er oppskriften på mer kaos og mer krise. I alle fall på kort sikt.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations