Kjerkol og rådgiveren møtte universitetsledelsen om plagiat-beskyldninger

Kjerkol og rådgiveren møtte universitetsledelsen om plagiat-beskyldninger

Ledelsen ved Nord universitet hadde totalt fem møter om plagiat-beskyldningene mot Ingvild Kjerkol, også med henne og en politisk rådgiver. – Ikke sånn en vanlig student blir behandlet, sier professor.

I MØTE: Ledelsen ved Nord universitet inviterte helseminister Ingvild Kjerkol og hennes politiske rådgiver Per Anders Torvik Langerød til møte for å orientere om videre saksgang i fuskesaken hennes.

Publisert 06.03.2024, kl. 22.17

Nord universitet behandler fuskesaken mot helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

I saksbehandlingen skal universitetet følge sine

egne retningslinjer

for behandling av fuskesaker.

Universitetet har 11.000 studenter, og mistenker vanligvis fusk i forbindelse med at oppgaver innleveres.

Da håndterer sensor saken ved å kontakte faglig ansvarlig og administrativ saksbehandler, ifølge retningslinjene.

NRK har fått innsyn i dokumenter som viser at saken ble løftet høyere opp. Toppene i universitetsledelsen avholdt fem ulike møter om saken etter at NRK og andre medier avslørte tekstlikhet i Kjerkols masteroppgave lørdag 20. januar.

Nord universitet har også oppnevnt nye fagpersoner for å gjøre en ny vurdering av oppgaven. Slik oppnevning er ikke omtalt i retningslinjene til universitetet.

Les også Se omfanget av tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave

Mandag 22. januar, første virkedag etter saken sprakk i media, ble det holdt tre møter om Kjerkol-saken med flere fra ledelsen ved Nord universitet.

I ett av møtene deltok Ingvild Kjerkol, hennes politiske rådgiver Per Anders Langerød og hennes medforfatter av masteroppgaven for å få en «muntlig orientering» fra universitetets prorektor, dekan og eksamensleder.

– Siden det har vært understreket at Kjerkol behandles som en helt vanlig student, så kan man spørre seg hvorfor Kjerkol får en sånn behandling, sier professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen til NRK.

Han mener Nord universitet gjennom saksbehandlingen har gått utover de normale retningslinjene for hvordan fusk- og plagiatsaker skal behandles, og at helseministeren slik sett har fått særbehandling.

I KJERKOL-MØTE I: Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet ble orientert om Kjerkol-saken mandag morgen klokken 8, etter at saken sprakk i helgen.

Oversikten Nord universitet har sendt til NRK viser hvordan saken var tema for tre ledermøter mandagen etter saken ble kjent:

Dagen etter, 23. januar, ble det avholdt et nytt møte om saken.

Da deltok prorektor Gårseth-Nesbakk, studiedirektør Pedersen, dekan Ljunggren, faggruppeleder Elin Bjørve og de to sensorene som godkjente Kjerkols masteroppgave i 2021.

I KJERKOL-MØTE II: Dekan Elisabeth Ljunggren deltok i tre møter om håndteringen av Kjerkol-saken.

I dagene som fulgte oppnevnte Nord universitet to nye fagpersoner til å vurdere Kjerkols masteroppgave på nytt.

De to var førsteamanuensis Anne Kamilla Lund ved Nord Universitet og professor Lars Klemsdal ved Universitetet i Oslo.

Les også Eksperter har vurdert ferdig første trinn av Kjerkols plagiatsak

Den 29. januar ble det holdt et eget «opppstartmøte» med de to. På møtet deltok også eksamensleder Brynjar Jørstad og dekan Elisabeth Ljunggren.

Litteraturprofessor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen mener serien med ledermøter ved universitetet og oppnevningen av nye fagpersoner vitner om uvanlig behandling.

FORSKJELLSBEHANDLING: Professor Gisle Selnes ved Universitetet i Bergen mener det ikke er tvil om at Ingvild Kjerkol får spesialbehandling.

– I andre tilfeller hadde man ikke gjort dette om man fikk nyss om muffens med en tre år gammel masteroppgave. Saksgangen vitner ikke om at Kjerkol behandles som en helt vanlig student.

Selnes viser til hvordan statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger har understreket nettopp at Kjerkol skal behandles som en hvilken som helst annen student, og ha de samme rettigheter og plikter som en student har.

– Dette er forhold mellom student og universitet formelt sett, og da er det viktig å følge det regelverket, sa Støre til NRK mandag 22. januar.

Les også Jonas Gahr Støre om Kjerkol-saken: – Jeg har tillit til Ingvild som minister

Selnes mener det ikke er troverdig å fremstille Kjerkols sak som en hvilken som helst annen.

– Det er jo opplagt en spesiell sak, men at det gis inntrykk av at det ikke er det, er en dobbeltkommunikasjon som ikke virker troverdig.

Han reagerer også på at universitetsledelsen har avholdt et eget møte med Kjerkol, hennes medforfatter, og hennes politiske rådgiver.

– Det eneste jeg kan tenke om det er at det ville garantert ikke en vanlig student ha fått. Det er vel det man kan si uten å begynne å spekulere på motiver.

– Jeg kan ikke tenke meg at man ville bli kalt inn til et sånt møte om du ikke hadde en helt spesiell posisjon.

Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk ved Nord universitet erkjenner at saken er spesiell, men mener det skyldes at fuskemistanken oppstod flere år etter at oppgaven var levert, og at saken oppstod etter en ekstern mistanke.

Han sier det er en situasjon de har lite erfaring med ved universitetet.

I KJERKOL-MØTE III: Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk sier Kjerkol-saken er spesiell fordi den gjelder en oppgave som er flere år gammel.

– Når det kommer eksternt drevne mistanker, etter at en student er ferdig og har fått sitt vitnemål, så må man gjøre noen ting annerledes, sier Gårseth-Nesbakk.

– Det er ikke forskjellig behandling ut fra navn eller posisjon. Den eneste forskjellen er om man oppdager ting i den ordinære sensurprosessen, eller om man oppdager det etter at de har bestått og fått vitnemål.

– Så dere har gått utover de normale retningslinjene?

– I stor grad har universitetet fulgt retningslinjene, men inngangen gjør at saken blir litt annerledes. Vi har sett på hva andre universitet gjør i sånne situasjoner, og det er vanlig at eksterne er inne og vurderer en sak når man ser på den på nytt. Det valgte vi å gjøre.

Han sier det at saken oppstod i et «eksternt spor» også forklarer den høye møteaktiviteten ved universitetet.

– Det var for å ta stilling til de tingene vi vurderte annerledes i en ekstern generert sak enn i den ordinære sensuren, ikke noe annet.

– Men hvorfor var Kjerkols politiske rådgiver med på det ene møtet?

– Jeg har ikke mer kommentar til det enn det vi har sagt før.

NRK har vært i kontakt med både de opprinnelige sensorene og de to fagpersonene som har vurdert oppgaven på nytt. Ingen av dem ønsker å kommentere saken, og viser til at den er under behandling.

Ingvild Kjerkol ønsket ikke å svare på spørsmål om sin masteroppgave da hun traff NRK tidligere i dag.

LES MER: