«Jan» hadde 80.000 kroner og bevegelser på konto – ble likevel kastet ut av DNB

«Jan» hadde 80.000 kroner og bevegelser på konto – ble likevel kastet ut av DNB

Han forsto ikke det nye legitimeringskravet. Rett før leiligheten skulle ut på tvangssalg, grep den gode nabo inn.

HJALP NABOEN: Terje Rønnes (innfelt) forteller om den vanskelige situasjonen til naboen Jan etter kontoen hans ble sperret, og at det måtte en stor innsats til for å løse problemet.

Publisert 03.12.2022, kl. 21.32
Oppdatert 03.12.2022, kl. 22.04

«Jan» i 70-årene har betalt husleie og strøm med brevgiro i alle år. Han har alltid betalt i tide. Nå fikk han giroene i retur.

Han hadde 80.000 kroner på konto og trygden fra NAV tikket jevnlig inn, men plutselig var DNB-kontoen sperret og sparepengene utilgjengelig. Også brevgiroen.

Ubetalt var regninger som hadde gått til inkasso. Namsmannen stod på døra for å kaste ham ut. Da ble naboen Terje Rønnes redningen.

– Da måtte vi ta oss en tur til banken. Han hadde heldigvis gyldig pass og kunne dokumentere at han var i live, men de kunne likevel ikke åpne kontoen hans igjen, forteller Rønnes.

Rønnes skrev i kronikken «Den lille mann og banken» i Aftenposten i november om den kinkige situasjonen naboen hans havnet i etter det nye legitimeringskravet fra myndighetene til bankene.

NABO: Terje Rønnes (bildet) kom Jan til unnsetning like før leiligheten han skulle ut på tvangssalg.

Lørdag gjestet han programmet «Ukeslutt» og forklarte hva de gjorde etter at DNB erklærte naboens kundeforhold for død.

– Det er skremmende og trist at en stor bank opptrer som en iskald maskin, som kun er opptatt av tall og ikke mennesker, sier han.

Rønnes er bekymret for at mange bankkunder brått opplever å bli utestengt på samme måte og ikke får betalt regninger og kjøpt mat.

Jan, som ikke er hans virkelige navn, hadde heldigvis noen kontanter liggende og klarte seg mens de kjempet om å få kontoen aktiv igjen.

Regelverket om hvitvasking pålegger bankene å følge opp kundeforhold og vite hvem kundene deres faktisk er. Derfor har alle norske banker fått beskjed om å sørge for at kundeinformasjon og legitimasjon er oppdatert.

Det kan skje i BankID-appen, gjennom melding i nettbanken eller ved fysisk oppmøte.

Tusenvis av kunder i DNB og andre banker har fått beskjed om å re-legitimere seg, men får Jan var ikke det så enkelt. I banken fikk de beskjed om at kundeforholdet kun kunne gjenopprettes av dem selv.

– Jan har ikke fasttelefon, mobiltelefon eller datamaskin. Vi forsøkte å gjøre det via min maskin, men fikk ikke fullført prosessen fordi han ikke har et mobilnummer, sier Rønnes.

Det var ikke mulig å kjøpe en billig telefon til ham på grunn av betalingsanmerkning som fulgte med inkassokravene.

Problemet ble til slutt løst etter enda en tur til banken. Kundeforholdet ble gjenopprettet og Jan fikk sparepengene tilbake igjen.

STOR INNSATS: Leder Ingjerd Blekeli Spiten ved personmarked i DNB Spiten sier at de bruker mye tid og ressurser på id-sjekken. Samtidig sier hun det er uheldig at det tok lang tid før Jans problem ble løst.

Tusenvis av kunder i DNB har fått beskjed om å re-legitimere seg i år. Siden september har DNB fått dagbøter på 50.000 kroner, fordi for få kunder har legitimert seg hos banken.

Banken har brukt store ressurser for å komme i mål med denne jobben, sier Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarkedet i DNB.

Spiten forteller til NRK at de nye kravene tvinger bankene til å stenge mange kontoer.

– Vi begynte å sende ut brev til kundene våre i begynnelsen av året. Det kan hende vi forsøkte å spore opp Jan, men ikke fikk tak i ham. Vi drar ikke hjem til folk, sier hun.

Hun understreker imidlertid at løsningen burde ha kommet raskere på plass i dette tilfellet:

– Det er veldig leit at det tok så lang tid å få gjenåpna kontoen hans. Dette burde ha blitt ordnet etter første besøk til banken. Det er vårt ansvar at det ikke skjedde.

Litt over 600.000 personer er ikke-digitale. Det vil si at de har svake kunnskaper om bruk av mobil, datamaskin og internett. Det viste funn fra Kompetanse Norges undersøkelse av befolkningens digitale ferdigheter i 2020.

– Digitale klasseskiller øker. Vi har et tilbud til folk som er ikke-digitale også. Det er ikke et lovkrav om at folk skal ha mobiltelefon, sier Spiten.

Så langt i år har DNB fått bekreftet legitimasjonen til over en million nordmenn. Også fra kunder de har hatt i over 20 år. Samtidig har de stengt nesten 300.000 kontoer.

FÅTT VARSEL: I løpet av året har titusenvis av DNB-kunder fått beskjed om å re-legitimere seg i banken eller via app.

Rønnes er glad for å høre at banken tar selvkritikk. Han sier at banken visste at Jan ikke hadde telefon, men hadde adressen hans.

– De burde ha dratt hjem til ham, sier han.

Samtidig frykter han at mange andre har ønsket å legitimere seg som Jan, men ikke skjønt hvordan og så blitt kastet ut. Spiten forsikrer at Jans tilfelle hører til unntakene.

– Det er helt sikkert noen få som har blitt avviklet ved en feiltakelse, fordi de enten ikke forsto brevene eller vi ikke fikk tak i dem, sier hun.

Spiten sier at de bruker mye tid og ressurser på id-sjekken. Rønnes håper på sin side at myndighetene pålegger bankene å gå en ekstra runde over de stengte kontoene:

Spiten sier det er uaktuelt med hjembesøk, og at deres ansatte ikke har treningen til det og at det kan oppfattes invaderende.

– Det er mer invaderende å bli fratatt hele livsgrunnlaget, svarer Rønnes.

– Jeg tror vi heller er nødt til å samarbeide bedre med myndighetene om disse tingene sier, repliserer hun.

20.000 av DNBs kunder har per 1. desember fått utsatt frist for legitimering på grunn av passmangel. Så er det rundt 50.000 kunder som de forsøker å skjerme fra de nye kravene.

– Da må vi samle annen type informasjon for å bekrefte deres legitimasjon. Så får vi håpe det er tilstrekkelig for myndighetene, legger hun til

LANGE KØER: Tidligere i år var det tidvis kø utenfor DNB sin hovedfilial i Oslo. Her møtte mange opp for å legitimere seg på drop in- time.

LES MER: