Facebook vil inn i kamerarullen din – Jussprofessor advarer

Facebook vil inn i kamerarullen din – Jussprofessor advarer

Ekspert reagerer på en ny funksjon fra Meta som nå rulles ut i USA og Canada.

NY FUNKSJON: Facebook ruller ut en ny funksjon.

– Det er klart at dette er svært uansvarlig og kan være direkte farlig å gå med på, men det er sikkert noen som vil synes dette er en kjempeidé.

Det sier jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Malgorzata Cyndecka, om en ny oppdatering fra Meta.

Dersom du har en Facebook-konto, bør du følge med nå.

For ordens skyld er Meta selskapet som blant annet eier Facebook.

Les også Meta snur igjen – vil bruke europeiske persondata til KI-trening

Nylig delte Meta at de introduserer en ny Facebook-funksjon, som bruker kunstig intelligens til å søke gjennom kamerarullen din. Formålet er å finne frem de beste bildene og videoene du har på telefonen, som du kan dele på plattformen.

I tillegg til å finne potensielle gullkorn, blir disse også optimalisert gjennom redigering og kollasjer.

Det er verdt å nevne at funksjonen er valgfri og er foreløpig kun tilgjengelig i USA og Canada. Det kan du lese mer om lenger ned i artikkelen, sammen med tips fra eksperten.

META: Selskapet kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Mange mennesker fanger livets øyeblikk, men deler dem sjeldent fordi de ikke synes bildene eller videoene er delevennlige, eller rett og slett fordi de ikke har tid til å skape noe unikt, skriver Meta i pressemeldingen.

Ifølge sosiale medier-giganten vil funksjonen gjøre det lettere og «gøyere enn noen gang» å dele dine favorittøyeblikk, som skjuler seg blant skjermbilder, kvitteringer og tilfeldige knips.

Jussprofessoren NRK har snakket med er derimot ikke fullt så begeistret som Meta.

JUSSPROFESSOR: Malgorzata Cyndecka er ekspert på juridiske aspekter ved sosiale medier

Cyndecka er ekspert på juridiske aspekter ved sosiale medier, særlig rundt temaer knyttet til personvern og kunstig intelligens.

– Det nye grepet fra Meta ser ut som enda et angrep på vårt personvern, men dette er jo ikke noe sjokkerende i seg selv når man vet hvordan Meta opererer og hva de tjener store penger på, skriver hun i en e-post.

Hun påpeker at jo mer vi deler og jo mindre vi tenker, jo bedre er det for forretningsmodellen til Meta. Ifølge henne selv er det bare positivt dersom vi deler mindre.

– Denne gangen oppfordres vi til å utlevere oss selv, og potensielt våre barn og andre av våre nærmeste, i en skikkelig stor skala i «like-knappens» navn.

Meta avviser derimot disse karakteristikkene, og mener de ikke stemmer overens eller gir et riktig bilde av verktøyene de tilbyr.

– Vi tar personvern på alvor og er forpliktet til å beskytte personopplysninger. Vi tilbyr en rekke verktøy og innstillinger slik at folk kan kontrollere hvordan deres data håndteres og deles. Vi oppfordrer alle til å gjennomgå og bruke disse kontrollene for å ta informerte valg rundt opplevelsen sin, skriver en talsperson for Meta til NRK.

Funksjonen rulles ut aller først i USA og Canada, men testingen i flere land begynner i de kommende månedene. I tillegg er funksjonen valgfri, og er noe du selv aktivt må skru på, står det i pressemeldingen.

Det er foreløpig ikke sikkert om oppdateringen kommer til EU eller Norge, da Meta verken kan bekrefte eller avkrefte dette overfor NRK.

Professoren skriver at hun ikke vet hvordan dette vil bli tatt imot av nordmenn, dersom oppdateringen kommer til Norge, men spår delte meninger på generell basis.

NRK-reporteren tester personvern-tipset fra jussprofessoren.

– Noen vil sikkert synes at det er en helt absurd idé å invitere Meta til å få tilgang til en potensielt enorm mengde data om oss og flere andre. Noen synes sikkert at det bare er bra å få «spennende» forslag til deling av bilder som blir «ekstra fine» takket være KI, skriver Cyndecka.

Hun peker frem noen spørsmål du kan stille deg i en slik situasjon. Du begynner med å sjekke bildene og videoene du oppbevarer.

– Personlig synes jeg at hvis du bevisst gir Meta tilgang til så mye informasjon om deg selv, så kan du like gjerne slutte å låse døren når du kommer hjem, avslutter Cyndecka.

Skuespiller Inga Ibsdotter Lilleaas er nominert til Gotham Awards i kategorien Beste birolle for sin prestasjon i filmen «Affeksjonsverdi».

Gothham Awards er den første prisutdelingen i Oscar-sesongen.

Også svenske Stellan Skarsgård er nominert til Beste birolle for samme film. I tillegg så er Mona Fastvolds musikal «The Testement of Ann Lee» nominert til Beste spillefilm.

Prisutdelingen skjer i New York den 1. desember.

Forfatterne Birger Emanuelsens og Hilde Hagerup mottar begge riksmålspriser.

Birger Emanuelsens roman «Odysseen» får litteraturprisen, mens Hilde Hagerups kjærlighetsroman «Du eneste» får barne- og ungdomsbokprisen.

– Birger Emanuelsen og Hilde Hagerup har imponert Riksmålsforbundets juryer, skriver juryen i Riksmålsforbundet i en pressemelding.

«Odysseen» er et far-og-sønn-forhold idet faren rammes av demens.

«Du eneste» bygger på historien om forfatter Gunvor Hofmo og Ruth Maier, som var jødisk flyktning fra Wien, sitt forhold i 1940.

De mottar prisene under et arrangement 6. november i Oslo. (NTB)

Regissør Per-Olav Sørensen vil lage film av en ny bok kalt «Den store flukten», om en gruppe fanger som under andre verdenskrig flyktet fra Stalag Luft III.

Om det høres velkjent ut, er det fordi Hollywood allerede i 1963 tok tak i den berømte – og sanne – historien i filmen «The Great Escape».

Actionhelter som Steve McQueen, Charles Bronson og James Coburn medvirket i den svært populære krigsfilmen. Den skildret hvordan 76 allierte krigsfanger på spektakulært vis flyktet i en tunnel.

Fire av dem var nordmenn, og det er den norske historien som forfatteren Eivind Sæther løfter fram i boken «Den store flukten» – som lanseres fredag 31. oktober. Han tok for seg hundrevis av brev, intervjuer med etterkommere og arkivkilder i National Archive i Storbritannia.

To av de norske krigsfangene, Halldor Espelid og Nils Jørgen Fuglesang, var blant fangene som ble arrestert og henrettet på direkte ordre fra Adolf Hitler, ifølge forlagets pressemelding. Bare tre av de 76 som flyktet, kom seg levende ut av det naziokkuperte Europa. To av dem var norske – Jens Müller og Per Bergsland.

LES MER:                           ©NRK.NO   (NTB)