Høye strømpriser truer det vernede yrket

Høye strømpriser truer det vernede yrket

Glassblåsing skal vernes i Norge. Likevel frykter Stine Hoff at hun må legge ned livsverket på grunn av de høye strømprisene.

SLUTTET: Med dagens strømpriser ville glassblåser Stine Hoff brukt 57.000 kroner på å holde ovnen i gang denne måneden. De høye prisene gjør at hun har sluttet.

Vi rapporterer fra Bergen/Oslo

Publisert 23.08.2022, kl. 20.24

Det skulle vært 30 grader og en rødglødende ovn i glassverkstedet i hagen til Stine Hoff i Bergen. I stedet er det kaldt og grått.

I juni tok hun av ovnen for å spare strøm.

Slik situasjonen er, kan hun ikke slå den på igjen.

– Slik det er blitt nå er det helt uholdbart for meg å fortsette. Situasjonen for alle kunsthåndverkerne i hele Sør-Norge er alvorlig på grunn av de høye strømprisene.

Hun har drevet for seg selv i 30 år. Nå frykter hun å måtte legge ned dersom hun ikke får strømstøtte.

Bergens Tidende har tidligere skrevet om situasjonen til glassblåseren.

På et normalår har oppvarming av ovnen kostet henne rundt 6.000 kroner. Med dagens strømpriser ville hun brukt 57.000 kroner på å holde ovnen i gang denne måneden.

– Jeg kom meg helskinnet gjennom hele pandemien, selv om det virkelig var tøft uten statlig støtte. At det skulle være strømkrisen som kanskje stopper meg, er en helt uvirkelig situasjon.

Normalt skulle hun stått og blåst glass midt på dagen. I dag pakker hun heller glass hun blåste da strømprisene var lavere.

Ovnen, som tar tre dager å skru på, må stå på hele døgnet. Hun hadde derfor ikke annet valg enn å skru den av.

Det finnes i overkant av 30 glasshytter i Norge. En tredjedel av dem har stengt ovnene sine som følge av de høye prisene.

– Det er ikke mulig å ta inn den økte prisen på strøm med økte priser på glass. Jeg kan ikke ta åtte ganger mer betalt for de glassene jeg lager, sier Hoff.

Stine Hoff blåser ikke lenger glass på grunn av de høye strømprisene. I stedet pakker hun glass hun blåste da strømprisene var lavere.

Glasskunst er på Unescos liste over verneverdige håndverk. Stortinget har også vedtatt at det skal vernes i Norge.

Her i landet er det ingen utdannelse for glasskunst. Noen av kunstnerne driver med opplæring. Hoff er den eneste på Vestlandet.

I likhet med andre i samme bransje frykter hun nå at håndverket forsvinner.

– For faget er situasjonen kritisk. Samtlige av mine kollegaer, og oss som driver med opplæring, vil muligens forsvinne i løpet av kort tid, hvis ikke det kommer på plass noen strømstøtteordninger.

Snart skal en ny lærling begynne hos Hoff. Slik ting er nå, vil hun ikke kunne lære bort noe annet enn teori.

Stortinget har vedtatt at glasskunst skal vernes i Norge. Nå frykter Stine Hoff at håndverket forsvinner. Grunnen er at det ikke finnes utdannelser for glasskunst. Det blir samtidig vanskelig å lære bort faget når man ikke kan praktisere det.

– Det er veldig trist for kulturarven vår hvis dette forsvinner, sier Runa Vethal Stølen, styreleder i fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere.

Tirsdag har hun møtt politikere på Stortinget for å diskutere situasjonen.

– Det virker som om vi er enige om å se på mulighetene for å støtte visuelle kunstnere og spesielt glasshytter som næring, for det haster, sier Stølen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen, mener bransjen fortjener støtte.

– Dette er veldig viktig for den norske kulturarven, og der har vi et ansvar som politikere. Det er også en næringsvei, så dette kan vi se på i forhold til flere ulike ordninger.

Kathy Lie, stortingsrepresentant for SV, trekker frem at mange av glasskunstnerne har en økonomi som tett knyttet sammen med privatøkonomien sin.

– Vi kan ikke love noe alene. Vi håper og mener regjeringspartiene kommer på banen med gode løsninger, sier hun.

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) mener at bransjen fortjener støtte. Han sier at han håper regjeringen har dette med seg til Stortinget 19. september.

Les også: Nytt toppmøte om strøm – dette er flokene som må løses

Siden vinteren har LO-foreninger og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) bedt regjeringen om å hjelpe bedriftene med strømregningen.

Men regjeringen har vært skeptisk fordi en slik støtte kan skape mer hodebry enn den løser.

Blant annet har disse argumentene veid mot:

Utover året har prisforskjellene mellom Nord-Norge og Sør-Norge vokst. Strømmen koster nå 5 kroner i Sør-Vest-Norge. I Nord-Norge har bedriftene nærmest gratis strøm.

De skyhøye gassprisene i Europa smitter norske strømpriser, og er ventet å være høye de neste par årene fordi Russland har kuttet deler av tilførselen.

I august sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen jobber med en løsning for å hjelpe bedriftene.

Stine Hoff har det siste året brukt nesten alt hun har tjent på å betale for strømmen. Den siste tiden har hun ikke kunnet ta ut noe lønn.

Nå håper hun på gode løsninger fra regjeringen. Aller helst ønsker hun seg form for en kompensasjonsordning.

– Noe lån vil være helt uaktuelt for meg å prøve å håndtere på toppen av alle utgifter.

Enn så lenge holder hun glassverkstedet åpent, uten å produsere.

– Jeg har fremdeles glass både i hyller og på lager, og fremdeles kunder som kommer hit. Men det begynner å tømmes, så jeg er avhengig av å komme i gang så fort som mulig.

LES MER: