Fikk bot for å vise fingeren til politiet – jussprofessor ber ham anke

Fikk bot for å vise fingeren til politiet – jussprofessor ber ham anke

Høyesterett har sagt at det ikke er straffbart å vise fingeren til politiet. Victor (18) i Vadsø må betale bot likevel. To jussprofessorer mener politiet er hårsåre og at dommen er feil.

VIL ANKE: Victor Halstensen får støtte fra professorhold etter at han er dømt for å vise langfingeren til politiet.

Publisert 19.12.2022, kl. 15.35

– Politiet bør bare se vekk hvis noen viser dem fingeren, sier Olav Torvund, professor i juss ved Universitetet i Oslo.

– Han er dømt i strid med det Høyesterett har sagt. Det er helt uakseptabelt å bare late som om den høyesterettsdommen ikke finnes, sier Hans Fredrik Marthinussen, professor i juss ved Universitetet i Bergen.

Victor Halstensen var på russefest i Vadsø natt til søndag 8. mai da han uttrykte sin misnøye med politiet.

18-åringen innrømmer selv at han viste fingeren flere ganger. En politibetjent tok kontakt og advarte om at han ville bli anmeldt hvis det gjentok seg.

Litt senere var han på vei bort fra stedet. Ifølge politibetjenten viste han fingeren nok en gang bak ryggen. Halstensen selv benekter det. Han mener betjenten har misforstått, og at han antakelig bare rettet litt på klærne.

Det ble han ikke trodd på. Indre og Østre Finnmark har nå dømt ham til 4800 kroner i bot.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen kommenterte saken på Twitter da avisa iFinnmark omtalte rettssaken.

Han var kritisk til at politiet anmeldte Halstensen, og viste til en dom som Høyesterett avsa i 1985.

Der slår de fast at det å vise fingeren til politiet ikke er straffbart i seg selv. Marthinussen har nå lest den ferske dommen på forespørsel fra NRK, og reagerer på at tingretten ikke engang nevner dommen fra Høyesterett.

Professor Hans Fredrik Marthinussen mener tingretten gjør en grov feil ved å overse hva Høyesterett har sagt.

– Når høyesterett har avgjort en slik sak, må lavere domstoler akseptere det og legge det til grunn – med mindre de mener at ting er vesentlig endret, eller at det er andre ting Høyesterett har oversett, sier Marthinussen.

Med andre ord: Retten må begrunne at denne saken skiller seg fra saken der Høyesterett sa at langfingeren ikke kunne straffes.

Halstensen hadde ikke krav på forsvarer, siden det i utgangspunktet bare var et forelegg. Som skoleelev hadde han heller ikke råd til å betale av egen lomme, sier han til NRK.

– Dette er et typisk eksempel på at man overkjører noen som ikke har ressurser til å forsvare seg ordentlig, sier Marthinussen.

– Hvorfor velger du som jussprofessor å engasjere deg i en nokså liten og ubetydelig sak om en bot på under 5000 kroner?

– Det at man blir dømt i strid med klar høyesterettspraksis, og den dommen ikke engang nevnes av tingretten, det sier noe om hvor lettvint jurister i Norge – i domstolen, i politiet og påtalemyndigheten – åpenbart tar på rettsregler og rettssikkerhet. Det kan ramme hvem som helst. Det synes jeg på ingen måte er en fillesak, sier Marthinussen.

Han mener det nå er et godt tidspunkt for at jurister driver litt selvransakelse etter Tengs-saken, Baneheia-saken, Nav-sakene og ulovlige ransakelser av rusbrukere – noen av dem i strid med torturbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonen.

Også jussprofessor Olav Torvund er kritisk til at politiet valgte å reise sak. Han mener den aktuelle paragrafen i straffeloven må mykes opp.

– Min vurdering er at politiet har blitt altfor hårsåre, og at denne bestemmelsen praktiseres for strengt. Denne dommen er et eksempel på det, sier Torvund.

§ 156. Hindring av offentlig tjenestemann

Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

Torvund er enig med Ytringsfrihetskommisjonen, som vil heve terskelen for hva som er straffbart å si til politiet.

– Politiet har blitt altfor hårsåre. Denne dommen er et eksempel på det, sier Torvund.

«Ord som «tulling», «jævla idiot» og «kålorm» er nyere eksempler på ytringer som er blitt straffet når de er rettet mot politiet», skriver kommisjonen.

Høyesterett har sagt at politifolk må kunne tåle provokasjoner i jobben, sier Torvund.

– Det hører med til politiets profesjonalitet at de skal tåle mer av utskjellinger enn hva andre må tåle. Det er en del av jobben deres når de møter folk i krise, i konfrontasjoner og så videre. Politiet bør bare se vekk hvis noen viser dem fingeren. Nå praktiseres bestemmelsen slik at politiet må tåle mindre enn folk som man ikke kan vente at skal være trent til å tåle slikt.

Victor Halstensen står fast på at han ikke viste fingeren på nytt, og mener saken er en bagatell.

– De fleste som rekker opp fingeren, mener det ikke som et hei eller hallo, men her i Finnmark betyr den ikke så mye. Det er ingen som bryr seg, sier han til NRK.

Han har inntrykk av at politiet har vært ute etter å ta ham etter tidligere episoder med det han kaller «små-ulovlig kjøring på moped og sånne ting».

Nå har han lyst til å anke dommen, men vet ikke om han kan ta seg råd.

Ifølge Halstensen tok aktor opp Høyesterettsdommen i retten, men sa at den ikke lenger var relevant, fordi loven har endret seg.

Professor Marthinussen sier at paragrafen er flyttet fra den gamle løsgjengerloven og inn i straffeloven, men at det aldri har vært meningen å endre innholdet.

Han mener Halstensen bør sende en anke og vise til hva Høyesterett har sagt.

Selv om lagmannsretten oftest vil avvise små saker, mener han lovanvendelsen er så feil at det er naturlig å sende saken tilbake til tingretten.

LES MER: