Endrer reglene for gravferd på statens bekostning: Ingen kulturpersonligheter

Endrer reglene for gravferd på statens bekostning: Ingen kulturpersonligheter

Regjeringen har innimellom fått kritikk for hvem som ikke får begravelse på statens regning. Fra nå av blir det lett: Kun kongehuset, regjeringen og høyesterett-ledere er kandidater.

VILLE IKKE FÅTT I DAG: Alle disse har fått begravelse på statens bekostning: Øverst fra venstre: Wenche Foss, Toralv Maurstad, Kim Friele. Nederst fra venstre: Erik Bye, Shabana Rehman og Rolv Wesenlund.

Ingvill Dybfest Dahl - Journalist

Publisert 26.06.2024, kl. 22.33

Rundt 100 mennesker har fått begravelse på statens regning siden ordningen startet i 1881.

Det har vært mennesker som har utpekt seg innen både kultur, idrett, vitenskap og politikk.

Kilde: Store norske leksikon

Torsdag melder regjeringen at de endrer ordningen.

– Når kjente og kjære personer i det norske samfunnet går bort, er det naturlig at det oppstår et ønske i befolkningen om at vedkommende skal hedres fra offisielt hold. Dette har vi sett de siste årene. I mangel av faste regler for tildeling, har ordningen vært vanskelig å håndtere, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til NRK.

Ordningen har ikke vært forutsigbar og rettferdig nok, og derfor endres den nå, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Tidligere var det ikke faste regler for hvem som kunne begraves på statens regning. Det ble fattet vedtak i hvert enkelt tilfelle.

Edvard Grieg, Kim Friele og Grete Waitz er blant dem som har fått.

Noen av de rundt 100 nordmennene som har blitt vist æren.

Gina Krog ble den første kvinnen som fikk begravelse på statens bekostning i 1916. Hun var en norsk kvinnesaksforkjemper, politiker og redaktør. I sin samtid ble hun regnet som selve høvdingen i norsk kvinnebevegelse, ifølge Store norske leksikon.

Henrik Ibsen fikk begravelse på statens bekostning.

Grete Waitz fikk begravelsen dekket i 2011.

Kim Friele var en frontkvinne og fikk sin begravelse dekket i 2021.

Wenche Foss døde i 2011, og blir av mange regnet som en av de største skuespillerne Norge har hatt.

Rolv Wesenlund, her i rollen som Fleksnes, fikk begravelse dekket av staten.

Thor Heyerdahl i 1947 ombord på Kon Tiki. Han fikk dekket sin begravelse da han døde i 2002, 87 år gammel.

De siste årene ble det også omtalt da store kulturpersonligheter som Ole Paus og Lillebjørn Nilsen ikke fikk tilbud.

– Vi ønsker at ordningen for gravferd på statens bekostning skal være forutsigbar og rettferdig. Dette er grunnen til at vi endrer ordningen, sier Jaffery.

Les også Få kvinner hedres av staten

Med den nye ordningen, vil det ikke være noen tvil: Hverken Paus eller Nilsen ville vært kandidater.

Fra nå av er reglene strenge. For kongelige, gjelder ordningen kun disse: «medlemmer av den nære kongefamilien som aktivt har representert Kongehuset».

Kilde: Store norske leksikon og Regjeringen

Av politikere omfattes sittende stortingsrepresentanter og tidligere stortingspresidenter, medlemmer av regjeringen og tidligere statsministre.

Og fra den tredje statsmakt: «sittende eller tidligere høyesterettsjustitiarier».

En høyesterettsjustitiarius er lederen av Høyesterett. Som øverste representant for den dømmende statsmakt, blir de med i ordningen.

– Når noen som har hatt en særegen posisjon i det norske samfunnet går bort, er det en god tradisjon og naturlig at regjeringen hedrer vedkommende. Det er ulike måter vi kan hedre på og det skal vi fortsette med, sier Jaffery.

Disse har fått tilbud siden 1949:

Kilde: Kulturdepartementet, NRK

– Det er noe litt smått over det, sier Hans Ole Rian, leder i forbundet Creo, som organiserer kunst- og kulturarbeidere.

Han synes ordningen har vært en fin måte å hedre betydningsfulle kultur- og idrettspersonligheter på.

KRITISK: Hans Ole Rian leder Creo, en fagforening for kunst- og kulturarbeidere. Han er også vara for SV til Oslo bystyre og 1. vara til finanskomiteen på Stortinget.

– Vi mister noe av den høytiden som assosieres med ordningen. Den har fungert som et siste punktum for et livsverk, spesielt for kunstnere.

– Har det ikke vært for uforutsigbart hvem som skal motta denne æresbevisningen?

– Det bør være mulig å finne tydeligere kriterier uten å skrote ordningen. Jeg synes ikke vi skal være så redd for debatt heller, sier Rian.

Les også Wesenlund gravlegges på statens bekostning

Selv om flere faller utenfor ordningen for at staten tar regningen for begravelsen, vil mange kunne hedres på andre måter.

– Det kan skje ved at regjeringen for eksempel sender krans, at statsministeren eller en statsråd deltar i gravferden og eventuelt holder minnetale, eller at regjeringen er representert på annen måte, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved SMK.

Les også Derfor får noen dekket begravelsen av staten

«Gravferd på statens bekostning» er altså ikke det samme som statsbegravelse.

Når en konge, dronning, kronprins eller kronprinsesse dør, er det en statsbegravelse som følger egne regler.

LES MER: