Debatt: – Statnett må granskes

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Politikerne er blitt ført bak lyset, mener Thomas Flesland (Sp).
Vi har mistet et av våre største konkurransefortrinn overfor resten av verden.

Debatt: – Statnett må granskes

Statnett må granskes

Vi har mistet et av våre største konkurransefortrinn overfor resten av verden.

Statnett har ansvaret for å eie, utvikle og drive det sentrale elektrisitetsnettet i Norge. Det er et statseid foretak som ligger under Olje- og energidepartementet. Foruten hovednettet i Norge, har Statnett også ansvaret for strømkablene til andre land.

Norge har hatt utenlandskabler til våre naboland i flere årtier. Inntil de nye kablene til Storbritannia og Tyskland åpnet i 2021, hadde vi 15 kabler ut av landet. Disse kablene har fungert godt for Norge og det nordiske strømsamarbeidet.

Selv om nabolandene kan ha hatt høyere strømpriser enn oss, har ikke kapasiteten i kablene vært stor nok til å øke prisene tilsvarende her hjemme. Dessuten har våre naboland tatt sin egen strømforsyning på alvor og hatt robuste systemer med god sikkerhet.

Når vi i fjor åpnet kablene til England og Tyskland, fikk vi derimot en helt ny situasjon. Disse to kablene økte Norges utvekslingskapasitet med 45 prosent. Dessuten knyttet de oss til markeder som over lang tid har hatt en vesentlig høyere strømpris enn vi har vært vant til. Resultatet er en prissmitte fra disse markedene og inn i Sør-Norge.

Da Statnett søkte om konsesjon for å få bygge kablene til England og Tyskland i 2013, var et av hovedargumentene forsyningssikkerhet. I søknaden argumenterte de for at «termisk produksjon i Tyskland og Storbritannia gir det norsk-svenske kraftsystemet hjelp til å håndtere hydrologiske svingninger ved å produsere mer når det er tørt og mindre når det er vått». Termisk produksjon er da kull, gass og kjernekraft.

Og nettopp dette er forunderlig. For i 2013 visste Statnett at det forelå vedtak og pågikk reformer som Energiwende og EMR, med formål om å bygge ned den tyske kjernekraften, den tyske kullkraften og den britiske kullkraften. Dermed visste de også at disse landenes «termiske produksjon» ville avta i de kommende årene. Med så storstilt nedbygging av stabil basiskraft ville selvsagt disse markedene trenge alt av stabil, tilgjengelig import. Norges netto salgbare overskudd måtte da bli svært beskjedent, i så måte.

Videre i søknaden sier Statnett at forsyningssikkerheten vi bli styrket, og med et nordisk overskudd på over 30 TWh (Norge og Sverige) vil behovet for import til Norden bli lavt, selv i de tørreste årene. Også dette er spesielt. De bagatelliserer kablenes funksjon, samtidig som de understreker viktigheten av dem. Dersom kablene ikke kommer på plass, ser Statnett for seg lavere priser, som igjen vil gi økt industriforbruk i Norge. Da får vi høyere priser også uten kablene, og dermed blir kablenes reelle påvirkning på prisnivået redusert, sier de.

Statnett sier i klartekst at dersom kablene ikke kommer på plass, blir det lavere priser. Men så vil prisene likevel øke fordi det blir økt industrietablering og industriforbruk i Norge. Som om det var negativt med lave strømpriser som ga mer industri i Norge!

Det betyr at Statnett anser seg selv som en næringsaktør i konkurranse med annen industri i landet. Det er neppe Statnetts opprinnelige samfunnsoppdrag. Det vitner om at Statnett ikke har hatt et strategisk perspektiv, og heller ingen riktig analyse av kraftmarkedene man skulle knyttes til. Det hele kan nesten fremstå som ren villedning av politikerne.

Også Riksrevisjonen har kritisert Statnett for variasjon i kvaliteten på deres samfunnsøkonomiske analyser, og for at relevant informasjon ikke alltid kommer tydelig frem i beslutningsgrunnlaget til politikerne. De påpeker at Statnett i for liten grad legger til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjektene, og sier at det er forbedringspotensial i eieroppfølgingen av Statnett.

Fasiten for disse to kablene har vi nå. Fra desember 2020 til desember 2021 steg konsumprisindeksen med hele 5,3 prosent, som er den høyeste prisstigningen på over 30 år. Hovedforklaringen er økte strømpriser. Dermed konkluderer bankene med at inflasjonen er høy, og rentene settes opp. Slik har man det gående.

Min konklusjon blir da:

Det er ingen tvil om at Statnett har levert mangelfulle og dels villedende informasjon rundt konsesjonen for kablene. Men konsekvensene hadde de neppe forestilt seg. Stortinget bør vedta en ekstern granskning av det statseide selskapet – snarest.

Flere kommuner i Vestland innfører fast lavpris til innbyggere og næringsliv.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations