Dårlig veistandard skaper problemer for ambulanser flere steder i landet

Dårlig veistandard skaper problemer for ambulanser flere steder i landet

Da Thorolf ble alvorlig syk, ble veien til helsesenteret en kamp mot klokka – og mot dype dumper. Nå lever han og kona Åse i konstant frykt for at hjelpen ikke skal nå frem i tide.

BEKYMRET: Thorolf og Åse frykter at hjelpen ikke skal nå frem i tide på grunn av den dårlige veistandarden.

Vi rapporterer fra Karasjok

Loga sámegilli.

Fra Bieskkenjárga til helsesenteret i Karasjok sentrum er det bare to mil.

Thorolf Bjørnback (78) forteller at han måtte vente over en time på ambulansen, og at turen tilbake til helsesenteret tok nye 40 minutter da han trengte akutt hjelp.

– Det var som verdens undergang inne i den bilen, sier Thorolf.

Veien inn til ekteparet har så dype hull at farten måtte settes kraftig ned, forteller de.

Ristingen var så kraftig at Thorolf ikke kunne ligge på båren.

– Jeg måtte sitte. De plasserte meg i et sete for å koble til EKG og alt det der. Bilen hoppet og spratt hele veien, forteller han.

Slik er veien inn til Bieskenjárga fra Karasjok sentrum.

I stedet for å kunne ligge flatt og konsentrere seg om å puste, måtte 78-åringen bruke krefter på å holde seg fast mens de medisinske apparatene pep rundt ham.

– Ambulansene er dyre spesialbiler med mye instrumenter, og de er rett og slett redde for å kjøre på denne veien. De forklarte at de hadde gruet seg til turen, sier Thorolf.

Thorolf viser frem de dype hullene i veien.

Thorolfs opplevelse er ikke et enkelttilfelle på denne humpete veistrekningen.

Kort tid etterpå ble kona Åse syk, og trengte akutt legehjelp.

Thorolf og Åse håper veien inn til Bieskkenjárga blir prioritert før dårlige kjøreforhold går på liv og helse løs.

Da hun ringte nødnummeret 113, fikk hun et spørsmål som overrumplet henne:

– Kan dere kjøre selv, eller bli kjørt i møte med ambulansen?

Siden Thorolf hadde bil, endte de med å kjøre de to milene til legevakten på egen hånd, med beskjed om å ringe igjen hvis tilstanden forverret seg.

Fungerende klinikksjef ved Prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset, Jon Are Aslaksen, ønsker ikke å kommentere det konkrete eksempelet med Thorolf og Åse.

Han bekrefter imidlertid at de hullete veiene skaper store utfordringer i fylket.

– Ingen tvil om at dårlig veistandard er en utfordring, sier fungerende klinikksjef Jon Are Aslaksen. Han bekrefter at dumper og hull påfører ambulansene ekstra slitasje og økte kostnader.

Transporten tar lengre tid enn ønsket og ristingen gjør turen ekstra ubehagelig for pasientene, forteller han.

– Dårlige veier påfører også ambulansebilene ekstra belastning, noe som øker kostnadene for Finnmarkssykehuset.

Dette bildet har den fungerende klinikksjefen selv tatt av en felg på en ambulansebil som har hatt et ublidt møte med dårlig vei.

Det er etablert praksis å spørre pasienter om å kjøre i møte med ambulansen, forklarer også klinikksjefen.

– Det handler først og fremst om å spare tid for pasienten, slik at vedkommende kommer raskest mulig i kontakt med helsepersonell, opplyser klinikksjefen.

Men det er ikke bare i Karasjok og Finnmark at ambulansetjenesten sliter med dårlige veier.

Flere steder i landet meldes det om ambulanser som må kjøre svært sakte fordi veiene er i dårlig stand.

En ambulanse utenfor Alta ambulansestasjon. Ifølge flere helseforetak kan rystelser fra dårlige veier skape utfordringer for medisinsk utstyr.

Helse Nord-Trøndelag rapporterer om utfordringer med risting og bråk i ambulansen i deler av sitt distrikt.

– Vi har utført ekstra støyisolering på enkelte ambulanser i et spesielt utsatt område. Ansatte har fått ekstra tilpassede ørepropper, og det har vært tilfeller der man har valgt å sette på hørselsvern på pasienten også, opplyser klinikksjef Eli Aunøien.

Også i Helse Sør-Øst erkjenner ledelsen problemet:

– Det kan forekomme skader på medisinsk teknisk utstyr som følge av rystelser. Mange veier, også hovedveier, har fartsdumper i tettbebygd strøk som gjør at farten må senkes til under 40 km/t, sier spesialrådgiver Jostein Svendsen.

NRK har stilt generelle spørsmål til de fire store regionale helseforetakene i Norge om hvordan dype hull, rystelser og dårlig veistandard påvirker ambulansetjenesten. Flere av regionene har sendt forespørselen videre til de lokale helseforetakene som faktisk drifter tjenesten.

Helse Nord (Svart via Finnmarkssykehuset og sentralt): Opplyser sentralt at problemstillinger knyttet til dårlig veistandard ikke er løftet opp til det regionale nivået. Lokalt opplyser Finnmarkssykehuset at dårlig veistandard med telehiv og dype hull er en utfordring i hele fylket. Dette påfører bilene ekstra belastning, øker utgiftene, forsinker transporten og gjør den ubehagelig for pasienten.

Helse Midt-Norge (Svart via Helse Nord-Trøndelag): Har måttet etterisolere biler, gi ansatte spesialpropper og sette hørselsvern på pasienter på grunn av støy og risting under transport.

Helse Sør-Øst (Svart sentralt): Erkjenner at det jevnlig forekommer skader på medisinsk-teknisk utstyr som følge av rystelser. Mange veier har fartsdumper som gjør at farten under akuttoppdrag må senkes til under 40 km/t.

Helse Vest (Svart via Helse Stavanger, Helse Førde og Helse Fonna): Helse Stavanger opplever generelt ikke at veistandarden påvirker beredskapen vesentlig, men tilpasser farten på dårlige veier. Helse Førde kjenner seg overhodet ikke igjen i problematikken og melder om at ingen oppdrag blir sinket. Helse Fonna bekrefter også at de verken opplever skader på medisinsk utstyr eller at pasienter må møte ambulansen. De opplyser at de har et distrikt med mange små plasser der de ansatte rett og slett tilpasser seg veistandarden.

For å komme helt frem til de tolv innbyggerne i Bieskenjárga, der flesteparten er eldre, må ambulansen kjøre på både fylkesvei og kommunal vei.

Det første strekket er under Finnmark fylkeskommunes ansvar, mens det siste stykket tilhører Karasjok kommune.

Thorolf inspiserer den hullete veien.

Fylkeskommunen innrømmer at veien er i dårlig stand.

– Vi kjenner til at det er lappebehov på strekningen, og at telehiv og slaghull i barmarkssesongen gir dårligere framkommelighet – særlig for nødetatene, skriver seksjonssjef Yvonne Johannessen til NRK.

Hun opplyser at fylkeskommunen kjørte befaring på strekningen i går, og at det skal utføres vedlikehold her i sommer.

Yvonne Johannessen

• Seksjonsleder for drift og vedlikehold i Finnmark Fylkeskommune

Johannessen legger også til at fylket har et betydelig vedlikeholdsetterslep, og at de må prioritere gjennom de årlige budsjettene.

– For denne strekningen ser vi gjerne fylkesvei og kommunal vei i sammenheng med Karasjok kommune, slik at innbyggerne får en helhetlig og forsvarlig veistandard.

Sanja Kubat i Karasjok kommune forklarer at en slunken kommunekasse gjør det vanskelig å prioritere ny asfalt.

Men hos Karasjok kommune står det på pengene.

Teknisk enhetsleder, Sanja Kubat, peker på en slunken kommunekasse. Skyhøy gjeld etter bygging av ny skole og helsesenter gjør det umulig å ta opp nye lån til asfaltering i årene fremover.

– Det er selvfølgelig veldig trist at eldre innbyggere ikke kjenner på en trygghet, og kanskje lever i frykt for egen helse og det å ikke få hjelp raskt nok, sier Kubat til NRK.

Kommunen har imidlertid startet grøfting og utskifting av stikkrenner på sin del av veien for å ta unna det de klarer.

Les også Karasjok kommune blir norgesmestere i gjeld

NRK har spurt Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet om hvem som har det øverste ansvaret når dårlige lokalveier påvirker den akutte helsehjelpen.

I et felles svar skyver departementene ansvaret over på veieierne – altså kommunen og fylkeskommunen.

– Fylkeskommunene og kommunene prioriterer derfor selv vedlikehold og hvordan pengene til dette formålet brukes innenfor en økonomisk ramme.

Stående fra venstre: Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Departementene bekrefter samtidig overfor NRK at det ikke finnes lovkrav som sikrer at pasienter i ambulanse har krav på en farbar vei.

– Det finnes ingen krav til veistandard som spesifikt tar utgangspunkt i behovene til ambulansetransport. Helsetjenesten velger den transportformen som de vurderer som nødvendig.

Det er de regionale helseforetakenes plikt å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter.

Dersom geografi eller dype hull hindrer ambulansen, må helsevesenet vurdere andre løsninger som luftambulanse, båt eller snøscooter.

Praksisen med å be pårørende møte ambulansen på halvveien forutsetter at pårørende eller andre i nærheten samtykker til det. Hvis det ikke er mulig å nå frem med bil, må det vurderes om for eksempel helikopter er en raskere løsning.

Statens helsetilsyn og Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Forrige kort Neste kort – Kan ikke forvente at helikoptre skal erstatte veiene

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener situasjonen flere steder er alvorlig.

Hun reagerer sterkt på det hun mener er en kasteballprosess og ansvarsfraskrivelse mellom tomme kommunekasser og departementene.

– Det blir litt pekefingerleken der man dytter ansvaret over på andre eller foreslår å bruke andre ressurser. Det er ikke svaret på problemstillingen, sier Ringlund til NRK.

Silje Ringlund

• Leder i Ambulanseforbundet i Delta

I regelverket påpekes det at helsetjenesten må vurdere alternative løsninger som luftambulanse eller snøskuter dersom geografi eller dype hull hindrer ambulansen.

– Det koster tjenesten enormt mye penger. Vi kan ikke forvente å få et helikopter fordi veistandarden er dårlig i Norge.

Telehiv er rett og slett at veien slår sprekker, bulker seg eller får store dumper i løpet av vinteren og våren. Det skjer fordi vann under asfalten fryser til is og utvider seg. Dette bildet er fra Myking i Alver i 2024.

Selv om dumper og hull forsinker akuttoppdrag og spiser av sykehusets egne budsjetter, opplyser Finnmarkssykehuset at tilbakemeldingene ikke settes i system.

– Finnmarkssykehuset melder fra om glatte veier, eller dårlig brøyting, men gir ikke systematisk tilbakemelding om generelt dårlig veistandard til ulike veimyndigheter. Vi fører heller ikke statistikk over hendelser der dårlige veier har ført til noe lengre tid for pasienttransporten, opplyser sykehuset.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener ambulansepersonell må bli flinkere til å skrive interne avvik for å tvinge helseforetakene til å presse på veimyndighetene.

Dette er en praksis lederen i Ambulanseforbundet mener må endres for å synliggjøre omfanget av problemet overfor veimyndighetene.

– Vi må begynne å skrive avvik for å synliggjøre problemet internt. Det må meldes fra når utstyr ryker eller når vi føler at vi kommer for sent frem til pasienten, sier Ringlund.

Når avvikene er registrert i systemet, mener hun det er på tide at ledelsen i helseforetakene bruker dette materialet til å presse på oppover.

– Da må arbeidsgiver begynne å presse på inn mot stat, fylkeskommune og kommune. Får man mange nok henvendelser, blir det i større grad tatt tak i, slår hun fast.

Les også Luftambulansen sier nei - beredskapen i fare i Øst-Finnmark

For Thorolf endte den rystende ambulanseturen godt denne gangen.

Men trygghetsfølelsen er borte.

Nå etterlyser ekteparet at veiene blir prioritert før det går utover liv og helse.

– Det er trygt å bo her så lenge folk er friske, sier Thorolf.

Kona Åse deler bekymringen for fremtiden.

– Vi har bodd her et helt liv og lagt ned utallige arbeidstimer. Da føles det sårt at vi på våre eldre dager skal sitte med en klump i magen hver gang vi legger oss. Vi ber ikke om motorvei, vi ber bare om å være trygge.

Les også 437 drepne på fylkesvegane på 10 år – likevel blir fylkesvegane dårlegare og dårlegare

Bjørnebinna med to unger som de siste ukene har tatt sau i Grong og Høylandet i Trøndelag har nå beveget seg inn i forvaltningsområdet for brunbjørn.

Det skriver Miljødirektoratet i ei pressemelding.

Miljødirektoratet fikk i forrige uke avslag på søknad om felling av binna.

Samtidig fikk Statens naturoppsyn (SNO) i oppdrag å iverksette skremming av binna for å prøve å jage den ut av beiteområdet og inn i forvaltningsområdet for bjørn, som ligger lengre øst.

– For å forberede skremming og få oversikt over bevegelsene til binna monterte SNO flere viltkamera i området. Det ble også satt opp viltkamera fra lokalt hold, skriver Miljødirektoratet.

Søndag kveld ble binna med de to ungene avbildet øst for E6 i Grong – innenfor forvaltningsområdet for brunbjørn.

Planene om skremmeforsøk settes derfor i bero.

– SNO lar viltkamera bli stående en stund fremover for å følge med i området. Det vil også bli tatt DNA-prøver løpende for å identifisere skadevolder, dersom det dukker opp nye skader i området.

Nå jaktes det derimot på en annen bjørn i området. Ifølge Trønder-Avisa er det påvist aktivitet fra en enslig, voksen bjørn i det nøyaktig samme beiteområdet. Statsforvalteren har allerede innvilget fellingstillatelse, og det kommunale skadefellingslaget har vært i aktivitet siden tidlig onsdag morgen.

Loga sámegillii.

Sametingsrådet har ferdigbehandlet BDO-rapporten etter et varsel mot Sametingets direktør. Rapporten konkluderer med at direktøren ikke har brutt regelverket ved bruk av leiebil, godkjenning av fakturaer eller på sine reiseregninger.

BDO påpeker imidlertid at mangelfull dokumentasjon på enkelte reiseregninger har gjort vurderingen vanskelig. Sametingsrådet tar konklusjonen til etterretning, og vil nå skjerpe de interne rutinene samt opprette en ny, permanent varslingskanal for den øverste ledelsen.

Det skjer selv om rapporten fra BDO slår fast at mangelfull dokumentasjon har gjort det vanskelig å vurdere flere av direktørens reiser.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen slår fast at landet er klare til å forsvare Grønland og Nato.

– Grønland er ikke til salgs. Danmark er en suveren stat, og vi er klare til å forsvare hver eneste del av Nato og kongeriket Danmark, sier Frederiksen i forkant av Nato-toppmøtet.

Tirsdag gjentok USAs president Donald Trump at USA vil ha øya.

Nato-sjef Mark Rutte har forsøkt å roe gemyttene.

– Vi har en god prosess når det gjelder Grønland, sier Rutte.

Til Dansk TV2 sier Fredriksen at Nato fortsatt står sterkt og samlet i en usikker tid.

(NTB)

LES MER:                ©NRK.NO