Trygdefeil ble gjeldsmareritt: – Som å stange hodet i en vegg

1. Trygdefeil ble gjeldsmareritt: – Som å stange hodet i en vegg

En feil hos Trygdeetaten førte til at uføretrygdede Ulf Brynildsen (63) måtte jobbe seg sykere for å betale restskatt. Etter ryggoperasjon og hjerteinfarkt har han i perioder vært nødt til å leve på 3800 kroner i måneden.

Ulf Brynildsen har brukt mye tid på å få svar av Nav.

Publisert 16.03.2020, kl. 06.15

– Jeg har havnet i en ond sirkel. Det er en helt sinnssyk karusell som suger ut alt av energi, sier Brynildsen.

Brynildsen har vært ufør i over 25 år, men har forsøkt å jobbe litt ved siden av. I 1999 startet han et reisebyrå som senere ble en blomsterbutikk, men tok ikke ut lønn.

På grunn av virksomheten mente den daværende Trygdeetaten at trygden måtte reduseres til 65 prosent. Da uførepensjon ble til uføretrygd i 2015, gikk Nav gjennom saken og slo fast at det var feil.

Brynildsen fikk plutselig etterbetalt flere hundre tusen kroner uten forvarsel.

Etterbetalingen mottatt i desember 2015 gjaldt feil i beregningen av uførepensjon. Vi rettet opp feilen og du fikk derfor rett på en høyere uførepensjon helt tilbake til 1. januar 1999. Vi beklager at denne feilen først ble oppdaget i 2015 og at du hadde fått for lite uførepensjon tidligere.

Nav trakk skatt av utbetalingene, og Brynildsen sier han trodde alt var i orden. Men året etter kom skattemeldingen.

Den viste en restskatt på nesten 100.000 kroner.

– Jeg fikk sjokk. Når Nav har trukket 30 og 40 prosent skatt, må jeg jo kunne stole på at det er riktig. Jeg måtte bare begynne å jobbe for å betale, sier han.

Han fikk en jobb i kassa på sin lokale matbutikk mens han fikk hjelp av ligningskontoret til å klage på baksmellen. Den ble etter hvert redusert og betalt.

I mellomtiden hadde han jobbet mer enn det man har lov til som ufør, og tjent penger som måtte betales tilbake.

Fordi han fortsatt jobbet, måtte også trygden settes ned igjen.

Ifølge Brynildsen tok det nesten to år før Nav klarte å regne ut hva han skulle betale tilbake, blant annet fordi en kalkulator hos Nav ikke virket.

I et brev fra Nav oppgis årsaken å være tekniske problemer.

– Jeg hørte ikke noe, og fikk ingen brev om trekk. Jeg purret og ringte dem til slutt og ba om et foreløpig overslag. Det viste seg at jeg skyldte 118.000 kroner. Da fikk jeg lettere drittsjokk, sier han.

Brynildsen mener Nav også har gjort feil i skattetrekket. Han sier han tok kontakt med Nav og fikk bekreftet over telefon at skattetrekkene var riktige.

Nav sier etterbetalingene ble skattet i tråd med daværende regelverk, og at Brynildsen fikk tydelig informasjon om at han selv måtte følge opp med Skatteetaten.

Brynildsen sier denne beskjeden kom etter at han hadde mottatt skattekravet, og at han i mellomtiden hadde brukt pengene til å slette annen gjeld.

Etter en periode tilbake i jobb ble han ryggoperert og sykmeldt. Han fikk også et hjerteinfarkt.

Mens han fikk sykepenger måtte trygden også settes ned igjen.

– Når jeg har tatt på meg en jobb, kan jeg ikke bare slutte. Det er ikke slik det fungerer i arbeidslivet. Det er mulig det gjør det hos Nav, men jeg ser på det som å «fantegå.» Det er hyggelig å være i jobb, men jeg har blitt dårligere, sier han.

I perioder har de månedlige utbetalingene vært nede i 3800 kroner.

– Jeg må jobbe ved siden av, men klarer ikke så mye. Jeg er helt ødelagt fordi jeg har jobbet for mye, men må fortsatt jobbe for å tjene penger. Slik det er nå, blir jeg ikke ferdig før jeg er alderspensjonist. I mellomtiden må jeg ha noe å leve av. Jeg vet at jo mer jeg jobber, jo større og videre blir den onde sirkelen, sier han.

Brynildsen mener det har vært vanskelig å få klarhet i situasjonen, og forteller at han har blitt sendt frem og tilbake mellom forskjellige kontorer og kontaktpersoner uten å få svar.

– Det er helt forkastelig, rett og slett. Det er en ren ansvarsfraskrivelse, og det er ingen på Nav som har tatt noe som helst grep for å rydde opp i dette. De svarer ikke engang på brevene jeg sender, sier han.

I januar i år fikk han svar fra Nav med avslag på en forespørsel om å få ettergitt etteroppgjøret.

– Jeg synes bare synd på mennesker i samme situasjon, som ikke har all verdens ressurser og som må gå fra hus og hjem fordi Nav har gjort en feil. Det er en heltidsjobb å holde på med Nav. Det er som å stange hodet i en vegg, sier han.

Nav bekrefter at beregningsfeilen var en menneskelig feil.

– Denne feilen går langt tilbake i tid, da saksbehandlingen i daværende Trygdeetaten foregikk på en helt annen måte. Det er sterkt beklagelig at feilen ikke ble oppdaget tidligere, sier fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav.

Fungerende ytelsesdirektør i Nav, Bjørn Lien.

Skatteetaten opplyser at det er den enkelte som selv må sjekke at skattetrekket er korrekt, og Nav sier de har sendt ut varsel om at Brynildsen burde sjekke inntektsopplysningene sine.

– At han har opplevd å bli sendt frem og tilbake i systemet er svært beklagelig. Det skal selvfølgelig ikke være en belastning å være i kontakt med oss, og vi tar med oss tilbakemeldingen i vårt arbeid, sier han.

Brynildsen mener Nav motsier seg selv når de både erkjenner feil og sier det er hans ansvar å kontrollere skattetrekket.

Han sier han jevnlig har sjekket sitt eget skattetrekk, og at han fikk en muntlig bekreftelse på at det var riktig.

– Jeg er ikke ute etter å tjene penger på dette, bare å overleve, sier han.

Advokat og trygderettsekspert Olav Lægreid forteller at Nav som oftest ikke har plikt til å kreve tilbake feilutbetalte ytelser.

Olav Lægreid.

– Det beror på mottakers skyld. Hvis vedkommende har handlet forsettlig for å få en urettmessig betaling, skal det kreves tilbake. I alle andre tilfeller kan Nav velge å la være å kreve tilbake feilutbetalte ytelser, sier Lægreid.

I saker som denne skal skattetrekket fordeles utover årene det gjelder. Det kan ikke ha blitt gjort når restskatten blir så høy, mener Lægreid.

For å få gjennomgått dette på nytt må Skatteetaten gjenoppta likningen.

– Problemet er at Nav ikke bistår med dette, og at man må gjøre det selv. For mange uføre er dette veldig krevende og tungvint, og det betyr i praksis at man ikke får sin rett. I tillegg kan fradragene bakover i tid være såpass omfattende at restskattkravet kanskje ville falt bort.

Lægreid mener Brynildsen må ha fått mangelfull informasjon om hva han kunne ha gjort, og sier løsningen kan være å tjene så lite at han må ha sosialhjelp.

– Når Nav gjør feil og etterbetaler, burde de ha plikt til å hjelpe folk med å få dette korrekt. Så lenge de ikke har plikt til det, burde de være sitt ansvar bevisst. Det er faktisk de som har gjort feil, og da må de også ta jobben med å rydde opp i dette. De bør være klar over at mottakere av uføretrygd ofte ikke har kapasitet til å rydde opp i dette selv, sier han.

Advokat Fredrik Eriksen jobber med trygderett og klagesaker til Nav hos Osloadvokatene.

– Man har et ansvar som enkeltperson for å passe på skattetrekket, men jeg skjønner at informasjon og bistand underveis kan være for dårlig til at den enkelte forstår hva som kreves av dem. Nav har kanskje oppfylt sitt ansvar, men det er ikke alltid lett å forstå, sier han.

Fredrik Eriksen.

Ifølge Eriksen er det mange som opplever at de må forholde seg til forskjellige saksbehandlere, og at de blir kastet mellom jobber og ytelser.

Han sier han ofte ser saker der kommunikasjonen innad i Nav oppleves som svært dårlig.

– Da særlig mellom enhetene, der de overprøver hverandre og oppfølgingen kan ofte falle bort etter et negativt vedtak. Nav legger til grunn at manglende oppfølging ikke skal ha betydning for saken. Samtidig er man prisgitt Nav. Hvis man ikke får hjelp, sitter man der, sier Eriksen.