Sp og SV mener Nav bruker for lang tid på å rydde opp skattetabbe

1. Sp og SV mener Nav bruker for lang tid på å rydde opp skattetabbe

Sp og SV mener at myndighetene jobber for tregt med å rydde i skattekaoset de selv har skapt. 41.000 Nav-brukere har fått for mye stønad utbetalt og blir krevd for skatt på penger de betaler tilbake.

LANG TID: Sp og SV mener det tar alt for langt tid før NAV-brukere som Anne Kari Gropen Olsen slipper å betale dobbelt skatt på penger de skylder Nav for feilutbetaling

Publisert 05.03.2020, kl. 21.11
Oppdatert 05.03.2020, kl. 22.22

Skatteetaten lovet å rydde opp i dobbeltbeskatningen, men det vil ta over et år før dette er på plass.

– Her er det staten som har gjort feil, og da er det urimelig at folk må vente så lenge før Nav og Skatteetaten rydder opp, sier finanspolitisk talsmann Sigbjørn Gjelsvik, (Sp).

41.000 personer i ferd med å betale tilbake feilutbetalt Nav-støtte på til sammen 2,8 milliarder kroner. Men problemet er at de blir avkrevd bruttobeløpet, og ikke nettobeløpet som de har fått på konto.

Nav-brukerne betaler altså skatt av penger de skylder staten, på stønad de allerede har betalt skatt av. Etter at NRK satte søkelyset på dette, endret skattemyndighetene reglene fra årsskiftet slik at folk som skylder penger etter feilutbetalinger ikke skulle betale skatt av beløpet.

Men nå viser det seg at det likevel ikke er så enkelt. Tidligere denne uken fortalte NRK at Skatteetaten og Nav vil bruke inntil halvannet år på å rydde opp og få oversikt over alle 41.000 tilfellene.

Anne Kari Gropen Olsen er en av dem som er rammet av dette.

– Det er urettferdig og helt uholdbart at vi må betale inn skatt av pengene vi skylder, når vi bare har fått nettobeløpet, sier Anne Kari Gropen Olsen.

Hver måned har hun mindre å rutte med enn hun skulle hatt, på grunn av myndighetenes skattetabbe.

Olsen betaler 3500 kroner tilbake til staten hver måned, og sliter med dårlig råd. At det tar så lang tid før myndighetene kan gi beskjed om hvor mye hun skylder, er en belastning, synes hun.

MANUELT: Arbeidet med å gå gjennom kravene til de 41.000 foregår manuelt, forklarer skattedirektør Han Kristian Holte.

Myndighetene forklarer tidsbruken slik:

– Det er manuelt arbeid både hos Nav og Skatteetaten å få rettet opp disse sakene som gjør at dette tar tid, sa skattedirektør Hans Christian Holte til NRK mandag.

Skattedirektøren fremhever at de som betaler for mye vil få pengene tilbake, og at det innbetalte skattebeløpet som kreves vil gå til avkorting av gjelden.

– Nav jobber for at ingen brukere skal komme i en situasjon der de må betale tilbake mer penger enn de har fått utbetalt av en ytelse, sier seniorrådgiver Lise Jørenn Grøndahl Berg i Nav.

Berg sier at de første 3000 vil få sakene sine løst i løpet av våren. Disse brukerne har liten gjeld til Nav, og disse sakene skal bli stilt i bero i påvente av skatteoppgjøret.

Mens resten, hele 38.000 Nav-brukere, risikerer å få svar først sommeren 2021 på hvor mye de skylder staten. Nav og Skatteetaten vil ikke sette disse sakene i bero.

Les også: Skattedirektøren innrømmer skattetabbe

Senterpartiet mener at hele tilbakebetalingen bør stoppes inntil staten har ryddet opp og fått oversikt over hvor mye hver enkelt faktisk skylder staten.

STILL SAKEN I BERO: Sigbjørn Gjelsvik mener staten bør stille kravene mot 41.000 Nav-brukere i bero inntil staten har oversikt over hvor mye de faktisk skylder.

– Det er en stor belastning for dem som er rammet å bli møtt med et slik krav, mange av disse er dessuten i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette handler om personer som står i en krevende situasjon og hvor denne tilbakebetalingssaken for mange oppleves som dominerende og vanskelig å håndtere, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Senterpartiets finanspolitiske talsmann har derfor sendt arbeids og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) følgende spørsmål:

MÅ SVARE FOR TIDSBRUKEN: Arbeids og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) må gi svar på om han vil stoppe kravene mot Nav-brukerne inntil myndighetene har oversikt over hvor mye de faktisk skylder.

«Vil regjeringen sørge for at krav om tilbakebetaling fra Nav-brukere som er i ferd med å tilbakebetale gjeld der skatt er inkludert, stilles i bero inntil kravets netto størrelse er avklart?»

Også SV reagerer på statens håndtering av skattetabben.

– Folk som er avhengig av ytelser fra Nav fortjener bedre behandling. Veldig mange av de dette gjelder har lite å rutte med fra før. Jeg håper både Nav og Skatteteten prioriterer arbeidet høyt, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV.

Kaski mener det er bra at etatene rydder opp, men er kritisk til tidsbruken.

– Dette arbeidet må prioriteres, det tar for lang tid, sier Kaski.

NRK har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet som ikke ønsker å kommentere saken før de har svart Stortinget.

Senterpartiet mener at både Nav og Skatteetaten må sette inn mer ressurser for å få løst gjeldssakene til de 41.000 Nav-brukerne mye raskere.

– Det oppgis at det er satt på åtte saksbehandlere for å behandle 41.000 saker – det må være et poeng at staten sørger for at saken blir avsluttet så raskt som mulig gitt belastningen for brukerne. Vi mener at både Nav og skatteetaten må sette på flere folk på dette slik at Nav-brukerne får både en rask og ordentlig behandling, sier Senterpartiets finanspolitiske talsperson Gjelsvik.

Nav opplyser at de vil sette på mer ressurser og at de utvikler IT-støtte til arbeidet. Alle sakene vil være saksbehandlet i løpet av høsten 2020, før de sendes til Skatteetaten som altså vil være ferdige med alle sakene innen sommeren 2021.

Anne Gropen Olsen som er uføretrygdet vil bli glad om kravene om betalingene stopper en periode.

– Det er supert at politikerne bryr seg og viser at de forstår hvilken vanskelig situasjon vi står i. Det ville være fint om kravene stoppet opp inntil jeg visste hvor mye jeg egentlig skylder staten, sier Gropen Olsen.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Skattepenger på Nav-ytelser Ekspandér faktaboks

Fram til 2009 tok NAV kontakt med Skatteetaten som beregnet hva skattetrekket skulle vært dersom feilutbetalingen ikke hadde skjedd, og tok hensyn til skattebeløpet i kravet som skulle tilbakebetales.

I 2009 endret Stortinget folketrygdloven og gav hver enkelt ytelsesmottaker ansvar for å kreve tilbake skattepengene sine etter at Nav hadde krevd og fått tilbake brutto ytelser.

I perioden 2009 – 2012 sendte NAV endringsoppgave til Skatteetaten når bruttokravet ble sendt til innkreving. Endringsoppgaven reduserte ytelsen med bruttobeløpet, slik at brukeren kunne be om et nytt skatteoppgjør på bakgrunn av reduksjonen av ytelsen.

I 2013 endret Skatteetaten og NAV praksis, og Nav sluttet å sende endringsoppgaver når bruttokravet ble sendt til innkreving. Da kunne skattyter selv be Skatteetaten om å endre ligningen for det beløp de faktisk hadde tilbakebetalt, og dokumentere dette.

I 2015 begynte Nav å sende endringsmeldinger til Skatteetaten.

I 2017 startet Nav og Skatteetaten et formelt samarbeid som gjorde at Nav-brukeren fikk tilbake skatten etter at hele bruttoytelsen var betalt tilbake. Da behøvde ikke lenger enkeltmennesker selv å kreve tilbake skatten. Ordningen kom istand etter kritikk fra Sivilombudsmannen. Der feilutbetaling og tilbakebetaling skjedde samme år ble nettoprinsippet benyttet (ca 1/3 av sakene).

Fra 2020 endret Skatteetaten og Nav både regler og praksis slik at folk slipper å betale tilbake skatten når de må betale tilbake ytelser til Nav. Det betyr at folk skal betale tilbake kun penger de faktisk har fått utbetalt, altså netto ytelse.

(Kilde: Skatteetaten, Stortinget, Nav)