NAV

Ni av ti får avslag på covid-19 som yrkessykdom

Sykepleier Håvard Simonsen (44) er en av dem. Uten tilstrekkelig smittevernutstyr behandlet han dødssyke koronapasienter da pandemien traff oss for litt over to år siden.

1. Ni av ti får avslag på covid-19 som yrkessykdom

Sykepleier Håvard Simonsen (44) behandlet dødssyke koronapasienter og ble selv sykemeldt. Likevel når han ikke frem hos Nav.

Sykepleier Håvard Simonsen har tatt opp kampen mot Nav etter at de avslo søknaden om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom.

Publisert 27.04.2022, kl. 20.12
Oppdatert 27.04.2022, kl. 22.05

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg tror jeg ble smittet av koronaviruset i midten av april 2020. Det begynte med en tørrhoste, men så ble jeg bare dårligere og dårligere, og til slutt klarte jeg nesten ikke å puste, sier Simonsen.

Da jobbet trebarnsfaren som sykepleier på intensivavdelingen på Sykehuset i Vestfold, og behandlet de første koronapasientene som ble alvorlig syke.

På det tidspunktet var kunnskapen om sykdommen dårlig, og flere sykehus opplevde at de manglet nødvendig smittevernutstyr.

– Vi hadde ikke tilgang på nok smittevernutstyr som skikkelige masker, og måtte til og med rasjonere på kirurgiske munnbind, sier Simonsen.

19. april 2020 hadde han sin siste dag på jobb, og en drøy uke senere ble han sykemeldt. Det ble starten på et langt og krevende sykdomsforløp.

– I begynnelsen var jeg veldig syk og slet med å puste, men så gikk det gradvis bedre, og i august opplevde jeg en bedring. Men så slo det til igjen. Jeg ble tett i brystet og brukte mye krefter på dagligdagse ting, sier Simonsen.

Etter hvert fikk sykepleieren plass på et rehabiliteringsopphold på LHL-sykehuset ved Gardermoen. Der ble han grundig utredet og fikk diagnosen «U07.2 covid-19 Uten påvist virus»

I epikrisen, som NRK har lest, skriver en lege ved sykehuset at Simonsen «med overveiende sannsynlighet ble smittet av sars-cov2 på jobb som sykepleier. Symptomene som han beskriver under selve akutt-sykdommen og plagene han sliter med i etterkant, passer best med gjennomgått covid-19»

Saken til Simonsen ble derfor meldt inn som en yrkessykdom til Nav, men til Simonsens store overraskelse ble saken avslått.

Problemet var at koronatesten han fikk tatt på jobb, da han begynte å oppleve symptomer, var negativ.

– Det var jo ikke noe testregime på den tiden, og det var umulig å få gjennomført en ny test da jeg først var syk, sier sykepleieren.

Etter at covid-19 ble godkjent som yrkessykdom 7. april 2020, har Nav mottatt over 4158 skademeldinger knyttet til sykdommen.

Formålet er at helsepersonell som smittes på jobb, skal sikres gode økonomiske rettigheter.

Daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte den gang «at helsepersonell står i førsterekke i bekjempelse av koronasmitten. De gjør en uvurderlig innsats for fellesskapet vårt, og utsettes samtidig for mer smitte enn de fleste. Nå endrer vi reglene slik at helsepersonell som smittes på jobb dekkes av yrkesskadeforsikringen»

Ordningen legger også opp til at andre yrkesgrupper kan få godkjent sykdommen som yrkessykdom, dersom man lett kommer i kontakt med smittede på jobb.

Ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli hos Nav, sier tre vilkår må være oppfylt for at Nav kan godkjenne covid-19 som yrkessykdom.

Tall NRK har fått fra Nav, viser at kun 345 personer har nådd igjennom så langt.

Til nå har de registrert 3047 behandlede saker. Det vil si at kun 11,3 prosent har fått godkjent covid-19 som yrkessykdom, mens 2702 har fått avslag (88,7 prosent).

Totalt har Nav registrert å ha mottatt 4158 skademeldinger. Det vil si at 1111 saker fortsatt er til behandling.

– Årsaken til at de fleste får avslag, er at sykdommen ikke har medført alvorlige komplikasjoner, sier ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli hos Nav.

De fleste kan altså dokumentere at de har gjennomgått sykdommen, men i motsetning til sykepleier Håvard Simonsen, har de ikke vært syke nok til å nå frem hos Nav.

– Alle vilkår må være oppfylt for at vi skal godkjenne det som en yrkessykdom, sier Bergli.

Det vil med andre ord si:

Simonsen har fritatt Nav fra taushetsplikten og dermed gitt Nav mulighet til å kommentere saken hans offentlig.

– I saken til Simonsen mangler dokumentasjon på gjennomgått sykdom, sier Nav-direktøren.

Legene mener at han med overveiende sannsynlighet ble smittet av sars-cov2 på jobb som sykepleier. Har dere ignorert legene i denne saken?

– Nei, vi ignorerer ikke legene, men vi har lagt PCR-testene til grunn, og så har legeuttalelsene kommet i tillegg.

Er det ikke nettopp slike tilfeller som Simonsen ordningen er ment for?

– Jo, gitt at man kan påvise at man har hatt covid og alvorlige komplikasjoner. Vi tviler ikke på at vedkommende er syk. Her står det på om han har hatt covid eller ikke, sier Bergli.

Hun understreker at saken er anket, og at den fortsatt er til behandling.

Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, forteller at de nå bistår 55 sykepleiere som ikke har nådd frem hos Nav.

Det store flertallet av innmeldte saker til Nav kommer fra helsearbeidere. Mange av dem er, i likhet med Håvard Simonsen, sykepleiere.

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, reagerer på at det er så få som når frem hos Nav.

– Sykepleiere har stått i front i pandemien. I begynnelsen var det dårlig tilgang på smittevernutstyr, og tidvis var det varierende kvalitet på smittevernutstyret. Når vi ser at Nav gjør langt strengere vurderinger for covid-19 som yrkessykdom enn for andre sykdommer, mener vi at det er uetisk, sier Larsen.

Hun sikter til at kun 1 av 10 får godkjent covid-19 som yrkessykdom, mens tilvarende tall for andre sykdommer ligger på 4 av 10.

Ytelsesdirektør Eve Vangsnes Bergli i Nav forklarer at de vurderer ulike sykdommer forskjellig.

– Innenfor covid handler det om at sykdommen må ha gitt alvorlige komplikasjoner, mens inngangsvilkårene kan være annerledes for andre sykdommer, sier hun.

Håvard Simonsen trener så ofte han kan og er mye ute i frisk luft. Nå er han tilbake i jobb som sykepleier, men jobber et annet sted enn tidligere.

Sykepleierforbundet opplever nå at flere medlemmer, med plager etter gjennomgått sykdom, tar kontakt for bistand. Per nå bistår forbundet 55 sykepleiere med blant annet advokathjelp.

– Vi mener Nav er for strenge når de avslår så mange saker som de gjør. Når vi går inn og hjelper dem som tar kontakt med oss, ser vi at flere får gjennomslag, sier hun.

Larsen tilbakeviser på det sterkeste at enkelte sykepleiere «prøver seg».

– Det er ingen som søker yrkessykdom og krever erstatning for det hvis de ikke har vært alvorlig syke. Det er ikke noen som vil ut av arbeidslivet på den måten. Det er alvorlige plager de beskriver, sier hun.

Larsen mener også at saken til Simonsen viser at Navs praksis er for streng, og minner om at koronatestingen var annerledes i starten av pandemien.

Håvard Simonsen bruker fortsatt medisiner og opplever at sykdommen, selv etter to år, preger hverdagen. Kroppen fungerer rett og slett ikke like godt som før.

Han har riktignok klart å komme seg tilbake i jobb som sykepleier, men jobber ikke på intensivavdelingen lenger.

– Det er noe jeg var veldig god på, og hadde drevet med i 15 år. Det var liksom en del av identiteten min. Men jeg har jeg lovet familien min at jeg ikke skal begynne med det igjen. Det er med tanke på hva jeg måtte igjennom, og hva det medførte av skader på meg, at jeg byttet jobb.

– Jeg er fremdeles sykepleier, men gjør noe annet, sier han.

Covid-19 som yrkessykdom