NAV

NAV-veiledere tar sjelden i bruk muligheten til å sanksjonere AAP-mottakere.

Muligheten til å trekke én dag med arbeidsavklaringspenger fra mottakere som ikke møter til avtalt aktivitet, er lite brukt. Tettere samarbeid med fastlegen er viktig for å få flere raskere avklart.

1. NAV-veiledere tar sjelden i bruk muligheten til å sanksjonere AAP-mottakere

Kommentar:
"Hvorfor er det ikke mulighet for brukere til å sanksjonere NAV ?
- Uten tvil burde det vært mulig !"

Personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) skal delta i aktiviteter som kan bidra til at de kommer i jobb. Ved brudd på aktivitetsplikten kan NAV ta i bruk sanksjoner. I januar 2018 ble det innført en rekke regelendringer for AAP, inklusive en ny sanksjonsmulighet. Fra da av kan personer som ikke møter til samtale med veileder, miste AAP i én dag.

Ordningen er lite brukt. I 2021 ble denne lavterskelsanksjonen benyttet 357 ganger.

En undersøkelse Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført blant veiledere som følger opp personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) viser at hele 93 prosent av veilederne i undersøkelsen svarer at de heller kontakter den det gjelder. Årsaken er at veilederne er engstelige for at sanksjonen vil gå utover relasjonen de har til AAP-mottakerne eller at helsetilstanden deres forverres.

Joachim Karlsen er en av få veiledere som bruker lavterskelsanksjonen. Han synes den fungerer bra i jobben som veileder ved NAV Ringsaker.

– Når jeg innkaller til møte forventer jeg jo at man møter opp eller gir beskjed dersom man ikke kan, sier Karlsen.

Mange veiledere kvier seg for å sanksjonere. De er redde det skal påvirke samarbeidet med brukeren. Selv har Karlsen aldri opplevd at det har gått ut over relasjonen han har til noen av de han har ansvar for å følge opp.

– Når jeg trekker AAP for den dagen de valgte ikke å møte, bruker jeg god tid på vårt neste møte til å forklare hvorfor jeg gjorde det. Så langt har jeg ikke opplevd at det har vært et problem for noen, sier Karlsen.

Han mener at det å ha en god relasjon er helt sentralt, men at det kan være ulik oppfatning om hva en god relasjon er.

– For meg innebærer det at jeg kan snakke åpent med den det gjelder om hvorfor arbeidsrettet aktivitet er viktig og hvorfor det bør skje samtidig med medisinsk behandling. Jeg ønsker å få dem til å se mulighetene og ikke begrensningene. Vi i NAV må ha troen på at folk vil noe, og så må vi sørge for at de får den tilretteleggingen de trenger, sier han.

Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Sonja Skinnarland, er ikke så bekymret for at lavterskelsanksjonen er lite brukt.

– Målet er ikke sanksjoner i seg selv, det er ment som et virkemiddel når det er behov for det. Målet er at AAP-mottakeren gjennomfører de aktivitetene som er avtalt med NAV for å komme i arbeid eller få avklart arbeidsevnen.

Det er viktig å få avklart arbeidsevnen så raskt som mulig. Derfor er det positivt om medisinsk behandling og arbeidsrettet aktivitet kan gjennomføres samtidig. Men undersøkelsen viser at veilederne noen ganger møter manglende forståelse for dette hos helsevesenet.

Flere peker på at det er lite aktuelt å overprøve legen dersom legen er uenig, og de synes legeerklæringene ofte mangler informasjon om hvilke praktiske konsekvenser helsesituasjonen har for arbeidsevnen.

Ragnhild Jordet, sjefslege i NAV Innlandet, mener måten vi i NAV kommuniserer med legene på kan forbedres og vi kan starte med å bli litt mer bevisste vår rolle og legens rolle.

– Hvis du er skuffet over at legen ikke gir deg de opplysningene du trenger, så kan det være lurt å spørre deg selv om du har forklart godt nok hva du trenger og hvorfor, sier hun.

Hun mener det er nødvendig at veileder snakker med bruker om mulige aktiviteter før de ber om informasjon fra legen. Da kan veileder informere legen om planen videre og stille konkrete spørsmål om det er medisinske forhold som hindrer arbeidsdeltakelse.

– Det er vi i NAV som kan arbeid og som skal vurdere og prøve ut arbeidsevnen. Legene kjenner ikke nødvendigvis til NAVs verktøykasse, og de vet heller ikke hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes på arbeidsplassen. Derfor kan ikke legen vurdere pasientens arbeidsevne. Men de kan si noe om hvilke medisinsk hensyn vi bør ta når vi skal prøve ut arbeidsevnen.

Når NAV skal hente opplysninger fra legen, blir legen bedt om fylle ut skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet». Det er lenge siden skjemaet sist ble revidert. Jordet mener det er på høy tid.

– Vi bør forklare legen hvilke konkrete arbeidsrettede planer vi har. Hvis vi spør legen om medisinske forhold før vi har snakket med brukeren om mulighetene, risikerer vi at den medisinske informasjonen blir vektlagt for mye. At man fra starten av blir mer opptatt av sykdommen og ikke mulighetene og det kan gjøre uopprettelig skade for utforsking av muligheter senere, sier Jordet.

Sonja Skinnarland er enig i at det er på høy tid at skjemaet forbedres. Hun forteller at i vår blir noen av spørsmålene erstattet med nye.

– Det viktig at veilederne og saksbehandlerne er trygge på hva de skal be om og spørre etter. Skal vi få gode svar, må vi være så konkrete som mulig. Vi har derfor laget rutiner og opplæring for veilederne, sier hun.

I NAV Innlandet kan leger både bli kjent med veiledere og ta videreutdanning i NAV. Siden 2015 har fylket hatt årlige kurs for leger og veiledere i NAV. Jordet mener at kursene bidrar til bedre samarbeid.

– Bare det at veiledere og leger sitter ved samme bord og blir kjent, har mye å si. Det er flere leger på kurset som har hatt noen aha-opplevelser «Er det sånn dere jobber i NAV».

Årets kurs handler om hvordan få til gode samtaler som fører til økt arbeidsdeltakelse. Kurset er tilpasset legenes videreutdanningsprogram og arrangeres sammen med Sykehuset Innlandet.

For å komme raskt i gang med arbeidsrettet aktivitet er det viktig å ha et godt samarbeid med både helsevesenet, tiltaksarrangører og arbeidsgivere.

Ifølge Skinnarland er samarbeidet med helsevesenet styrket flere steder i landet. Men, som denne undersøkelsen viser, er det et klart behov for å forbedre det.

– Vi må få bedre forståelse av hverandres roller og oppgaver for å kunne samarbeide bedre. Det får vi ved å møte hverandre, ha gode verktøy for å kommunisere og å prioritere tid til samhandling både lokalt og nasjonalt, sier Skinnarland.

Joachim Karlsen mener det er viktig at veiledere i NAV tør å si til legen at arbeid kan ha en positiv effekt.

– Vi må ta ansvar for vår egen rolle. Det er ikke fastlegen som skal vurdere arbeidsevnen, det er det jeg som skal gjøre.

Han har opplevd at legen kan bremse litt når det blir snakk om arbeidsrettet aktivitet, men at det ofte skyldes mangel på tydelig kommunikasjon.

– Min erfaring er at kommunikasjon og samarbeid med legen fungerer bedre når jeg er konkret om hva jeg tenker. I tillegg kommuniserer vi bedre når vi kjenner hverandre, sier Karlsen.