Nav-ofrene saksøker staten: – De ber oss nærmest om å gå til rettsak

1. Nav-ofrene saksøker staten: – De ber oss nærmest om å gå til rettsak

– Vi har blitt enige om å kjøre pilotsaker for å få stadfestet en gang for alle at rettferdigheten må seire i Norge. Dette handler om rettssikkerheten til alle, sier Rune Halseth.

Han er leder i organisasjonen Nav-oppryddingen og ble selv straffedømt og fengslet for trygdebedrageri for å ha oppholdt seg i utlandet da han mottok arbeidsavklaringspenger.

Organisasjonen har hatt møter med både Nav og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der de har lagt fram sitt syn på hva slags oppreisning de mener staten må gi dem som fikk ulovlige vedtak og straff. Ifølge Halseth har myndighetene vært lite imøtekommende. De har også hatt mange møter med politikere fra ulike partier. Målet med møtene har vært å komme til enighet med myndighetene for å unngå en rekke enkeltsøksmål eller et gigantisk gruppesøksmål.

– Det er ikke politikerne som er avvisende, men Nav og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vi har forsøkt samarbeid, men der stopper det opp, sier han og legger til:

– Det har ikke vært noen vilje til å ta innover seg hvor alvorlige konsekvensene har vært for den enkelte, både psykisk og fysisk. Når de ikke møter oss på noe, ber de oss nærmest om å gå til rettssak.

[ Dommen i trygdeskandalen: – Her er det mye å rydde opp i for staten  ]

Organisasjonen har engasjert Bjørn Kvernberg i Elden advokatfirma. Han har nå jobbet med sakskomplekset i lang tid, og overfor Dagsavisen bekrefter advokaten at stevningen er under utarbeidelse og at den trolig blir levert i løpet av sommeren.

Et sentralt krav i søksmålet er at staten må betale en høyere såkalt forsinkelsesrente til dem som har krav på tilbakebetaling. Den ordinære forsinkelsesrenten, som er fastsatt i lov, er på 8,5 prosent, men Nav-ofrene får bare halvparten fordi Nav har en annen ordning når det gjelder renter på tilbakebetaling.

Partiet Rødt har gått hardt ut mot denne praksisen og kalt den «et dobbelt ran».

– Først har de ikke fått penger som de har krav på, og så når Nav skal betale dem tilbake, så slipper de å bruke de reglene som gjelder alle andre institusjoner i samfunnet, uttalte Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen til Dagbladet.

I samme sak gikk det fram at når Nav selv krever tilbake penger, gjelder det andre regler. Da krever Nav en rente på 10 prosent av beløpet som en engangsavgift.

Om foreningen Nav-oppryddingen vinner fram med sitt krav, må staten ut med en betydelig sum til dem som fikk urettmessige tilbakebetalingskrav fra Nav.

– Bare for de 7.500 som hittil har fått tilbakebetaling, betyr dette et tillegg på 36 millioner kroner, skriver advokat Kvernberg i en e-post.

Han har tidligere uttalt at det antakelig er mange flere tusen personer som er rammet av trygdeskandalen enn dem Nav har identifisert til nå, men han skriver at det er umulig å gi et anslag siden Nav ikke har oversikt over «egne klienter».

– Selv har Nav satt en grense tilbake til 2012 for sitt eget ansvar for opprydding, men potensialet for saker går helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen ble inngått, skriver han og legger til:

– Det er ingen grunn til at Nav kan sette en grense ved 2012.

I en dom fra juli 2021 slo Høyesterett fast at feilpraktiseringen strekker seg helt tilbake til 1994

Et annet krav som blir sentralt i søksmålet, er at staten må betale oppreisningserstatning. Her kommer de til å basere seg både på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og norsk lovgivning.

– Når staten forbereder, vedtar og praktiserer lover som er i strid med EØS-avtalen og dens prinsipp om fri bevegelse, mener Nav-oppryddingen at det representerer en grov feil i forhold til hva som ligger i EØS-avtalens forpliktelser. I dommen fra Høyesterett i juli i fjor, ble det slått fast at det var grove feil fra statens side, som senere har ført til tilbakebetalinger av uberettiget tilbakekalte ytelser, skriver Kvernberg.

I Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 13, står det: «Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvingsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap.»

Ifølge Kvernberg er det ikke nok å konstatere krenkelsen – det må også gis økonomisk kompensasjon for å oppfylle artikkel 13.

[ Mener departementet har sluppet for billig unna i trygdeskandalen  ]

Aftenposten skrev nylig om Marianne Evensen som ble straffedømt og sonet feilaktig 61 døgn i fengsel. Hun er den første som fikk oppreisning etter trygdeskandalen. Statens sivilrettsforvaltning kom fram til at 70.000 kroner var et passende beløp.

– Jeg opplever summen som latterlig. En trøkk i trynet for å si det på godt norsk, uttalte Evensen til Aftenposten.

Marianne Evensen ble dømt og fengslet for trygdebedrageri. Hun er alt annet enn fornøyd med opprydningsarbeidet til myndighetene. (Amanda Iversen Orlich)

Halseth mener også at summen er hårreisende lav. Han forteller at han stadig møter folk som tror at alle ofrene i trygdeskandalen har fått oppreisning.

– Vi har fått tilbake pengene som ble feilinnbetalt med halv forsinkelsesrente. Det er ikke oppreisning.

Nav-oppryddingen har nå fått på plass et stort apparat med folk som skal hjelpe dem med søksmålet.

– Flesteparten av dem som er rammet, er syke og uføre mennesker – som ikke har kraft, ork eller økonomi til å holde på med dette her. Organisasjonen Nav-oppryddingen jobber for at norske politikere skal ordne opp for dem som måtte ta straffen for feilen Nav har gjort, sier Halseth.

Magne Fladby leder innsatsteamet i Nav som jobber med å finne dem som er rammet av trygdeskandalen.

– Nav har ansvaret for å rydde opp i forvaltningssakene og gi erstatning for økonomisk tap som følge av EØS-feilen. Dette ansvaret har vi tatt på største alvor, og vi har lagt lista lavt for å ta opp saker til ny vurdering, skriver Fladby i en e-post og legger til:

– Vi har gått gjennom 62.500 saker, og funnet i underkant av 7.500 personer som har vært berørt av feilen. Disse har fått etterbetalt penger. Nav har også gitt erstatning for økonomisk tap til 62 personer med totalt 6,7 millioner kroner.

Om renten Nav har brukt i tilbakebetalingssakene, skriver han:

– Hvordan renter skal beregnes er lovbestemt, og rentesatsen er fastsatt av departementet.

Han tilbakeviser at Nav ikke forsøker å finne saker før 2012.

– Nav har ikke satt en grense for eget ansvar når det gjelder oppryddingen i sakene før 2012. Men enkelte saker ligger langt tilbake i tid, og det er ikke lett å finne dokumentasjon om alle saker som går langt tilbake. For å kunne ordne opp i disse sakene raskest mulig har Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemt at personer som mener de kan være berørt av feiltolkningen, selv må ta kontakt med Nav.

Når det gjelder kravet om erstatning, viser han til at det ikke er opprettet en særskilt ordning for ikke-økonomiske tap og at Navs vurdering er at de aktuelle vilkårene i skadeerstatningsloven ikke er oppfylt.

– Den eksterne Klagenemnda som behandler klager på krav som springer ut av EØS- saken har også sluttet seg til Nav sin vurdering på dette punktet, skriver Fladby og legger til:

– De som har vært utsatt for straffeforfølging vil kunne ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven, og disse reglene omfatter også oppreisning. Statens sivilrettsforvaltning behandler og avgjør krav om slik erstatning.

Dagsavisen har også stilt spørsmål til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementets kommunikasjonsavdeling skriver at de ikke har mottatt et søksmål og at det derfor ikke vil være riktig «å kommentere denne prosessen».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

LES MER: