NAV

Nav har brukt 19 år på å finne ut om han kan jobbe

Da Frits Ove havnet i en alvorlig bilulykke som ung, startet en mangeårig kamp mot Nav. Håp fikk han først da bunnen var nådd.

1. Nav har brukt 19 år på å finne ut om han kan jobbe

Som 18-åring havnet Frits Ove Åteigen-Solvang i en alvorlig bilulykke. Det ble starten på en lang kamp mot systemet.

Da Frits Ove havnet i en alvorlig bilulykke som ung, startet en mangeårig kamp mot Nav. Håp fikk han først da bunnen var nådd.

Frits Ove Åteigen-Solvang (37) har datamaskinen i fanget.

Vanligvis er han nervøs når denne avsenderen dukker opp i innboksen, men i dag er han rolig. Ikke utålmodig. Ikke forventningsfull.

Frits Ove følger instruksene i e-posten og åpner et digitalt brev.

Ordene som dukker opp på skjermen slår pusten ut av han.

De er det absolutt siste han forventet denne mandagen.

Frits Ove

I 2001 sitter 18 år gamle Frits Ove bak rattet i sin røde Volvo.

Det siste sporet av vinter har blitt visket bort fra veien. Solen står allerede høyt på himmelen og sender varme stråler mot den bare asfalten.

Speedometeret viser 80 km/t. Hammerfest forsvinner raskt i horisonten bak han.

Brått brytes idyllen, og den lille bilen skrenser ut av veibanen. Frits Ove har ikke på seg setebelte.

Bilen krasjer i en fjellvegg og tenåringskroppen slenges ut gjennom frontruten.

Den røde Volvoen ruller 300 meter videre, mens Frits Ove blir liggende urørlig på bakken.

Minutter senere kommer 18-åringen til bevissthet. Underlaget han ligger på føles mykt. Nesten som lyng.

Frits Ove merker noe som presser mot magen. Han blir sint.

– Slutt med det der!

Fortumlet hører han seg selv rope stygge gloser til skikkelsen som står over han.

Hvorfor må denne mannen ta på han? Det gjør jo så vondt.

En tilfeldig forbikjørende har vært vitne til ulykken. Han presser mot et av mange åpne sår som ikke vil slutte å blø.

Etter sju minutter høres sirener i det fjerne.

Den yngste ambulansesjåføren har sin andre dag på jobb. Synet som møter han kommer han aldri til å glemme.

I Hammerfest sentrum ringer telefonen hjemme hos 18-åringens foreldre, Solfrid og Kjell Solvang. Innringeren er en politikollega fra utrykningsenheten.

Selv jobber faren til Frits Ove med etterforskning.

– Hallo?

– Det har skjedd en ulykke.

– Det er din sønns bil. Vi klarer ikke å se om det er han, men vi må anta det.

Alle på politistasjonen i den lille byen kjenner Frits Ove. Han har vært innom flere ganger og spurt om penger til bensin.

I dag er han derimot ugjenkjennelig på grunn av de store skadene på hode og kropp.

Etter fire timer klarer ambulansepersonellet å få han over på båren. I sakte fart setter de kurs mot det lokale sykehuset.

Der venter mamma Solfrid og pappa Kjell og et stort team av leger og sykepleiere.

I sykehusgarasjen hører den unge ambulansesjåføren et uhyggelig klunk. En bit av lårbenet til Frits Ove har falt ut og truffet bakken.

Lite vet de nå om at Frits Ove sine skader skal utløse en lang kamp. En erfaring han selv mener er mer smertefull enn selve ulykken.

14 dager i koma, 75 liter blod og 540 sting senere.

Frits Ove ligger på Ullevål sykehus, hvor han svever mellom liv og død. Legene ser ikke lenger noe hjerneaktivitet.

De erklærer han klinisk død og noterer det i journalen. Familien blir bedt om å samles for et siste farvel.

Storebror holder lillebror i hånden og gråter. Legen skrur av respiratoren, og alt som høres er hulking fra en familie i sorg.

Faren til Frits Ove og storebror ved sengekanten da respiratoren ble slått av.

Men bak tårene er det ingen som ser at Frits Ove forsiktig åpner øynene. Plutselig kommer det et dempet «hei» fra sykehussengen.

Morfin har blitt gitt i så store doser at målingene ikke har klart å registrere hjerneaktivitet.

Legene er like satt ut som familien som står ved sengekanten.

Etter 14 dager i koma våknet Frits Ove idet respiratoren ble skrudd av.

På noen få sekunder går rommet fra å være preget av bunnløs sorg, til ubeskrivelig lykke.

Han er i live, men hvilket liv våkner han opp til?

Kan han oppfylle drømmen om å bli ambulansesjåfør? Vil han klare å forsørge en egen familie?

Frits Ove Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

Frits Ove er tilbake i hovedstaden. Nøyaktig 19 år etter han våknet opp i en sykehusseng her.

Mye av 37-åringens behandling og rehabilitering har foregått på Ullevål sykehus og Sunnaas sykehus i Oslo og Viken.

Arrene på kroppen hans forteller en historie. Historien om ulykken som ga han skader for livet.

Et av mange arr på kroppen til Frits Ove som ennå er synlige.

– Hofteleddet ble revet av, og jeg knuste venstresiden av kroppen fra hoften og ned. Muskler og bløtvev i store deler av kroppen ble ødelagt, i tillegg til skader på hjertet og hjernen.

I starten var han lam fra livet og ned. Det var først under rehabiliteringen at Frits Ove begynte å klage på smerter i tærne.

Etter hvert kunne han også kjenne legens berøring på foten. Følelsene i beina kom gradvis tilbake.

Med dem kom også enda verre smerter.

Rullestolen vil han likevel være avhengig av for alltid. Det gjør for vondt å bevege seg uten.

Frits Ove bruker rullestol for å komme seg rundt. Han kan stå og gå litt, men etter en stund gjør det for vondt.

– Det verste var nok de indre blødningene på hjernen. De gjør at store deler av hjernen min ikke virker.

De fem første årene etter ulykken hadde han lite hukommelse av fortiden.

Han kjente igjen familien, men minnene var borte.

Han husket ikke lyden av bilen mot fjellveggen. Eller legenes beskjed om skadenes alvorlighetsgrad.

– Det var lettere å leve da jeg ikke husket noe. Jeg var optimistisk med tanke på fremtiden.

Hukommelsen er tilbake, men optimismen har forsvunnet. Ikke på grunn av skadene. Men på grunn av en lang kamp han ser ut til å tape.

Kampen Frits Ove kjemper handler om å bli definert som ufør.

En uføretrygd ville vært et plaster på såret. Et bevis på at han blir trodd. Og ikke minst en trygghet for han og familien.

Familie har alltid vært viktig for 37-åringen. Da han våknet opp fra koma, var han fast bestemt på å klare å stifte sin egen.

Et giftermål og fem barn senere klarer ikke Frits Ove å forsørge familien.

For å få uføretrygd må nemlig Nav mene at han har en varig nedsatt inntektsevne på grunn av skadene.

Dette har de per juni 2020 ennå ikke avklart, til tross for at det har gått 19 år siden ulykken.

Frem til oktober i fjor levde Frits Ove på det som heter arbeidsavklaringspenger (AAP). En slags mellomstasjon mellom sykepenger på den ene siden og uførepensjon på den andre.

Nav har testet arbeidsevnen hans siden ulykken skjedde.

– Vårt ønske er å hjelpe folk ut i arbeid når de selv vil og kan. Alle skal få den muligheten til tross for sykdom og begrensninger, sier fylkesdirektør for Nav Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen.

Nav har lenge hatt et håp om at han en dag skal klare å jobbe.

Legene på sin side, tror det motsatte. Det har de gjort siden 2001.

I legeerklæringer og epikriser fra både psykologer, fastleger og spesialister står det at Frits Ove ikke har helse til å være i arbeidslivet.

Senest i januar i år var han på Sunnaas sykehus for en vurdering av arbeidsevnen.

I januar i år var Frits Ove på Sunnaas sykehus i Viken for en vurdering av arbeidsevnen.

Der kom et tverrfaglig team frem til at han har 100 prosent varig nedsatt arbeidsevne for ethvert yrke.

– Jeg tror det er en av de mest tydelige konklusjonene vi noen gang har hatt her, sier Per-Ola Rike, spesialist i klinisk nevropsykologi ved Sunnaas sykehus.

Han har en doktorgrad i hjerneskader og har jobbet på Sunnaas i 15 år.

– Det hadde overrasket mange spesialister om han skulle hatt en stillingsprosent i det hele tatt. Det er godt gjort å komme til en annen konklusjon.

Hjerneskaden gjør nemlig at Frits Ove har utfordringer med innlæring, tempo, konsentrasjon og oppmerksomhetskapasitet.

Utredninger viser at han scorer dårligere enn 99 prosent av Norges befolkning på flere kognitive ferdigheter med betydning for arbeidslivet.

– Mange med en sånn hjerneskade blir veldig slitne. De bruker all energien sin på arbeidsutprøving, men så er de helt skutt når de kommer hjem, sier Rike.

Per-Ola Rike jobber som spesialist ved Sunnaas sykehus. Han har vært med på å vurdere arbeidsevnen til Frits Ove.

Frits Ove har blitt utprøvd i mange forskjellige jobber. Han har jobbet som bilpleier, håndverker, selger, resepsjonist, kontormedarbeider og i matbutikk.

I periodene han har vært på arbeidsutprøving, har han ikke hatt noen krefter igjen til å være pappa eller ektemann.

– Det er en sykt stor skuffelse at jeg ikke mestrer noe av det. Min drøm er jo ikke å gå hjemme, sier Frits Ove.

På mobilen har Frits Ove skjermbilder av viktige dokumenter. Blant dem er de nyeste avslagene fra Nav. Avslag på søknader om uføretrygd.

Et er datert tilbake til 2015. Da dette avslaget kom, hadde Frits Ove prøvd å bli frisk nok til å jobbe i 14 år.

Han sveiper til høyre på skjermen og et avslag fra 2019 dukker opp.

Også dette begrunnes med at Frits Ove ikke har gjennomført nok arbeidsrettede tiltak.

Nav mener at det ikke er usannsynlig at ytterligere tilpassede tiltak kan bedre arbeids- og inntektsevnen på sikt.

I legeerklæringer fra 2018 og utover, står det derimot at Frits Ove blir dårligere av å utprøves i arbeid.

Han klagde på vedtaket fra 2019. Det gikk videre til Nav klageinstans, som kom frem til det samme.

De legger vekt på notater fra Nav-legene. Rådgivende overleger som aldri har møtt Frits Ove.

Nav-legene foreslår å se på andre årsaker til hvorfor Frits Ove er så utmattet. Kanskje kan det skyldes ME, skriver de. Kanskje bør han utredes for det.

Frits Ove synes det er synd at Nav kan overprøve spesialistene som har utredet og behandlet han.

Nav-legene mener også at det er mulig at arbeidsevnen kan bedres gjennom behandling. Behandling av migrene og psykiske plager.

Det til tross for at spesialistene ved Sunnaas i januar i år mente det var lite potensial for at behandling kan ha betydning for arbeidsevnen.

I svaret fra Nav klageinstans legges det også stor vekt på en rapport fra Frits Ove sin tidligere arbeidsgiver.

I tiltaksbedriften som samarbeider med Nav, jobbet 37-åringen i tilrettelagt arbeid over en periode.

De mente at Frits Ove hadde arbeidsevne og at han kunne fungere i arbeidslivet med god tilrettelegging.

– Det har vært utfordrende for Nav å vurdere saken til Åteigen-Solvang. I perioder har han fungert bra i de arbeidsrettede tiltakene han har gjennomført, sier Kristoffersen i Nav.

Hun legger til at arbeidsgiver har vært langt mer positiv i sin vurdering av hvordan Frits Ove har fungert på jobb, enn det helsepersonell har vært.

– Hovedgrunnen til at uføresøknaden ble avslått i 2019, var at vi la stor vekt på bedriftens klare oppfatning om at Åteigen-Solvang hadde noe arbeidsevne, sier Kristoffersen.

Vurderingen gjort av ledelsen i bedriften veide tyngre for Nav enn spesialistene sin.

Det siste avslaget fra Nav har fått mye større konsekvenser enn de andre.

Tidligere kunne Frits Ove få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse.

I 2017 bestemte Stortinget å kutte ned AAP-perioden til tre år. I tillegg gjorde de det vanskeligere å få forlengelse.

En lovfestet ventetid, kalt karenstid, ble også innført. I karenstiden har man ikke rett til å få penger fra Nav på et helt år.

Da Frits Ove fikk avslag i 2019, varslet Nav samtidig at de kom til å stoppe AAP-utbetalingene.

Siden oktober i fjor har derfor 37-åringen ikke mottatt penger fra Nav. Penger han kunne ha brukt på å forsørge familien hjemme i Hammerfest.

Kjærligheten for barna er det som har holdt Frits Ove gående de siste årene.

Han legger all sin energi i å være en god far...

...selv om det koster krefter han noen ganger ikke har.

Heldigvis får han god hjelp av sin kone, Silje Åteigen-Solvang.

Hun har nærmest vært aleneforsørger for familien det siste året.

Fordi han er gift, får han heller ikke mye i sosialhjelp fra hjemkommunen. I løpet av ti måneder har han fått utbetalt 14.000 kroner.

Leiligheten han og kona eier er det nå foreldrene hans som betaler ned på.

Hvis Frits Ove skal handle mat på butikken, må han spørre kona om penger.

Når barna vil delta på fritidsaktiviteter, kan pappa sjeldent svare ja.

– Det er et uverdig liv. Jeg føler meg som en byrde. Min sak skader flere generasjoner. Dette ødelegger også for barna og foreldrene mine.

Han klarer ikke lenger å holde tilbake tårene.

Frits Ove sin største bekymring er at han ikke skal kunne etterlate noe til barna.

Han er også redd for at han snart vil gå tom for krefter. Krefter til å være en god pappa og ektemann. Krefter til å overleve.

Mye står på spill. Og det har begynt å haste.

Elisabeth Thoresen sitter ved kjøkkenbordet hjemme i Drammen. Foran seg har hun en sort iPad.

Gjennom den har hun fulgt med på kampen til Frits Ove. De møttes i virkeligheten for første gang i sommer.

Elisabeth Thoresen er leder for AAP-aksjonen, som har hovedsete i Drammen.

Elisabeth møter vanligvis ikke menneskene hun kommuniserer med på internett. Det orker hun ikke. Det er for mange tragiske historier å ta innover seg.

Elisabeth har tidligere jobbet i Nav. Nå er hun ufør og bruker alle sine krefter på å lede AAP-aksjonen.

– Den etaten som jeg selv var stolt av å jobbe i, opplever jeg i dag at er helt ødelagt. Det er min plikt å reagere og si ifra.

AAP-aksjonen er en ideell organisasjon som jobber for at kronisk syke og skadde skal ha en inntekt frem til de er ferdig avklart.

På Facebook har de over 13.000 medlemmer fra hele landet. Deriblant 37-åringen fra Hammerfest.

– Hans historie er en av de drøyeste sakene jeg har sett.

Elisabeth har ikke et tall på hvor mange meldinger hun har fått fra medlemmer. Meldinger med historier om håpløshet og fortvilelse.

Elisabeth bruker tiden sin på å lese meldinger hun får gjennom Facebook-gruppen.

Hun vet bare at det er flere hundre av dem. Kanskje til og med tusen.

Frits Ove sin historie er blant dem.

– Når folk blir gående i Nav-systemet i 19 år uten en avklaring, hvor svikter det da? Nav gjør ikke den jobben de er satt til å gjøre.

Elisabeth er opprørt og alvorlig når hun snakker. Det er lett å merke at hun brenner for temaet.

– De sykeste, som det tar lang tid å avklare, faller mellom to stoler. Dette er skummelt altså, for sykdom og ulykker kan ramme hvem som helst.

Hun vet hva det gjør med et menneske å miste all inntekt. De historiene har hun også hørt mange av.

– Økonomiske bekymringer gjør syke mennesker enda sykere. Noen må selge bolig og andre eiendeler. Familier går i oppløsning.

Elisabeth har blitt fortalt historier om enslige foreldre som må gi fra seg den daglige omsorgen for barna.

– De har ikke omsorgsevne igjen på grunn av all bekymringen. Alt som står i hodet på dem er hvordan de skal få tak i penger til husleie og mat på bordet.

Hun er sterkt kritisk til endringene i AAP-regelverket, og mener at de virker mot sin hensikt.

– Dette har vi varslet om siden dag én. Flere tusen mennesker er hevet ut i et intet. Det er rett og slett stygt.

Det blir stille. Elisabeth ser ned på Frits Ove sine dokumenter. De har hun fått tilsendt av 37-åringen selv.

Ved å snakke om problematikken håper hun at ting kan endre seg for han og flere andre.

Det fortjener de, mener Elisabeth.

Elisabeth håper at det blir gjort endringer i dagens AAP-regelverk.

Nav fører ikke statistikk på hvor mange som befinner seg i samme situasjon som Frits Ove.

Dette fordi disse personene ikke mottar ytelser.

Tallet på hvor mange som er i en karenstid uten inntekt etter å ha mottatt AAP er derfor uvisst.

Nav anslår likevel at det gjelder rundt 4 prosent av alle som når AAP-grensen et gitt år. Det utgjør rundt 60 personer i måneden.

Det vi vet er at noen av disse er unge, mens andre har et langt yrkesliv bak seg. Vi vet også at karenstiden kan ramme hvem som helst.

I en fersk rapport fra Nav kommer det frem at innstrammingen av AAP-regelverket har ført til en kraftig økning i sosialhjelpsmottakere.

Seks til tolv måneder etter at AAP-grensen er nådd, dobles denne andelen sammenlignet med før endringene. Sosialhjelp er den siste løsningen for folk som ikke jobber eller får trygd.

Det er også 5,5 prosentpoeng flere enn før som er uten både jobb og statlig ytelse. Slik som Frits Ove.

De fleste har derimot ikke ventet 19 år på å bli avklart av Nav.

– Å vurdere arbeidsevnen burde vi i de fleste saker klare innenfor fem år. Da bør avklaringen være konkludert, både når det gjelder medisinsk og arbeidsrettet avklaring.

Det sier fylkesdirektør for Nav Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen.

Fylkesdirektør for Nav Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen.

– Denne avklaringen har tatt lang tid i Åteigen-Solvang sin sak, og det beklager vi.

– Hva tenker Nav om at en fembarnsfar på 37 år står helt uten inntekt til å forsørge seg selv og familien?

– Det beklager vi, og vi forstår at det har vært svært krevende for han å stå uten penger fra oktober 2019. De som venter på klagebehandling av en uføresøknad har mulighet til å søke om økonomisk sosialhjelp.

– Er det rimelig og forsvarlig å bruke såpass lang tid på en enkeltsak?

– Dette er en komplisert sak som vi ser at kunne ha vært løst bedre. Det beklager vi på det sterkeste, og vi forstår at dette har vært en svært krevende prosess for han og familien, sier Kristoffersen.

Hun legger til at saken til Frits Ove handlet om medisinsk oppfølging fra 2001 til 2010. I årene frem til 2018 foregikk en prosess for å avklare om han kunne arbeide noe.

– Denne prosessen har av ulike grunner strukket ut i tid. Til tross for skader og sykdom, har han i perioder ønsket å komme ut i jobb. Dette har vi forsøkt å tilrettelegge for gjennom ulike tiltak.

Da Frits Ove jobbet hos tiltaksbedriften, ble han sykemeldt i 2017 og 2018.

– Vi ser nå at vi burde ha fanget opp omfanget av utfordringene hans da han var sykemeldt fra denne jobben. Både gjennom bedre og tettere oppfølging. I denne saken har vi ikke har hatt god nok dialog med tiltaksbedriften, og det beklager vi. Dette må vi ta lærdom av.

– Har ikke Nav hatt tiltro til spesialistenes vurderinger i denne saken?

– Jo, men vurderingene har ikke vært entydige. Frem til 2020 har noen spesialister oppgitt at Åteigen-Solvang vil kunne ha nytte av ytterligere utredning og behandling.

Nav har aldri tvilt på at Frits Ove har hatt store helsemessige utfordringer, legger hun til.

Frits Ove Foto: Allan Klo / NRK

Frits Ove har dratt på besøk til foreldrene sine. Med seg har han brevet han fikk i innboksen på datamaskinen sin denne mandagen.

Utad prøver han å fremstå upåvirket.

Han vil at det skal være en overraskelse. De sju ordene i brevet som skal endre livet hans for alltid.

Moren får brevet i hånden. Som han først følte, har hun heller ingen forventninger.

Solfrid Solvang har sønnens brev i hendene. Brevets innhold er nesten for godt til å være sant.

Hun bretter kantene fra hverandre. Øynene beveger seg fra Nav-logoen i venstre hjørnet. Deretter ned til sju ord fremhevet med tykkere skrift.

«Nav har innvilget søknaden din om uføretrygd»

Hans første utbetaling kommer i slutten av måneden.

– Hæ?? Du tuller?!

Det kommer fra en mor i sjokk.

Disse ordene har familien ventet på i 19 år.

Frits Ove har lenge vært redd for at det er for sent. At den årelange kampen mot systemet har gjort for mye skade.

At han ikke vil klare å glede seg over en seier. Sin første seier.

Men denne seieren smaker bedre enn han noen gang kunne ha forventet seg.

– Jeg klarer ikke å slutte å smile. Nå kan jeg endelig bidra hjemme, og barna mine kan få det livet de fortjener. Ingen skal måtte behøve å leve som de har gjort til nå.

Det forrige vedtaket han mottok fra Nav kom i mai. Siden da har det vært stille.

Frits Ove har ikke hørt noe mer om ankesaken.

Før nå.

I brevet skriver Nav at de har omgjort sitt vedtak av 6. desember 2019 i ankeomgangen.

De har gjort en ny helhetsvurdering av sakens medisinske dokumentasjon.

Det er sannsynliggjort at videre behandling ikke vil føre til bedring av inntektsevnen, skriver de.

– Nav har konkludert med at vi er enige med vurderingen som ble gjort på Sunnaas i januar om at han har varig nedsatt arbeidsevne, sier Kristoffersen.

Frits Ove fikk det nye vedtaket få dager etter at NRK kontaktet Nav om denne saken.

– Det har tatt lengre tid å behandle ankesaken enn normalt. Dette henger blant annet sammen med at koronapandemien har satt Nav under press. Da NRK tok kontakt var vi i sluttfasen av vår ankebehandling.

Gleden kommer med en bismak. Frits Ove er glad, men også sint fordi det har tatt så lang tid.

Kjell Solvang er også frustrert over det sønnen hans har vært nødt til å gå gjennom.

19 år i kamp mot systemet har gjort han mye dårligere. Både fysisk og psykisk.

– Kampen er fortsatt ikke helt over. Jeg får bare etterbetalt fra 1. november 2019 da jeg mistet AAP. Etter alt jeg har vært gjennom, burde den datoen vært mye lenger tilbake i tid.

Likevel er han lettet over at vedtaket kom nå. Det var helt i siste liten.Siste faktura på boliglånet hadde gått til inkasso.

Nå kan han snart betale sine egne regninger igjen. Etter det skal han spandere en middag på kona. Det fortjener hun, mener Frits Ove.

Han kan gjenoppta psykologtimer og fysioterapi uten frykt for at det skal svekke saken hans.

Vedtaket er starten på et nytt kapittel for familien.

Optimismen som Frits Ove mistet et sted på veien, har kommet tilbake.

Det var ikke et sekund for tidlig.

Dette brevet har gitt nytt håp for Frits Ove og familien.

Har du noe på hjertet eller et tips om noe vi i NRK Oslo og Viken bør se på? Send meg gjerne en e-post!

Les gjerne saken jeg skrev om drap og psykiatri, to tenåringsjenter sin skjebne på psykiatrisk avdeling eller om korona-russen 2020.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Kan dette spare samfunnet for milliarder?

Én person er bekreftet omkommet i boligbrann