Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

1. Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav

Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.

Per Flakstad

per.flakstad(@)fagbladet.no

Som 24 år gammel barne- og ungdomsarbeider følger Katrine Skårnes opp en 15 år gammel skoleelev med spesielle behov.

Han er storvokst og sterk. En helt vanlig arbeidsdag i oktober 2008 blir han fornærmet og sint når Katrine irettesetter han for å ha sølt vann på gulvet. Hun gir han en fille og ber han tørke opp.

Gutten kaster filla på gulvet, og når Katrine bøyer seg ned for å ta den opp slår han henne i hodet.

– Jeg kjente det akkurat som om det gikk et støt gjennom hodet og helt ned i beina, forteller Katrine som bokstavelig talt ble helt slått ut og måtte reise hjem.

Katrine er i dag hundre prosent ufør, og i fjor fikk hun erstatninger på 1,67 millioner kroner etter at Nav omgjorde tidligere vedtak. Men veien dit har vært lang og fylt med avslag og frustrasjoner som har tappet dem for krefter.

Hun er fortsatt forbannet for måten hun er blitt behandlet på, og sier at det hadde vært helt umulig for henne å stå dette løpet hvis hun ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo som har brukt svært mye tid på saken hennes.

Se svaret fra Nav lenger nede i saken

Livredd

Etter hendelsen på skolen var hun hos fastlege og ble henvist til CT og røntgen. Dagen etter ringte telefonen. Det var legen som ba henne sitte helt rolig. Ambulanse var på vei.

– Jeg måtte vite hvorfor, og da fikk jeg beskjed om at de var redd for at skaden i nakken var slik at en ukontrollert bevegelse eller et lite slag kunne ødelegge ryggmargen og gjøre meg lam, eller at jeg i verste fall kunne dø, forteller hun.

Da hun kom til akuttmottaket, ble hun lagt i såkalt skallestrekk.

– Jeg var livredd, forteller hun.

Så viste det seg at hun er født med et ekstra ledd i nakken, og at slaget var så kraftig at nakkevirvlene forskjøv seg og nerver kom i klem.

I dag, 13 år senere, sliter hun fortsatt med kroniske smerter i nakken, konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse og blir veldig fort trøtt og sliten.

Hun er livredd alt som minner om hendelsen, og har diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

Vanskelig oppvekst: – Har gjort meg sterk

Men det var først nå den virkelige kampen startet. Hun ble innvilget uførepensjon med en gradert yrkesskadefordel, men ikke noe for posttraumatisk stresslidelse. Ifølge Nav skyldes dette at hun har hatt en vanskelig og traumatisk oppvekst.

– Jeg har opplevd alt – unntatt krig, sier hun selv. Så blir blikket fast og kraftfullt før hun legger til: – Og det har gjort meg sterk.

For selv om Katrine har opplevd mye vanskelig, har hun likevel greid å ta en utdanning og fungere godt i en jobb som barne- og ungdomsarbeider. For henne er det derfor helt utenkelig at det er noe annet enn hendelsen der hun ble slått i hodet som har ført til posttraumatisk stresslidelse.

Hun har brukt mange år på å få det hun mener hun har krav på. Sammen med Fagforbundets kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge kom hun endelig i mål i november i fjor.

Men det var først etter mange år der Nav mente at hun bare skulle ha 25 prosent yrkesskadefordel, siden 75 prosent av arbeidsuførheten etter Navs mening skyldtes oppveksten og ikke ulykken.

Etter gjentatte klager og nye avslag gikk saken hennes til trygderetten som stadfestet Navs vurdering. Saken ble anket til lagmannsretten. Der kom det fram at en rapport fra 2012, der Navs egen lege konkluderte med at det var hendelsen der hun ble slått i hodet som hadde gjort Katrine varig medisinsk invalid og gitt henne posttraumatisk stresslidelse, var blitt borte fra saksmappen hennes. Lagmannsretten opphevet trygderettens vedtak.

Da godkjente Nav diagnosen posttraumatisk stresslidelse, men opprettholdt vedtaket om 25 prosent yrkesskadefordel fordi den godkjente diagnosen etter Nav klageinstans mening ikke utgjorde noen forskjell.

Etter nok en klage fra advokat Hauge omgjorde Nav klageinstans sitt tidligere vedtak i slutten av oktober i fjor, og Katrine fikk 100 prosent yrkesskadefordel, og hun fikk i tillegg nesten 1,7 millioner kroner i erstatning. Renter utgjorde omtrent halvparten av beløpet siden dette er penger hun skulle hatt for lenge siden.

Men hun er fortsatt minstepensjonist.

Mye delt: Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

STØTTE: – Fagforbundets rådgiver Gro Wibeke Wedeld Irgens har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Katrine Skårnes.

Per Flakstad

Vil hjelpe andre

Gjennom sin sak har hun fått mye kunnskap om jussen rundt yrkesskader. Nå har hun begynt på studiet som skal gjøre henne til advokatsekretær.

– Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i. Nå har jeg fått et tilrettelagt studietilbud som gjør at jeg kan lese og gjøre oppgaver når jeg har overskudd til det. Det går ikke alltid så fort, men jeg er innstilt på å bruke den tiden som trengs, sier hun.

– Og når jeg er ferdig tar jeg gjerne et kurs eller flere for Nav-ansatte, legger hun til.

Det forteller litt om hvor lang tid disse sakene har tatt at rådgiver Gro Wibeke Wedeld Irgens ved Fagforbundets kompetansesenter Vestland overtok den da rådgiveren som opprinnelig hadde den gikk av med pensjon.

– Han kom inn på kontoret med dokumentbunker så store at han måtte bære dem med to hender forteller hun.

– De som er blitt skadd og står midt oppe i saken er selvsagt dem som har det tøffest, men også for oss som skal både hjelpe og støtte dem er dette krevende saker. Ved siden av å hjelpe med selve sakskomplekset som i slike saker er sammensatt og komplisert, skal vi også se menneskene bak og være støttespillere i en vanskelig tid.

– Det er vanskelig å ikke bli berørt når noen må kjempe så hardt og så lenge for rettigheter det viser seg at de har krav på, sier Fagforbundets rådgiver.

Katrine på sin side berømmer den støtten hun har fått.

– Gro er min støtte og inspirasjon, ved siden av advokat Anders Hauge som har håndtert saken min på en svært god måte rent juridisk, og som i tillegg har vært rolig og pedagogisk og bidratt til at jeg har hatt tro på å nå fram til tross for all motgangen og alle avslagene, sier hun.

Hun er også veldig klar på at hun aldri kunne ha kjørt saken sin så langt uten Fagforbundet og en dyktig advokat i ryggen.

– Da hadde jeg måttet gi meg lenge før vi kunne oppnådd det vi har gjort nå, sier de.

Advokaten: Krevende saker

Advokat Anders Hauge hos Ness Lundin i Oslo er mener at han aldri kunne gjort den krevende og langvarige jobben han har gjort for Anita og Katrine uten at de hadde hatt en sterk fagorganisasjon i ryggen.

– Disse sakene har mange typiske trekk for yrkesskadde som sliter med å nå fram i Nav-systemet. Slike saker tar erfaringsmessig lang tid, og både menneskelig og økonomisk er folk helt avhengig av å ha noen som støtter dem, sier advokaten.

– Begge disse sakene er tankevekkende eksempler på hvor krevende det er å stå i slike Nav-prosesser. Både Anita og Katrine skal ha alle mulig honnør for å ha stått på og orket å følge opp sine egne saker over så mange år, sier han.

– Nav er i utgangspunktet ikke «motparten» deres, men av og til kan det nesten se slik ut. Det skal ikke gå prestisje i slike saker, men noen ganger kan vi virkelig begynne å lure, fortsetter han.

Anders Hauge forstår at Nav må ha et regelverk som kan virke stivbeint og firkantet, men det har sine årsaker fordi Nav skal behandle alle likt. Da må reglene være laget på denne måten.

– Samtidig skulle jeg ønske at vi i flere saker kunne hatt en mer åpen og god dialog. Det er dessverre ikke alltid like enkelt når du arbeider med saker i Nav-systemet, sier han.

Denne skaper debatt: Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

Langvarige saker

Ifølge Hauge er det naturlig at yrkesskadesaker tar lang tid: – En godkjent yrkesskade gir i seg selv ikke alltid noen rettigheter. Det er mange betingelser som skal oppfylles. For at du skal få uføretrygd med yrkesskadefordel skal den nedsatte funksjonsevnen være varig, og det skal være årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelsen og skaden du fikk. Det tar tid å utrede dette, og ikke minst tar det tid å dokumentere at skaden gir en varig funksjonsnedsettelse.

– Mitt tidsperspektiv når jeg går inn i slike saker er tre til fem år, sier han.

– I denne prosessen bruker Nav uavhengige leger som ikke har mål om å behandle, men finne ut om det er en åpenbar sammenheng mellom skaden og funksjonsnedsettelsen. Dette er leger som har lang erfaring, og når de har bestemt seg for en konklusjon vet de nøyaktig hvilke formuleringer de skal bruke for å underbygge den. Dette er ofte kunnskap som for eksempel behandlende fastleger ikke har, sier Hauge.

Han understreker at yrkesskadesaker som havner i rettssystemet verken vinnes eller tapes under rettsforhandlingene, men i prosessene forut for dem.

– Derfor er det viktig å få bistand så tidlig som mulig slik at du kan få hjelp til å påklage vurderinger du ikke er enig i og til å skaffe riktig dokumentasjon, sier han.

Samtidig mener han at det kan være lurt å bruke så lang tid. Alle ønsker seg tilbake i jobb etter en skade. En yrkesskadeerstatning skal i utgangspunktet dekke det de taper på å ikke kunne jobbe. Hvis de er optimistiske og regner med at de vil komme tilbake i jobb etter noen år og får erstatning i forhold til det, kan de risikere å tape stor summer hvis det viser seg at de var for optimistiske og funksjonsnedsettelsen er varig

Dette svarer Nav

I forbindelse med sakene til Katrine og Anita har Fagbladet stilt Nav flere spørsmål. Dette svarer Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans:

Er det fordi Nav ikke stoler på fastleger og andre behandlende leger at yrkesskadde må få nye vurderinger fra Nav-engasjerte leger?

 I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold. Legeerklæringer fra fastlegen og uttalelser fra behandlende leger er viktig dokumentasjon som vil bli vektlagt i en slik vurdering. Det hender at sakens medisinske dokumenter ikke er tydelige nok til at Nav får svar på det som er nødvendig for å ta stilling til brukerens krav. Manglende tydelighet kan blant annet skyldes at de medisinske opplysningene og vurderingene er motstridende eller at den medisinske dokumentasjonen er preget av å være en gjengivelse av det pasienten forteller til legen. I slike tilfeller vil saksbehandler hos Nav forelegge saken for rådgivende lege. Rådgivende lege skal da gi en sakkyndig vurdering av de medisinske opplysningene i saken og vurdere kvaliteten på disse. I disse vurderingene skal rådgivende lege legge til grunn de undersøkelser og funn som er dokumentert saken. Legen kan også peke på forhold som burde vært utredet, påstander som har mangelfull dokumentasjon eller motstridende opplysninger i saken. Saksbehandlerens oppgave blir da å vekte disse medisinskfaglige vurderinger og råd opp mot andre opplysninger i saken.

Anita Vedvik sier at hennes fastlege ikke får ikke får opplysninger om hvilke «andre årsaker» som ligger til grunn for vurderingen om at bare 50 prosent av uførheten hennes skyldes arbeidsulykken i 2006. Er det vanlig at Nav-klienter ikke får fullstendige opplysninger om sin egen sak?

De som har en sak hos Nav har krav på å få fullstendige opplysninger om egen sak og personen kan selv velge å videreformidle disse opplysningene. Mange opplysninger får personen ved å logge inn på sin bruker på nav.no. Hvis det er andre opplysninger man ønsker kan enhver bruker be om å få disse tilsendt.

I hvilken grad trekkes lokale Nav-kontor, der slike saker starter, inn i prosessen fram mot eventuell uførepensjon og yrkesskadefordel?

Saksbehandlerne i Nav og veiledere ved Nav-kontor har ulike roller. I korte trekk har saksbehandlerne inngående kunnskap om regelverket og forvaltningsrett, mens veilederne ved Nav-kontoret har god kompetanse om arbeidsevne, oppfølging, tiltak og virkemidler for å få folk i arbeid og aktivitet. Nav-kontoret gjennomfører fysiske møter, og det er de som kjenner brukerne best. Men Nav skal også sørge for likebehandling, og derfor blir vedtakene om langvarige ytelser gjort av spesialiserte forvaltningsenheter som ikke er plassert ved Nav-kontoret.

Nav-kontorene har en viktig rolle for å avklare situasjonen til brukeren. Formålet med avklaringen som gjøres i forkant ved av et vedtak om uføretrygd, er å sikre at vi at vi gir et riktig vedtak. Uføretrygd er en varig ytelse som gis fram til pensjonsalder, og det er et mål i seg selv at denne ytelsen gis først når alle andre muligheter er prøvd – ikke minst fordi det å kunne være i arbeid har stor betydning for den det gjelder.

Hvor lang tid det tar å kartlegge hva som er riktig utfall for den enkelte, avhenger av saken.

Alle personer er forskjellige, og det vil variere hva som skal til for å komme helt eller delvis i jobb. Noen trenger kanskje medisinsk behandling før han eller hun kan begynne i en aktivitet, mens andre kan prøve seg i arbeid raskt. Andre trenger kanskje utdanning eller annen opplæring først. Noen ganger kan det være at den enkeltes situasjon endrer seg og at det også kan gjøre at vedkommende trenger mer eller annen hjelp. Vårt mål er å gjennomføre avklaringen så raskt som mulig. Dette vet vi øker sjansen for overgang til arbeid.

Navs rådgivende overleger vurderer alle aktuelle medisinske opplysningene i saken. De kommer så med sin vurdering av de medisinske forhold. Det er til slutt saksbehandler ved i Nav som ut fra alle aktuelle opplysninger i saken, også vurderingen fra rådgivende overlege, vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Rådgivende lege skal ikke foreta medisinsk undersøkelse, utredning og behandling av brukere. Dette skjer i helsetjenesten.

Er det akseptabelt at noen slike saker tar 13 og 15 år? Og hva kan eventuelt gjøres for å korte ned behandlingstiden?

Begge disse sakene har tatt for langt tid, og vi skjønner at det har vært frustrerende. Vi må si at dette ikke er normal saksbehandlingstid, men det er likevel slik at saker om yrkesskade kan ta noe tid på grunn av kravene til dokumentasjon. Mange klager også på vedtakene, som gjør at det blir flere runder med vurderinger.

Grunnen til at det er har tatt så lang tid i disse sakene er både at Nav har brukt for lang tid, at vi har ventet på dokumentasjon fra de som har søkt, og at sakene har vært gjennom flere klagerunder. At det har vært belastende, forstår vi svært godt.  

Slik er saken til Katrine Skårnes:

24. april 2008: Arbeidsulykke.

30. april 2012: Vedtak om menerstatning gruppe 4 på grunn av blant annet alvorlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 

24. september 2014: Vedtak om 25 prosent yrkesskadefordel på uføretrygd.

2015: Klage og anke til Nav fra Fagforbundet

16. februar 2016: Vedtak om oppheving av vedtaket fra september 2014 fordi Nav ikke kunne gjenfinne yrkesskademappen.

25. oktober 2016: Nytt vedtak om yrkesskadefordel på 25 prosent. Nav la ingen vekt på PTSD og mente PTSD ikke var godkjent som skadefølge.

2016: Klage fra advokat Hauge.

6. juni 2017: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans som stadfestet 25 prosent yrkesskadefordel.

2017: Anke til trygderetten fra advokat Hauge.

21. desember 2018: Kjennelse fra trygderetten om 25 prosent yrkesskadefordel.

15. mai 2019: Stevning til lagmannsretten fra advokat Hauge.

29. august 2019: Dom i Lagmannsretten. Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig fordi Nav hadde oversett at PTSD var godkjent.

2019/2020: Ny behandling i Nav. Nav Forvaltning mente tidligere vedtak om godkjenning av PTSD skulle oppheves. Omfattende korrespondanse. Nav traff under tvil vedtak om å godkjenne PTSD.

 21. oktober 2020: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans om 25 prosent yrkesskadefordel der de mente at vedtaket om PTSD ikke endret noe.

30. oktober 2020: Ny klage fra advokat Hauge.

20. oktober 2021: Vedtak fra Nav Klageinstans som omgjorde eget vedtak og tilsto 100 prosent yrkesskadegrad.

2021-10-21 Krav om utbetaling etter hovedtariffavtalens bestemmelser (HTA).

11. november 2021: Utbetaling av 1.668.931 kroner i HTA-erstatning, der renter utgjorde 878.551 kroner.  

Fakta om yrkesskader

• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.

• Ifølge Navs egen statistikk var 7050 menn og 3153 kvinner uføre på grunn av yrkesskader per 31. desember 2021.

• Hvorvidt dette skyldes at menn jobber i mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for kvinner å få godkjent en yrkesskade sier statistikken ingenting om.

• Det som imidlertid er godt kjent er at flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene deres i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen deres, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.

• Både blant kvinner og menn, og i alle aldersgrupper, har antall uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader ligget stabilt de siste 10 årene. Det totale antallet var lavest i 2021 med 10.203 og høyest med 10.848 i 2015.

• De fleste uføre på grunn av yrkesskade er i alderen 50 til 64 år.

• Det er blant de yngste aldersgruppene fra 18 til 44 år at forskjellen på kvinner og menn er størst. Drøyt 9 prosent av de uføre kvinnene i 2021 var i denne aldersgruppen, mens drøyt 7 prosent av mennene var i tilsvarende aldersgruppe.

Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

• Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til Nav. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall reduserer risikoen for at den vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.

• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til Nav, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.

• Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.

• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og fram til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten. Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det fremgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av om årsakssammenheng.

Kilde: Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans

Slik er reglene om yrkesskade

Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.

Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunens forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.

Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.

Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.

Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.

Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner). Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).

LES MER: