Fikk avslag på søknad om barneseng – Tonje og Morten må vente til barnet er født

1. Fikk avslag på søknad om barneseng – Tonje og Morten må vente til barnet er født

– Det er hårreisende at Nav først må forsikre seg om at barnet lever, før foreldrene kan få støtten, sier lederen for Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre.

Tonje Larsen og Morten Grønbech skal snart få barn. Siden Larsen har muskelsykdommen SMA og sitter i rullestol har de søkt om en spesialtilpasset barneseng.

Publisert 30.09.2021, kl. 17.48
Oppdatert 30.09.2021, kl. 19.54

En barneseng er mye mer enn et møbel for Tonje Larsen, som venter barn.

Hun har muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA), og sitter derfor i rullestol. Uten den elektriske barnesengen til 80.000 kroner, kan hun ikke ha nærkontakt med barnet når det ligger i sengen.

Hun har søkt om pengestøtte fra Nav Rogaland, men fått et foreløpig nei. Fordi barnet ikke er født ennå.

Altså må hun klare seg med en vanlig seng den første tiden etter fødselen.

– Jeg vil oppleve et nærvær til barnet mitt. Kjærlighet og trøst skal komme fra meg. Det er viktig for meg at barnet forstår at det er jeg som er mamma, ikke assistentene mine, sier Larsen.

Tonje Larsen har alltid drømt om å bli mor. Veien dit ble enda litt vanskeligere etter Nav sin avgjørelse.

Sammen med Morten Grønbech sendte hun en søknad om støtte til Nav Hjelpemiddelsentral.

Svaret gjorde dem forvirret.

«Folketrygdeloven gir ikke anledning til å gi støtte til hjelpemidler før et behov oppstår ... det vil med andre ord si at det ikke vil kunne gis støtte til hjelpemidler før barnet er født. Seng anses dermed ikke som nødvendig i dag ...».

– Vi føler oss mindre verdt, at babyen er mindre verdt, sier Larsen.

– Hele situasjonen er merkelig. Jeg synes argumentene er rare, det gir ikke mening, sier forlovede, Morten Grønbech.

I søknaden beskrev de behovet for den elektriske sengen. Den gir Larsen mulighet til å være nær barnet, ettersom sengen kan tilpasses høyden til rullestolen hun sitter i.

Modell av sengen. Den er bygd med elektrisk regulering av liggeflaten.

Det er viktig for Grønbech at de sammen skal dele denne opplevelsen, og frustrerende at dette står i veien for dem.

– Ønsket om å ha det samme utgangspunktet som andre foreldre er viktig for Tonje og meg. Dette blir enda vanskeligere å oppnå om vi ikke får støtten, forteller han.

En sterkt ønsket datter gjør seg klar for å møte foreldrene sine om noen uker.

Paret får støtte fra Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre.

– Vi reagerer sterkt på dette, for som foreldre vil man ha mest mulig klart før barnet er født. Avgjørelsen sender derfor dårlige signaler, og oppleves som diskriminerende praksis, sier leder for Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre, Lena Iren Horie.

Det er ikke første gangen lederen har hørt om en slik situasjon.

– Vi har hatt medlemmer som har mottatt lignende begrunnelser. Det er hårreisende at Nav først må forsikre seg om at barnet lever, før foreldrene kan få støtten.

Lena Iren Horie reagerer på Nav sin avgjørelse. Hun er leder i Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre

Horie legger også til at det er stressende nyheter å få som gravid. Å måtte kjempe for å få tak i en barneseng, mener hun blir nok en belastning i et allerede utfordrende svangerskap.

– Det er begrenset med alternativer for hva foreldre kan gjøre i en slik situasjon. Det er viktig å ikke gi seg, fortsette å klage og aldri slutte å stille spørsmål til beslutningen.

– Regelverket er likt for alle i Norge. Situasjonen og behovet til den som trenger hjelpemiddelet vil alltid være styrende i vår vurdering, sier avdelingsdirektøren ved Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland, Morten Auglend.

Ifølge Auglend gir regelverket Nav et visst handlingsrom som de kan vurdere løsninger innenfor. Videre forklarer han at det er viktig for den enkelte, og for samfunnet, at alle får den beste løsningen for seg.

– Hvorfor vi ikke har lov til å gi ut hjelpemidler før et barn er født kan man jo stille seg spørrende til, men slik er regelverket, sier avdelingsdirektøren, og legger til:

– Vi undersøker i alle saker om vi kan gi ut hjelpemidler, men er ikke vilkårene oppfulgt må vi avslå.

Regelen er at et barn må være født for å få godkjent et vedtak som angår barnet. Likevel antyder Auglend at de nå vil være forberedt på en ny søknad. Noe som kan gjøre at behandlingen tar mindre tid.

– I de tilfellene hvor vi ser at vilkårene etter hvert vil bli oppfulgt legger Nav notater inn i saken, og legger til rette for å få hjelpemiddelet på lager slik at alt er klart til en ny søknad kommer inn.

– Det vil altså ikke ta like lang tid med en ny søkeprosess?

– Så lenge forberedelsene er under kontroll, og hjelpemiddelet er kommet på lager er det stor sannsynlighet for at sengen kan være på plass allerede når mor og barn kommer hjem fra sykehus, sier Auglend.

Nav er ikke fritatt fra taushetsplikten og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

En sen høstkveld i 2019 kjedet to personer seg på hver sin kant av datingappen Tinder. Den ene var lei av profiler med jenter som utga seg for å være en annen. Den andre var på jakt etter en fin personlighet. Etter mye sveiping kom Morten over et bilde av en smilende jente i rullestol. Tonje og Morten har siden den kvelden vært i hverandres liv. Nå blir to til tre.

– Jeg har aldri latt sykdommen min stoppe meg fra å gjøre ting jeg vil. Endelig skal jeg starte min egen familie sammen med Morten.

Nå er planen deres å følge Lena Iren Horie sitt råd om å fortsette å klage.

– Jeg håper virkelig de endrer mening, det gjør ting så mye lettere. Fire-fem uker blir for lenge å vente på en barneseng til den nyfødte datteren vår. I verste fall håper jeg søkeprosessen går fortere enn sist, sier Larsen.

Kilder: Foreningen for muskelsyke og helsenorge.no.