En Nav-ansatt roper ut

1. En Nav-ansatt roper ut

En Nav-ansatt roper utMandag lammet IT-problemer Nav. Det fikk en frustrert ansatt til å skrive. Bilde: Sigvald Sveinbjørnsson6. feb. 2014 - 07:28 FacebookTwitterLinkedin

Dette leserinnlegget er fra en Nav-ansatt på et kontor i Norge. Redaksjonen kjenner hans identitet, men av hensyn til arbeidsplassen er han anonym. Innlegget kommer etter at IT-problemer rammet samtlige ansatte i etaten mandag denne uken. Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget (lenke til svaret finnes også i bunnen av leserinnlegget).

DEBATT: Etter å ha ringt brukerstøtte for Nav-ansatte, mandag 3. februar kl 12.30, er siste nytt at det tar minst en halvtimes tid til før vi kan logge inn på våre datamaskiner. Systemet er nede i hele landet. Møtet mitt med en kollega der vi skulle behandle mange saker og fatte vedtak, er ikke mulig å gjennomføre uten data.

Vi har allerede mistet to timer svært verdifull arbeidstid. Hele kontoret er på randen av resignasjon. Dette er en av mange dager som igjen preges av trøbbel med programmer og tilganger. Litt senere på dagen leser en kollega på sin smarttelefon at pressevakten i Nav uttaler seg til nettavisene om at brukerne ikke kunne ringe i en periode, og heller ikke komme inn på Navs selvbetjeningsløsninger. Årsaken var strømbrudd. Ikke spesielt oppsiktsvekkende og strømbrudd kan skje. Skepsisen melder seg på kontoret likevel. De langvarige utfordringene med data i vår hverdag ledsages gjerne av forklaringer som handler om «eksterne» årsaker.

Jeg nekter å gi opp denne dagen, finner fram iPaden og kobler meg opp via delt internett på mobil slik at jeg kan gjøre økonomioppgaver. Jeg tar også turen innom ledelsen som har møte, hører med dem om de kan melde fra om at dette ikke er holdbart til fylkesdirektør slik det har blitt gjort før, men denne dagen smiler de og rister bare på hodet.

For de som ikke jobber i Nav er det ikke lett å lese av mandagens medieoppslag at kanskje tusenvis av Nav-ansatte ikke kunne jobbe i mange timer. Dette er en svært viktig sak som må få et etterspill. De fleste på vårt kontor fikk ikke logget seg på egen datamaskin før vi gikk hjem 15.30. Følgende regnestykke kan være realistisk: 19.000 ansatte, 5 timer nedetid og en kostpris per time på 450 kr. Det blir over 42,5 millioner kroner. Tallene er skremmende, men det jeg virkelig er opptatt av nå, er at "ingen" ser ut til å få vite dette, utenfor systemet.

Hverdagen i Nav er tett knyttet til programvaren og datasystemene vi bruker. Et av dem er Infotrygd. Brukergrensesnittet ligner Pascal, det gamle programmeringsspråket fra 80-tallet. Det er bare en dame på kontoret som behersker dette. Det er en rekke ulike programmer, og mange av dem kan ikke kommunisere, som Arena og Gosys. Enkelte forsøker å holde et slags dobbelt system med å legge inn informasjon begge plasser, slik at alle kan holde seg oppdatert, men slikt tar tid. Kollapsen i datasystemet i går føyer seg inn i en lang rekke problemer som er it-relatert i min jobb i Nav. Jeg er utdannet i realfag fra NTNU og har god datakompetanse. For meg virker det tydelig at det er mange kortsiktige løsninger, basert på en rekke programmer som allerede eksisterer, men som ikke snakker sammen.

Få uker før moderniseringsprogrammet ble lagt ned i høst, var 1000 ansatte i Nav på to inspirasjonsseminarer i Arendal som fortalte om de nye mulighetene som programmet innebar. Vi fikk også vite at det var viktig for oss å ta inn over oss den «moderne» it-kulturen som Nav nå var en del av. Rett i etterkant av seminaret ble Nav-direktør Joakim Lystad sitert på følgende i media: «- Det er for mange Nav-brukere som har uheldige brukeropplevelser. Målet mitt er jo at det skal bli færre og færre av dem. Vi er stolte av de forbedringene som vi klarer å få til i Nav år for år, men vi er ikke stolte av der vi er ennå, sier Lystad til Dagbladet.»

Dette må være et eksempel på svært dårlig ledelse og er alt annet enn motiverende for oss som jobber i Nav. Vi har ikke it-verktøyene eller stabiliteten vi trenger for å kunne gjøre en god jobb, og så blir vi angrepet av egen toppsjef i media for å være dårlig på relasjonskunnskap og kommunikasjon.

Hensikten virker klar. Å ta fokus vekk fra der skoen egentlig trykker. Han er mer redd for opinionen enn sine egne ansatte, som er resignerte i forhold til «det store systemet». Han er tilsynelatende mer opptatt av å skjule de virkelige problemene, enn å løse dem.

Jeg er selv aktiv bruker av databaserte løsninger på fritiden, som Dropbox, interaktive læringsprogrammer og en rekke ulike kommunikasjonsplattformer. Dataløsningene på jobb, som I tillegg til å være til dels utdatert, også er ustabile, gjøre hverdagen til en utfordring. Med gamle systemer, må vi I det minste ha stabilitet I løsningene og ikke nedetid flere ganger hver uke.

Jeg etterspør hva som egentlig skjedde denne mandagen, hvem som var berørt hvor omfattende var dette? Hvis det virkelig gjaldt hele landet er dette svært alvorlig, og det ser heller ikke ut til å være noe engangstilfelle. Jeg etterlyser også en helt annen type dialog (den er jo nesten fraværende) og informasjonskultur, for at ledelsen rundt Nav IKT skal være troverdig. Jeg er ikke sikker på at Jokakim Lystad er den rette mannen til å lede dette arbeidet. Vi trenger friske koster med god it kompetanse, som tør å ta nye systemer i bruk.

En advokat ringer meg på slutten av mandagen. Jeg har ikke kunnet se at hun, nok en gang, har forsøkt å kontakte meg siden Gosys-programmet har vært nede. Hun kontaktet meg også forrige mandag, men da jeg skulle ringe henne tilbake var det noe galt med telefonsystemet slik at jeg ikke kunne høre henne selv om hun tok telefonen. Jeg kommer på dette i løpet av samtalen med henne, hun er kvikk, skarp og lar det ikke være tvil om at jeg er vanskelig tilgjengelig og at hun er tydelig misfornøyd.

Jeg må beklage og si at telefonen ikke fungerte sist mandag heller, og at jeg ikke kunne høre hva hun sa da jeg skulle ringte henne opp.

Jeg er fremdeles på overskuddsiden, men da hun nå fortsetter med å fortelle om mine vanskelig tilgjengelige kolleger hennes klient er blitt utsatt for, går teppet ned for meg. Jeg går i forsvar. Jeg lover å ringe hennes klient, mens hun på sin side spør meg retorisk om jeg vet hvilken virkning det har på folk å oppleve å bli behandlet slik og ikke få kontakt. Jeg tenker at dette hadde aldri skjedd om telefonen hadde virket forrige mandag og Gosys ikke hadde vært nede i dag.

Nav har fått anledning til å svare samtidig på leserinnlegget. Svaret finner du her.