Bataljonssjefen sendte meldinger til løytnant Caroline: «Naken i dusjen her vet du 😉»

Bataljonssjefen sendte meldinger til løytnant Caroline: «Naken i dusjen her vet du 😉»

Øyvind Bye SkilleSent på kvelden sender sjefen henne en tekstmelding.

Mangler IDFinne på noe?? Naken i dusjen her vet du;)Gunnar Bratthammer/NRKHan er oberstløytnant og leder en bataljon.Even Bjøringsøy JohnsenHun er løytnant og mer enn 20 år yngre.Nå står flere kvinner frem og forteller at de varslet om sexpress fra offiseren. Grafikk: de Young/NRKSamtidig lot Forsvaret mannen tiltre i en ny toppjobb. Grafikk: de Young/NRKObersten og kvinnene

Publisert Sat Jul 02 14:27:34 CEST 2022
Oppdatert Sat Jul 02 17:11:33 CEST 2022

Christine Svendsen @christinesvends Journalist, Vis 3 bidragsytere til +3 til

Marit Higraff Journalist, Øyvind Bye Skille @Byeskille Journalist, Tormod Strand @tormodstrand Journalist

Det er bare de to i bilen.

Offiseren i 40-årene sitter bak rattet. I passasjersetet sitter Caroline. Hun er løytnant i Forsvaret og hans underordnede.

Dette forteller hun om kjøreturen:

De er ute for å undersøke et område de senere skal øve i. Men oberstløytnanten vil snakke om sex.

Og han vil ha sex.

– Han tar hånda si ned i T-skjorten min og tar på puppene mine under T-skjorten. Så får jeg avverget det. Jeg får stoppet det. Men det var vanskelig å både være hyggelig og høflig og avvisende med sjefen sin, når det bare var oss to i bilen.

Så stopper han plutselig bilen.

– Han prøver å dra meg med ut av bilen og sier: «Der skal vi ha sex». Jeg svarer: «Nei, det skal vi ikke, vi kan kjøre tilbake til basen».

– Og da tar han hånda mi utenpå buksa på penisen sin, som er erigert, og sier: «Kjenn hvor hard jeg er».

Caroline vil fortelle sin historie fordi hun håper det kan bidra til at Forsvaret behandler varslere bedre. Hun er kritisk til at hun har fått lite informasjon fra Forsvaret om varslingssaken.

Dette er en av flere hendelser mellom mannen og Caroline.

Hun vil ikke at NRK skal bruke etternavnet hennes, men er en av tre kvinner som nå forteller NRK om uønsket seksuell oppmerksomhet fra offiseren.

Offiseren benekter ikke at det har vært hendelser og kontakt med kvinnene – men han mener det har vært frivillig fra kvinnenes side, noe kvinnene avviser.

– Overfor Forsvaret og involverte har jeg hele tiden beklaget at jeg ikke skulle flørtet og tilnærmet meg underordnet og at jeg ikke avviste tilnærmingene fra underordnet som skapte rom for fortsatt kontakt, skriver han til NRK.

Mannen bestrider også at han tvang Carolines hånd på hans penis, og mener det var hun som befølte ham.

Offiseren er en mann i 40-årene. På daværende tidspunkt var mannen oberstløytnant. Han ledet en bataljon med flere hundre soldater.

Hendelsene er også kjent for Forsvaret. Fem kvinner har i varsel og avhør forklart seg om seksuelt press fra offiseren. Våren 2020 innledet militærpolitiet en etterforskning av obersten.

Kvinnene NRK har snakket med reagerer på at deres historier tilsynelatende ikke har ført til karrieremessige konsekvenser for mannen.

Under etterforskningen fikk offiseren tiltre i en ny og høyere stilling. I vår ble han tatt ut til et prestisjefylt lederkurs i Forsvaret. Mannen er nå oberst, en meget høy grad i Forsvaret.

Etter at etterforskningen var avsluttet, fikk obersten en skriftlig advarsel av sin sjef. Det skjedde i desember 2020. En advarsel er den mildeste av alle reaksjonsformer i Forsvaret.

NRK kjenner til innholdet i advarselen, som Forsvaret laget som arbeidsgiver. Forsvaret konkluderer med at mannen har opptrådt kritikkverdig.

Advarselen er ikke registrert i Forsvarets personellsystem.

Den skal også slettes. Etter juli 2022 blir advarselen makulert.

Da blir det som om den aldri har eksistert.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det er nulltoleranse for seksuell trakassering i Forsvaret, noe flere varslere nå stiller spørsmål ved.

Historien om Caroline og obersten starter i februar 2019. Da får Caroline jobb i bataljonen der mannen er øverste sjef.

– I begynnelsen får jeg veldig vennlige forespørsler fra mannen, som da var bataljonssjefen min, forteller Caroline.

Caroline er nå troppssjef i Hans Majestets Kongens Garde. De seksuelle henvendelsene fra obersten skjedde da Caroline jobbet i en annen bataljon.

På dette tidspunktet var Caroline løytnant. Det er den nest laveste offisersgraden i Norge.

I begynnelsen tenkte hun ikke så mye over oppmerksomheten fra bataljonssjefen.

– Det var mer hyggelig at han hadde overskudd til å følge opp noen som er såpass langt nede i hierarkiet, som jeg var.

Men så forteller Caroline at forespørslene begynte å bli mer seksualiserte.

– Det utviklet seg til å bli mer direkte spørsmål om jeg hadde lyst til å bli med på hytta for å ha sex.

Caroline forteller at hun avslo, men at det var krevende.

– Jeg har vært veldig bevisst på at han kan ha innvirkning på karrieren min. Så jeg har hele tiden vært veldig hyggelig når jeg har avslått tilbudene, sier Caroline.

Hun fryktet at forholdet mellom henne og obersten skulle bli dårlig.

– Med makthierarkiet og maktforholdet i Forsvaret, så blir situasjonen veldig klønete. Jeg vil ikke si noe som gjør ham sur, eller som gjør at han kan mislike meg.

Militær rang og grad er viktig i Forsvaret. Denne illustrasjonen viser hvordan offiserer er rangert, fra general (for eksempel forsvarssjefen) til fenrik. En offiser er en betegnelse på en militær leder. Caroline var tre grader under mannen hun har varslet om.

Sommeren samme år dro bataljonen på øvelse. Øvelsen varte i flere uker.

Caroline opplever at presset fra obersten øker.

Hver morgen trener soldatene sammen. En av øvelsene er såkalte «dips». I øvelsen beveges kroppen opp og ned.

– Så kommer han bort til meg underveis når ingen andre hører på, og sier: «Jeg ser for meg når du tar dips at du setter deg ned på meg.»

– Jeg følte meg satt i en situasjon som man som underordnet ikke skal trenge å være i. Det var ubehagelig.

Dette skjer under samme militærøvelse som kjøreturen der Caroline forteller at obersten la hånda hennes på hans erigerte penis.

Caroline gjorde det godt i bataljonen.

På høsten 2019 fikk Caroline spørsmål om hun kunne tenke seg å begynne i en jobb på lagførerskolen. Caroline var veldig interessert, og visste at det kunne være viktig for hennes videre karriere.

Hun vet også at obersten er en av offiserene som avgjør om hun får begynne.

– Han må jo godkjenne det, når forslaget kommer fra min nærmeste sjef. Han oppsøkte meg i ettertid. Så sa han: «Ja, det er ok at du starter opp på lagførerskolen, men hva får jeg for det?». Og da svarte jeg bare: «Du får ingenting».

– Og i det lå det implisitt at han forventet å få noe tilbake?

– Ja. Det kan godt være at han tullet eller spøkte, eller at det var ironi. Men for meg opplevdes det som et reelt spørsmål.

I over ett år sier Caroline at hun fikk tilnærmelser fra obersten. Både fysisk, verbalt og i meldinger.

NRK har sett flere meldinger obersten har sendt Caroline.

Under en øvelse i Nord-Norge våren 2020 er han intenst tilstedeværende.

Under denne øvelsen fikk mannlige kolleger av Caroline se flere av meldingene hun fikk fra bataljonssjefen.

Det fikk dem til å varsle inn saken til Forsvaret på hennes vegne.

Caroline ville egentlig ikke varsle. Hun følte at hun klarte å avvise offiserens seksuelle tilnærmelser på egen hånd.

– Først ble jeg frustrert. Så har jeg skjønt i ettertid at det var det eneste riktige å gjøre, sier hun om varslingssaken.

I avhørene forteller Caroline åpent om all kontakt hun hadde med bataljonssjefen.

Blant annet finner hun frem meldingsutvekslingene hun hadde hatt med offiseren og sender kopier til etterforskerne.

NRK har hatt en omfattende kontakt med offiseren som nå har graden oberst. Han har besvart spørsmålene våre skriftlig.

Obersten skriver blant annet dette om meldingsutvekslingene med Caroline, der han skrev at han var naken i dusjen:

– Meldingene må forstås som ufullstendige da noe gikk verbalt og noe på SMS, som følge av at det var andre til stede på et lite fysisk sted.

Obersten hevder det var gjensidighet i forholdet mellom dem, og sier at det mangler slettede meldinger som viser at hun tok initiativ.

– Følelser skiller dessverre ikke på alder og grad, og jeg klarte ikke å se det like godt da det pågikk. I ettertid kunne jeg ønske jeg klarte å se det fra start, skriver obersten. Han sier at Caroline var en krigsskoleutdannet offiser med internasjonal erfaring.

Obersten skriver at han skulle avsluttet det han kaller et flørtende forhold tidligere.

Caroline avviser bestemt at de hadde et gjensidig forhold.

Hendelsen som beskrives knyttet til trening og «dips» mener obersten ikke er riktig beskrevet. Han viser til avhørsdokumenter i saken som NRK ikke har tilgang til.

Mannen har i dialog med NRK trukket frem enkeltsetninger og korte avsnitt fra avhørene militærpolitiet gjorde av Caroline og de andre kvinnene. Disse avhørene har han hatt tilgang på – i motsetning til kvinnene selv. Blant annet inneholder de utsagn om at kvinnene uttalte at han var en god sjef.

NRK har ikke sett avhørene, kun det obersten har sendt til NRK.

Offiseren opplyser at han ikke har anledning til å dele avhørene i sin helhet med NRK, men har likevel valgt å dele setninger han har valgt ut selv.

NRK har søkt om innsyn i avhørene hos Forsvaret. Forsvaret har avslått å gi NRK innsyn, til tross for at både kvinnene og obersten har opphevet taushetsplikten overfor NRK knyttet til dokumentene.

Caroline benekter at hun hadde et gjensidig forhold med obersten.

– Den seksuelle oppmerksomheten som jeg fikk var ikke gjensidig. Det var ikke oppmerksomhet som jeg ønsket, sier hun til NRK.

Caroline forteller at hun ønsket å opprettholde en god relasjon med mannen, fordi han hadde stor innflytelse på karrieren hennes.

Hun sier også at hun ikke frivillig tok på mannens penis eller lot obersten ta på brystene hennes.

– Fra min side var det ikke frivillig. Ved flere anledninger tok jeg hånda hans vekk fra min kropp. Det i seg selv er jo et tydelig signal.

Til NRK forklarer Caroline at hun hadde sett opp til ham faglig. Det sier hun også i avhørene.

– Jeg tenkte at han var en god sjef militært, men at han ikke holdt mål når det gjaldt holdninger og kjerneverdier, sier hun til NRK.

Hun forteller at det var krevende å avslå sextilbudene fra obersten over lang tid.

– Når det gjelder de tingene som har skjedd, og de forespørslene som jeg har fått, er det ikke en underordnet sin jobb å sette grensene. Det er sjefen sin jobb.

– Obersten sier at du sa i avhør at du ikke følte deg krenket av ham. Hvorfor sa du det?

– Det var fordi det som jeg ble utsatt for, de opplevelsene der, da stod jeg veldig støtt i meg selv. Og selv om jeg ikke har følt meg krenket der og da, så har jeg jo helt klart vært seksuelt trakassert.

Hun er i ettertid glad for at kolleger varslet om oberstens oppførsel.

At noen varslet på vegne av Caroline avgjorde saken for en annen kvinnelig offiser.

Hun hadde lenge vurdert å varsle på den samme sjefen.

Sissel bestemte allerede som 12-åring at hun ville ha en karriere i Forsvaret.

Nå velger hun å stå frem med sin historie i NRK.

Da hun forsto at hun ikke var alene, varslet hun sin historie via noen offiserskolleger:

– Jeg tenkte: «Ok, det gjelder ikke bare meg». Man ser jo et mønster. Han har gjort dette flere ganger.

Sissel har vært kaptein og jobbet på krigsskolen. Hun gikk nylig ut av Forsvaret, og ønsker ikke at NRK skal bruke etternavnet hennes.

Sissel følte at hun hadde et ansvar for å gi sin historie videre, da hun skjønte at flere kvinner hadde meldt fra om oberstens oppførsel.

Sissel var også underordnet offiser da hun møtte mannen som da var oberstløytnant på et militært julebord i 2017.

Dette forteller hun om møtet:

– Vi hilste så vidt, men pratet ikke i løpet av kvelden. Da baren stengte i halv tre-tiden kom han bort til meg og sa: «Jeg bor på rom xxx, kommer du dit om en halvtime?»

Sissel reagerte umiddelbart.

– Jeg tenkte bare: «Jøss». For det første hadde jeg ikke snakket med ham på halvt år, og jeg kjente ham ikke. Han hadde ikke flørtet i løpet av kvelden – ikke at det hadde gjort det noe bedre. Så jeg ble bare så paff og gikk rett til min daværende sjef. Jeg sa til ham at vedkommende hadde bedt meg om å møte på rommet hans om en halvtime. Og han ble jo helt sjokkert.

NRK har snakket med Sissels daværende leder. Han bekrefter at Sissel fortalte om dette på julebordet.

Obersten som sendte meldingen var på dette tidspunktet fagsjef. Sissel følte at han hadde direkte innflytelse på den videre karrieren hennes.

Etter at Sissel hadde gått hjem, kom det en venneforespørsel på Facebook.

Klokka halv fire på natta skriver mannen, som da var oberstløytnant:

Sissel og mannen skriver flere meldinger.

– Jeg er veldig i tvil om jeg faktisk skal møte ham eller ikke, forteller Sissel.

Sissel gikk inn på mannens rom.

– Da ble det veldig klart at han ikke var så interessert i å prate.

Hun forteller at de kysset, men ønsket ikke å gå videre.

– Jeg sa: «Du er jo gift».

– Da forteller han meg at det ikke er gifteringen jeg skal ha sex med. Den kommentaren ga meg avsmak. Da ble det veldig lett å gå.

Tre år etter julebordet varslet Sissel gjennom offiserskolleger. Hun følte et ansvar for å si ifra.

– Jeg tenkte at det er en risiko for at det kan skje igjen, og at det kan skje med yngre jenter som ikke tør å si nei, sier Sissel.

Obersten skriver til NRK at han ikke er enig i beskrivelsen av hendelsesforløpet. Han mener tekstmeldingene viser følgende:

– Dialogen viser klart at hun var på tur til mitt rom og jeg sendte spørsmål om hvor hun var da det var kaldt og hun gikk lettkledd, skriver obersten.

Våren 2020 blir det første varselet sendt. Militærpolitiet starter sin etterforskning.

Totalt forteller fem kvinner i varsler og avhør om kritikkverdig adferd i perioden desember 2017 til mars 2020.

Obersten, Caroline og Sissel blir avhørt.

Det blir også tre andre kvinner.

En av dem forteller til NRK at hun ble oppringt av militærpolitiet, som skal ha sagt at de hadde en sterk sak mot obersten.

Da valgte også denne kvinnen å varsle.

Hun ønsker å være anonym, men sier til NRK at hun i flere måneder opplevde tilnærmelser av seksuell art fra obersten.

Obersten avviser at han har tilnærmet seg henne seksuelt.

I slutten av 2020 hadde Forsvaret konkludert:

Sissel fikk beskjed om at hun hadde fått medhold i saken, mens Caroline og den tredje kvinnen sier de ikke hørte noe.

Så ble det stille fra Forsvaret.

NRKs undersøkelser viser at Forsvaret i rundt et halvt år etterforsket påstandene mot obersten.

Generaladvokaten kom med en uttalelse og anbefalte at obersten skulle få en følbar reaksjon.

Først ga Forsvaret obersten en refs, en formell reaksjon som normalt sett også kommer på det militære rullebladet. Denne refsen ble senere trukket tilbake. Forsvaret vil i dag ikke svare på hvorfor.

Forsvaret ga i stedet obersten en skriftlig advarsel. Det er den laveste formen for formell reaksjon en ansatt i Forsvaret kan få for å ha gjort noe kritikkverdig:

Slik ble stigen med formelle reaksjoner forklart nylig i en rapport fra Forsvarssjefen om varsling.

NRK kjenner til innholdet i advarselen.

Den er utformet og undertegnet av generalmajoren som var oberstens sjef på dette tidspunktet.

I advarselen kommer det fram at fem kvinner har fortalt om kritikkverdig adferd fra obersten.

Det står at obersten ikke nekter for at hendelsene har skjedd, men at han mener de var frivillige.

Generalmajoren skriver også at saken ikke gjelder seksuell trakassering, men uønsket seksuell oppmerksomhet.

I advarselen får obersten kritikk for manglende rolleforståelse. Generalmajoren skriver at obersten beklager og at han ønsker å endre oppførsel. Ifølge dokumentet er han dypt preget, og har et ekte ønske om både å beklage og endre oppførsel.

Generalmajoren skriver at han anser gjentakelsesfaren som liten.

Begge to signerer dokumentet.

Men så skjer det noe: Obersten påfører en kort, håndskrevet kommentar nederst på advarselen.

Der skriver han at han bestrider advarselen på det sterkeste.

Så går obersten og generalmajoren hver til sitt.

NRK har fortalt om kvinnenes historier og referert innholdet i advarselen til Birthe Eriksen. Hun er advokat og forsker ved Oslo Met og ekspert på varsling i arbeidslivet.

Advokat Birthe Eriksen er ekspert på varsling i arbeidslivet.

Eriksen tar forbehold om at hun ikke kjenner hele saken, men stiller flere spørsmål ved behandlingen.

Hun spør hvorfor Forsvaret ikke har sørget for at kvinnene har hatt egen advokat eller rådgiver. Obersten stilte med begge deler gjennom sin fagforening.

– Jeg stiller meg undrende til fravær av advokat eller rådgiver for disse kvinnene, sier Eriksen, som påpeker at det er en betydelig maktubalanse mellom partene.

Eriksen sier også at Forsvaret burde ha vurdert å anmelde obersten til sivilt politi.

– Dersom man finner det bevist, så er det i denne saken handlinger av et sånt type alvor at det bør vurderes opp mot den sivile straffeloven, sier Eriksen.

Rundt årsskiftet 2020 begynner ryktene i Forsvaret å gå.

De tre kvinnene NRK har snakket med vet på dette tidspunktet ingenting om hva som har skjedd med varselet. Sissel får så vite av Forsvaret at hun har fått medhold i saken.

Samtidig ser de at mannen de varslet på, har fått opprykk og blitt oberst.

– Det oppleves som urimelig at den man har varslet om får fortsette opp og frem, sier Caroline.

Sissel reagerer også, og sender et nytt varsel. Denne gangen på håndteringen av varslingssaken. I varselet skriver hun at alvorlighetsgraden i saken er for høy til kun å gi en pekefinger.

Offiseren har fått opprykk til oberst, han har fått en ny betrodd stilling i Forsvaret, og han er tatt ut til et prestisjefylt lederkurs av Forsvaret.

Selv skriver han til NRK at saken har fått konsekvenser for ham.

– Saken har naturligvis fått konsekvenser for karriere, helse og familie.

– Hvordan ser du på dine egne handlinger som leder og offiser nå i ettertid?

– De forholdene jeg har beklaget, skulle jeg vært foruten. Når det gjelder min rolle som leder og offiser utenfor disse handlingene har jeg blitt beskrevet som åpen og tilgjengelig for alle ansatte på alle nivå, noe som har bidratt til godt og inkluderende arbeidsmiljø blant alle gradsnivå. De involverte har selv beskrevet akkurat dette som veldig positivt i avhør og skriv fra vitner.

– Hvordan vurderer du at disse forholdene påvirker din troverdighet og tillit som leder og offiser i Forsvaret?

– Det må andre vurdere, og først og fremst Forsvaret som kjenner meg og saken best.

NRK har bedt om et intervju med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Viseadmiral Elisabeth Natvig svarer på vegne av Forsvaret. Hun karakteriserer sakene som seksuell trakassering.

– Uønsket seksuell oppmerksomhet er en del av seksuell trakassering. Det er det, og vi følger den vanlige lovgivningen og de reglene som er på det området, sier Natvig.

NRK spør Natvig om kjøreturen der obersten skal ha tatt på Caroline mot hennes vilje.

Elisabeth Natvig er sjef for Forsvarsstaben. Enheten som leder Forsvaret.

– Jeg har lest historien som dere har formidlet til meg, og hennes historie er ikke god å lese i det hele tatt. Og sånn skal vi ikke ha det i Forsvaret. Hverken kvinner eller menn skal oppleve slike ting i tjenesten.

– Hvorfor har denne mannen fortsatt tillit i Forsvaret?

– Jeg kan ikke gå inn på selve saken.

– Virker det som om denne mannen har fått de konsekvensene han bør få, gitt de historiene kvinnene forteller?

– I denne konkrete saken så er det gitt en reaksjon til vedkommende. Det er en ganske sterk reaksjon og jeg tror nok at vedkommende som har fått denne reaksjonen oppfatter det som alvorlig. Så jeg vil si at vi har tatt saken på alvor.

– Ble det vurdert å anmelde saken til politiet?

– Det kan jeg heller ikke gå inn på.

– Vil Forsvaret se på saken på nytt?

– Saken er sett på på nytt av vår interne revisjon. Den er grundig gjennomgått så per nå så har vi ingen intensjon om å åpne opp denne saken på nytt igjen.

Natvig bekrefter at mannen har personalansvar i dag.

– Hvorfor er han egnet til det, synes du?

– Det er jo noe av dette som vi nå på generell basis ser på. Hvilken konsekvens denne type saker skal ha for personellet senere, svarer Natvig.

Når det gjelder behandlingen av kvinnene, viser Natvig til en fersk rapport der Forsvaret vedgår at varslerne ikke har blitt ivaretatt godt nok.

– I denne saken, som i andre saker, så ser vi at vi ikke har vært flinke nok til å informere kvinnene som har varslet underveis i prosessen. Det kan vi bli bedre til.

Caroline og de andre kvinnene forklarte seg om obersten til militærpolitiet våren 2020.

Over to år senere har Forsvaret ikke informert dem om hva varslingen deres resulterte i.

Det er NRK som forteller dem at obersten har fått en advarsel, som skal makuleres etter juli 2022.

Saken vil ikke følge obersten videre. Det bekrefter også Forsvaret.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersens mantra om nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering har Caroline ikke lenger troen på.

– Det er ikke nulltoleranse hvis vi bare snur oss en annen vei.

Caroline sier det har opplevdes som viktig og meningsfullt å jobbe i Forsvaret, men at Forsvarets håndtering av varslingssaken har gjort henne utrygg.

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret – blant annet om varsling, om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet og helikopterskvadronsjefen som ble forsøkt presset ut av jobben sin.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.

LES MER: